Flaut å slite psykisk, hvordan få bort den følelsen?

[AnonymBruker]

Jeg sliter psykisk. Sliter med borderline 

Synes det er flaut å slite psykisk. For da er det på en måte noe galt med hodet mitt

Hadde ikke vært flaut å slite fysisk..

Og når jeg har vært innlagt i psykiatrien (har vært mye innlagt) så får jeg ingen blomster eller kort med god bedring på. Når jeg må sy på legevakten pågrunnav selvskading så skammer jeg meg.. 

 

Er det bare meg? Hvordan skal jeg få bort den følelsen? Jeg vet jo innerst inne at jeg ikke burde skamme meg. Det er en sykdom. Det er ikke min feil

Anonymkode: ab4c9...542

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sliter psykisk. Sliter med borderline 

Synes det er flaut å slite psykisk. For da er det på en måte noe galt med hodet mitt

Hadde ikke vært flaut å slite fysisk..

Og når jeg har vært innlagt i psykiatrien (har vært mye innlagt) så får jeg ingen blomster eller kort med god bedring på. Når jeg må sy på legevakten pågrunnav selvskading så skammer jeg meg.. 

 

Er det bare meg? Hvordan skal jeg få bort den følelsen? Jeg vet jo innerst inne at jeg ikke burde skamme meg. Det er en sykdom. Det er ikke min feil

Anonymkode: ab4c9...542

Å slite psykisk er det mange som gjør med ulike diagnoser, for meg er det dagligdags. Ser ikke noe flaut i det, når jeg begynte i psykiatrien tror jeg det gikk inn på min mor og far. det var litt tungt eller aksepterte de det med årene. 

Så jeg syns ikke du skal være flau over det, som du skriver er det en sykdom. 

[AnonymBruker]

Det er veldig synd at det er slik. At psykiske ting liksom anses som selvforskyldt eller at det er noe galt med en

Anonymkode: f3001...020

[Adeie]

Finner heller ikke noe flaut i det.

Alle har slitt psykisk, eller vil gjøre det i løpet av livet.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er flaut. Er ikke noe man forteller andre akkurat. Ikke kan man få kjæreste heller. 

Anonymkode: 679ac...ef2

[Adeie]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg syns det er flaut. Er ikke noe man forteller andre akkurat. Ikke kan man få kjæreste heller. 

Anonymkode: 679ac...ef2

Er bipolar. Alltid vært ærlig om det og aldri hatt problemer med å få kjærster. Og jeg er rimelig kresen.

[AnonymBruker]

15 minutes ago, Adeie said:

Er bipolar. Alltid vært ærlig om det og aldri hatt problemer med å få kjærster. Og jeg er rimelig kresen.

Bipolar er mer beregnet som en statusdiagnose. 

Anonymkode: 679ac...ef2

[AnonymBruker]

16 minutes ago, Adeie said:

Er bipolar. Alltid vært ærlig om det og aldri hatt problemer med å få kjærster. Og jeg er rimelig kresen.

Når man har bipolar så er den kun i periodene dine at du blir påvirket av den. Kun depresjon eller høyt stemningsleie. Ellers er det helt vanlig. Mens andre diagnoser er mer gjennomgripende i hverdagene og i hele personligheten. 

Anonymkode: 679ac...ef2

[emilie321]

stjernestøv skrev (8 timer siden):

Å slite psykisk er det mange som gjør med ulike diagnoser, for meg er det dagligdags. Ser ikke noe flaut i det, når jeg begynte i psykiatrien tror jeg det gikk inn på min mor og far. det var litt tungt eller aksepterte de det med årene. 

Så jeg syns ikke du skal være flau over det, som du skriver er det en sykdom. 

Noen ganger synes jeg det er flaut mens andre ganger tenker jeg at dette ikke er min skyld. Derimot så var det veldig ille for foreldrene mine, da jeg ble innlagt første gang. Og det forble ille, spesielt for min far. 

 

[Adeie]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Bipolar er mer beregnet som en statusdiagnose. 

Anonymkode: 679ac...ef2

 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Når man har bipolar så er den kun i periodene dine at du blir påvirket av den. Kun depresjon eller høyt stemningsleie. Ellers er det helt vanlig. Mens andre diagnoser er mer gjennomgripende i hverdagene og i hele personligheten. 

Anonymkode: 679ac...ef2

Med bipolar følger angst. Ble seksuelt misbrukt som barn, ga ptsd så klart, som igjen gjorde sex problematisk.

Ikke noe status å være psykisk syk, jeg er 50 år. Ingen snakket om slikt da jeg var ung. 

Det dere gjør her er å fortelle mennesker med 1 diagnose at deres diagnose ikke er så farlig, dere lider mer enn alle med bipolar. Ikke ett greit syn. 

 

Endret i går, 09:43 av Adeie

[stjernestøv]

emilie321 skrev (20 minutter siden):

Noen ganger synes jeg det er flaut mens andre ganger tenker jeg at dette ikke er min skyld. Derimot så var det veldig ille for foreldrene mine, da jeg ble innlagt første gang. Og det forble ille, spesielt for min far. 

 

Ok. Ja det var spesielt ille for min far og da jeg ble innlagt, han hadde ikke tro på psykiske lidelser men alle barna fikk det. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Når man har bipolar så er den kun i periodene dine at du blir påvirket av den. Kun depresjon eller høyt stemningsleie. Ellers er det helt vanlig. Mens andre diagnoser er mer gjennomgripende i hverdagene og i hele personligheten. 

Anonymkode: 679ac...ef2

Syns mine venner med bp sliter veldig mye, ja de kan ha gode perioder men de varer ikke lenge. 

[AnonymBruker]

Det å slite psykisk er jo også fysisk. Det er jo noe som ikke fungerer slik det skal i hjernen, og hjernen er et fysisk organ.

Anonymkode: f170b...b5a

[AnonymBruker]

56 minutes ago, Adeie said:

 

Med bipolar følger angst. Ble seksuelt misbrukt som barn, ga ptsd så klart, som igjen gjorde sex problematisk.

Ikke noe status å være psykisk syk, jeg er 50 år. Ingen snakket om slikt da jeg var ung. 

Det dere gjør her er å fortelle mennesker med 1 diagnose at deres diagnose ikke er så farlig, dere lider mer enn alle med bipolar. Ikke ett greit syn. 

 

Bipolar er fortsatt en diagnose som man kun har symptomer på i perioder. 

Anonymkode: 679ac...ef2

[Adeie]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bipolar er fortsatt en diagnose som man kun har symptomer på i perioder. 

Anonymkode: 679ac...ef2

Man har ikke kun det. Tror du virkelig det ikke setter spor i hverdagslivet? Da kan jeg fortelle deg at det er en sykdom Man sliter med hver dag. 

[AnonymBruker]

Adeie skrev (28 minutter siden):

Man har ikke kun det. Tror du virkelig det ikke setter spor i hverdagslivet? Da kan jeg fortelle deg at det er en sykdom Man sliter med hver dag. 

På hvilken måte sliter man med det hver dag? 

Anonymkode: cd050...4f6

[frosken]

Adeie skrev (1 time siden):

 

Med bipolar følger angst. Ble seksuelt misbrukt som barn, ga ptsd så klart, som igjen gjorde sex problematisk.

Ikke noe status å være psykisk syk, jeg er 50 år. Ingen snakket om slikt da jeg var ung. 

Det dere gjør her er å fortelle mennesker med 1 diagnose at deres diagnose ikke er så farlig, dere lider mer enn alle med bipolar. Ikke ett greit syn. 

 

Forskere har undersøkt ulike sykdommers prestisje ved å be ulike typer helsepersonell rangere ulike sykdommer. Psykiske lidelser generelt scorer veldig lavt, mens hjerteinfarkt, hjernesvulst og leukemi ble rangert høyest.  Også blant de psykiske lidelsene finnes det et slags prestisje-hierarki, og her ligger bipolar lidelse høyt på skalaen og eupf lavt. Dette betyr ikke at pasientene synes gir status å være psykisk syk, - rangeringen handler om hvordan helsepersonell, og noen andre grupper, ser på ulike sykdommer. 

[Sokk]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Bipolar er fortsatt en diagnose som man kun har symptomer på i perioder. 

Anonymkode: 679ac...ef2

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

På hvilken måte sliter man med det hver dag? 

Anonymkode: cd050...4f6

Det går an å ha restsymptomer mellom episoder, små oppbluss som ikke blir til fulle episoder og det er også vanlig med komorbide lidelser.

I tillegg er det nødvendig å ta medisiner hver dag og håndtere evt bivirkninger av det, tilpasse livsstilen og være obs på mulige triggere.

Det er individuelle variasjoner, men det er ikke nødvendigvis sånn at man bare kan glemme diagnosen og opplever å være 100% frisk mellom episoder.

Stigmaet som følger med en psykiatrisk diagnose bærer man også med seg mellom episoder. 

[Adeie]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

På hvilken måte sliter man med det hver dag? 

Anonymkode: cd050...4f6

Søvn, angst, må ta hensyn til alt man gjør slik man ikke får ett nytt utbrudd. Hukommelsen og konsentrasjon blir dårligere. Kroppen blir utslitt. Man lever på nåler. 

Jeg har blitt ett annet menneske etter flere år med utbrudd. Hele den jeg var er borte og jeg har måtte lære meg en annen måte å leve på og med sykdommen. 

Må nevnes familien også. De går å er redde for nye episoder. Det at man gjør at andre lider er ikke akkurat gøy å leve med.

Nå velger jeg å leve det livet jeg kan leve så godt som mulig. 

 

 

 

 

Endret i går, 11:18 av Adeie

[Adeie]

frosken skrev (6 minutter siden):

Forskere har undersøkt ulike sykdommers prestisje ved å be ulike typer helsepersonell rangere ulike sykdommer. Psykiske lidelser generelt scorer veldig lavt, mens hjerteinfarkt, hjernesvulst og leukemi ble rangert høyest.  Også blant de psykiske lidelsene finnes det et slags prestisje-hierarki, og her ligger bipolar lidelse høyt på skalaen og eupf lavt. Dette betyr ikke at pasientene synes gir status å være psykisk syk, - rangeringen handler om hvordan helsepersonell, og noen andre grupper, ser på ulike sykdommer. 

Det betyr da ikke det er en status sykdom. 

Bare det å si det gir status å ha en psykisk lidelse blir feil.