Plagsomme paranoide tanker og følelser

[Vendi]

Det er så irriterende og slitsomt at jeg skal få sånne dupper med "paranoia". Og jeg lurer på hvorfor det blir sånn når jeg tar medisiner? Jeg er redd, og det går ilinger gjennom kroppen og jeg svetter i hendene av nervøsitet.

[ISW]

Sånn jeg forstår det, er disse anfallene dine, selv om de er utrolig vonde og ubehagelige, av kort varighet.

Du bruker jo paliperidon i dag som medisin. Her har nok du og legen din valgt en medisin som balanserer en OK effekt, brukbart med relativt fravær av plager som vektøkning. Men, det er det som er litt kjedelig med AP - ofte er det en ganske klar korrelasjon mellom effekt og vektøkning, som beror på reseptorene medisinene påvirker. Som konklusjon: Risperidon/paliperidon er ikke alltid like effektiv som Zyprexa og Leponex. Men den er snillere mht. vektøkning.

Jeg tror løsningen på dette er psykologisk eller med psykoedukasjon. Lære deg å mestre disse episodene, og også skjønne at de går over. De går alltid over, selv om det ikke føles sånn. Kanskje du kunne fått en behovsmedisin når det står på som verst også?

God bedring

[Vendi]

ISW skrev (18 timer siden):

Sånn jeg forstår det, er disse anfallene dine, selv om de er utrolig vonde og ubehagelige, av kort varighet.

Du bruker jo paliperidon i dag som medisin. Her har nok du og legen din valgt en medisin som balanserer en OK effekt, brukbart med relativt fravær av plager som vektøkning. Men, det er det som er litt kjedelig med AP - ofte er det en ganske klar korrelasjon mellom effekt og vektøkning, som beror på reseptorene medisinene påvirker. Som konklusjon: Risperidon/paliperidon er ikke alltid like effektiv som Zyprexa og Leponex. Men den er snillere mht. vektøkning.

Jeg tror løsningen på dette er psykologisk eller med psykoedukasjon. Lære deg å mestre disse episodene, og også skjønne at de går over. De går alltid over, selv om det ikke føles sånn. Kanskje du kunne fått en behovsmedisin når det står på som verst også?

God bedring

Takk for svar

Ja, jeg får jo anfall av ulike symptomer støtt og stadig. Jeg må nok bare innse at det alltid vil være restsymptomer av et eller annet slag. Kan ikke forvente å være helt symptomfri på noe område. Og så må jeg lære meg å mestre slike episoder og skjønne at de går over, som du sier. 

Når det gjelder behovsmedisin så aner jeg ikke hva som vil være et riktig valg. Det må jo legen vurdere så klart, men umiddelbart tenker jeg på Quetiapin i små doser. Jeg har tidligere fått det mot angst/uro, og også som søvnhjelp. Saken er imidlertid nå at han ikke vil jeg skal ta Q mer fordi han ikke vil jeg skal ta flere enn ett AP. Jeg tenker også på benzo, men han er svært restriktiv med det også. Så da vet jeg ikke, men skal ta det opp med han. Det dumme er at han ikke er så tilgjengelig lenger. Skal ikke tilbake til han før i juni, og da blir det tre måneder siden siste kontakt. Det som er enda dummere er at jeg ikke noen gang har hatt en og samme lege over tid. Det er maks ett år i slengen, og alle har sine meninger og tolkninger og løsninger på ting som gjelder meg. 

Jeg føler meg veldig rådvill og hjelpeløs til tider, men jeg får som alle andre bare gjøre det beste ut av det.