Har jeg sosial angst?

[AnonymBruker]

Jeg har gått i behandling hos mange forskjellige behandlere (psyk sykepleier, psykolog og psykiatere) siste 10 år. Ingen av de har nevnt noe om sosial angst før nå. For da jeg snakket med behandler om hvordan jeg føler det er ubehagelig å møte på folk i borettslaget ute og i trappene inne og å handle på butikken så sa han at det hørtes ut som sosial angst, at det ikke var sikkert jeg hadde diagnosen men at jeg definitivt i alle fall hadde trekk. 

Det jeg synes er mest ubehagelig er at jeg bryr meg veldig om hva andre tenker om meg, er redd for å si hei først og møte blikket til folk, tenker kanskje hva om de egentlig ikke sier hei til meg men noen bak meg, hva om de tenker jeg er merkelig/rar/etc. Og i forhold til butikken så handler jeg alltid i selvsjekkut fordi jeg synes det er så stressende å handle i vanlig kasse (der de ansatte står). Tenker på at de tenker ting om det jeg kjøper osv. 

Varierer hvor påvirket jeg blir av det, noen gang kan jeg tenke mye på det mens andre ganger klarer jeg å la det ligge etter å ha tenkt litt på det.

Hva tror dere? Er dette sosial angst?
Kan det virkelig være at alle de andre behandlerne jeg har hatt før har oversett angst som diagnose og at jeg faktisk har den diagnosen? Eller er det mer sannsynlig at behandler jeg har nå ikke har rett og at jeg ikke har sosial angst?

Anonymkode: 392ff...35b

[AnonymBruker]

En annen ting er at jeg synes det er ubehagelig å snakke med kollegane mine på jobb, selv om jeg har jobbet der i 3 år nå. Føler jeg er sosialt klønete og at jeg nesten sliter litt med å fysisk snakke. Virker som at jeg ikke blir vandt med ting liksom.

Anonymkode: 392ff...35b

[Everybody]

Du burde prøve SSRI eller SNRI. Da blir man mye mindre selvopptatt og slutter å tro at folk tenker så mye om en. Har du prøvd noen medisiner før?

[nachnoo]

Ja, du har nok det. 

[AnonymBruker]

Everybody skrev (12 timer siden):

Du burde prøve SSRI eller SNRI. Da blir man mye mindre selvopptatt og slutter å tro at folk tenker så mye om en. Har du prøvd noen medisiner før?

Jeg har forsøkt forskjellige antidepressiva pga jeg har slitt med depresjon. Bl.a zoloft, remeron også bruker jeg wellbutrin nå.

nachnoo skrev (12 timer siden):

Ja, du har nok det. 

Er det ikke rart at ingen av mine tidligere behandlere har sagt noe om det da? 

Anonymkode: 392ff...35b

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er det ikke rart at ingen av mine tidligere behandlere har sagt noe om det da?

Jo, det er svært rart.

Hva er det dere har behandlet i disse 10 årene?

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 minutt siden):

Jo, det er svært rart.

Hva er det dere har behandlet i disse 10 årene?

Mulig de bare har tenkt at det ikke er ille nok til at jeg kan få diagnosen sosial angst? 

For det meste suicidalitet og også depresjon i perioder.

Anonymkode: 392ff...35b

[Everybody]

Noen som er enige med at sosial angst i enkelte tilfeller kan minne om narsissisme? Man blir ekstremt selvopptatt og tror alt handler om en selv og tror at andre tenker på en til en hver tid.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 minutt siden):

Noen som er enige med at sosial angst i enkelte tilfeller kan minne om narsissisme? Man blir ekstremt selvopptatt og tror alt handler om en selv og tror at andre tenker på en til en hver tid.

Så du tror jeg er narsissist? 

Anonymkode: 392ff...35b

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så du tror jeg er narsissist? 

Anonymkode: 392ff...35b

Nei, jeg bare tenker at det i enkelte tilfeller kan minne om narsissisme. Det betyr ikke at man er narsissist.

[nachnoo]

Everybody skrev (1 time siden):

Noen som er enige med at sosial angst i enkelte tilfeller kan minne om narsissisme? Man blir ekstremt selvopptatt og tror alt handler om en selv og tror at andre tenker på en til en hver tid.

Det har jeg aldri tenkt. Derimot minner alvorlige tilstander om paranoia. 

[Vhanja]

Everybody skrev (9 timer siden):

Noen som er enige med at sosial angst i enkelte tilfeller kan minne om narsissisme? Man blir ekstremt selvopptatt og tror alt handler om en selv og tror at andre tenker på en til en hver tid.

Ikke narsissisme, men jeg har merket at en del psykiske utfordringer kan gjøre at man blir veldig selvopptatt. Man blir ganske låst i eget hode og tror noen ganger at man spiller en større rolle i andres hode enn man gjør. F.eks gruble lenge over om noen syntes man sa eller gjorde noe teit sist man var i butikken, når faktum er at de som var der i butikken har glemt deg for lenge siden.

[janmon]

Jeg synes at det er bemerkelsesverdig at ingen fanget opp at du har sosial angst. Men slik er det dessverre i vårt helsevesen. Vi som har en overaktiv stressnerve som styrer det autonome nervesystemet, får sjelden adekvat hjelp. Her er en artikkel om fenomenet: Cora Sandel – Alberte og Rødmingen – Historie og kunst i Nordland

[AnonymBruker]

janmon skrev (1 time siden):

Jeg synes at det er bemerkelsesverdig at ingen fanget opp at du har sosial angst. Men slik er det dessverre i vårt helsevesen. Vi som har en overaktiv stressnerve som styrer det autonome nervesystemet, får sjelden adekvat hjelp. Her er en artikkel om fenomenet: Cora Sandel – Alberte og Rødmingen – Historie og kunst i Nordland

Det kan jo hende jeg ikke har sosial angst da? For så vidt jeg har forstått må man ha et visst funksjonsfall for at man skal få en diagnose? F.eks at man ikke klarer gå på butikken pga angsten. Men jeg klarer jo det jeg må.

Anonymkode: 392ff...35b

[AnonymBruker]

Dette kan også være autisme

Anonymkode: f09b7...22d

[Anonymos]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det kan jo hende jeg ikke har sosial angst da? For så vidt jeg har forstått må man ha et visst funksjonsfall for at man skal få en diagnose? F.eks at man ikke klarer gå på butikken pga angsten. Men jeg klarer jo det jeg må.

Anonymkode: 392ff...35b

Sosial angst kan arte seg på utallige måter. Noen sliter i relasjoner, spesielt i nære, men har ingen problemer med å gå på butikken/i offentlige rom. Andre lever i et godt ekteskap og har barn, gode venner osv, men tør ikke gå i butikken. 

Ifht om du har sosial angst eller ikke syns jeg det kan være nyttig å tenke på sosial engstelse som et spekter. Jeg har brukt mye tid på å gruble og analysere alle aspekter ved livet mitt for å finne ut om jeg falt innenfor eller utenfor kategorien "sosial angst". Denne grublingen ble slitsomt og nesten tvangsmessig etterhvert, og ganske uhensiktsmessig, så jeg ble rådet til å jeller se på det som at jeg har generelt sett har en del sosial engstelse ved meg og at det påvirker livet mitt på de og de måtene. Om det oppfyller kriteriene for å få diagnosen "sosial angst" ble etterhvert rivende likegyldig, det viktige var å bli kjent med hvordan denne sosiale engstelsen påvirker meg og hvordan jeg kan jobbe med å redusere den.