Føler psykdom nesten har blitt en del av min identitet og frykter det å bli bedre

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er redd for  å miste oppfølging og fordi det er så mye verre å bli dårlig igjen hvis man først har blitt bra/bedre. Er medisinert.

Det som er trygt med å ikke bli bedre er at jeg vil fortsette å ha tett oppfølging. Jeg har sabotert egen behandling tidligere, men er stabil på medisiner nå og har ikke planer om å slutte. Det handler kanskje mer om at jeg ikke egentlig gjør noe selv for å forsøke å bli bedre.

Jeg er enig i det og jeg jobber med saken.

Anonymkode: 9e0af...3ff

Kanskje du heller burde søke om omsorgsbolig da om du vil ha oppfølging av helsevesenet hele livet og ikke klarer deg selv. Har du borderline? Jeg vet at mange som har savnet omsorgspersoner i barndommen kan bli avhengig av helsevesenet fordi det er de som gir en "omsorg" eller at man blir sett og hørt. 

Med mindre du har det bra nå så burde du kanskje finne ut av hvordan du skal komme deg ut av den onde spiralen. 

Anonymkode: 70776...2d4

[frosken]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg føler på mange måter at psykdom har nærmest blitt en del av identiteten min (da spesielt depresjon og sucidalitet, og nedstemthet når jeg ikke er deprimert). Dette gjør at jeg frykter det å bli bedre, noe som nok stopper tilfriskninsprosessen. Noen som kjenner seg igjen og/eller har råd om hva man kan gjøre med dette?

Anonymkode: 9e0af...3ff

Du forteller om en innsikt som er svært verdifull, og en mulig start på en modningsprosess som kan gjøre deg mindre avhengig av behandlere. Det er et fint tema å snakke om i terapi,-  og det er mange flere enn deg som har det sånn, hvorav noen velger å tematisere det selv - noe som alltid er en styrke.