Kan det tenkes jeg kjenner mer virkning av lamictal når jeg går opp i dose?

[Den forsvunne diamanten]

Jeg går nå på 100mg skal trappe opp til 150mg denne uken. Psykiateren ringte og spurte om jeg følte noe virkning, og det gjorde jeg jo egt ikke. Livet er veldig fint nå og jeg gjør livstils endringer som gjør ting lettere. Men jeg har opplevd kanskje en gang i uka at jeg får en slags mikroskopisk depresjon. Der jeg plutselig blir veldig tungsinnt, nesten suicidal og vil liksom bare flå av meg huden.
 

Det varer kanskje et kvarter eller en halvtime men fortsatt ekkelt og må minne meg på at dette går over og at jeg ikke er deprimert. Jeg bare tenkte at det  kanskje er et tegn på at lamictal ikke fungerer? Men så vet jeg jo ikke hva som er friskt og ikke, så er litt usikker på om de mirkodepresjonene som kommer fra løse luften er normale følelser eller en del av sykdomsbildet mitt. Så lurer bare på om det er for tidlig å si på den dosen, eller om det jeg opplever er friskt.

[AnonymBruker]

Tror faktisk det er rimelig normalt å få slike anfall av "livet er ikke verdt å leve". 

Men 100mg er lite uansett. 

Anonymkode: 60bb5...0ac

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror faktisk det er rimelig normalt å få slike anfall av "livet er ikke verdt å leve". 

Men 100mg er lite uansett. 

Anonymkode: 60bb5...0ac

Ok, skjønner ja det er bare ikke alltid lett å vite hva som er friskt og ikke😂 takk for svar!

[Vendi]

Den forsvunne diamanten skrev (25 minutter siden):

Jeg går nå på 100mg skal trappe opp til 150mg denne uken. Psykiateren ringte og spurte om jeg følte noe virkning, og det gjorde jeg jo egt ikke. Livet er veldig fint nå og jeg gjør livstils endringer som gjør ting lettere. Men jeg har opplevd kanskje en gang i uka at jeg får en slags mikroskopisk depresjon. Der jeg plutselig blir veldig tungsinnt, nesten suicidal og vil liksom bare flå av meg huden.
 

Det varer kanskje et kvarter eller en halvtime men fortsatt ekkelt og må minne meg på at dette går over og at jeg ikke er deprimert. Jeg bare tenkte at det  kanskje er et tegn på at lamictal ikke fungerer? Men så vet jeg jo ikke hva som er friskt og ikke, så er litt usikker på om de mirkodepresjonene som kommer fra løse luften er normale følelser eller en del av sykdomsbildet mitt. Så lurer bare på om det er for tidlig å si på den dosen, eller om det jeg opplever er friskt.

Nå er ikke jeg noen lege, men det du beskriver vil ikke jeg anse som friskt. Tror ikke friske mennesker har det på den måten. Jeg kjenner meg litt igjen i det, bare at hos meg varer det litt lengre. Det hjalp å øke Lamictal. 

Endret 8. mai av Vendi

[nachnoo]

Du må først få tid til å komme opp i ny steady state før du kan forvente bedring. 

[AnonymBruker]

Vendi skrev (15 minutter siden):

Nå er ikke jeg noen lege, men det du beskriver vil ikke jeg anse som friskt. Tror ikke friske mennesker har det på den måten. Jeg kjenner meg litt igjen i det, bare at hos meg varer det litt lengre. Det hjalp å øke Lamictal. 

Tror faktisk det er rimelig vanlig å få slike panikkanfall. Ett liv er faktisk ikke barebare selv for de friske. 

Når man vet at det er ett anfall og man ikke vil agere på det, så anser i såfall jeg det som normalt. 

Anonymkode: 60bb5...0ac

[Vendi]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror faktisk det er rimelig vanlig å få slike panikkanfall. Ett liv er faktisk ikke barebare selv for de friske. 

Når man vet at det er ett anfall og man ikke vil agere på det, så anser i såfall jeg det som normalt. 

Anonymkode: 60bb5...0ac

Panikkanfall? Kan ikke se noe som tyder på det i det ts forteller? 

[AnonymBruker]

Vendi skrev (8 minutter siden):

Panikkanfall? Kan ikke se noe som tyder på det i det ts forteller? 

Det TS beskriver er for meg ett anfall av panikk. Er helt jævlig, men går over i løpet av 1 times tid. Så lenge det ikke er vedvarende så er det for meg, slik livet er. 

Har forøvrig slike flere ganger i uka, men er en livsnyter resten av tiden. Så da er jeg en livsnyter med anfall av panikk.

 

Anonymkode: 60bb5...0ac

[Vendi]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det TS beskriver er for meg ett anfall av panikk. Er helt jævlig, men går over i løpet av 1 times tid. Så lenge det ikke er vedvarende så er det for meg, slik livet er. 

Har forøvrig slike flere ganger i uka, men er en livsnyter resten av tiden. Så da er jeg en livsnyter med anfall av panikk.

 

Anonymkode: 60bb5...0ac

Hun beskriver mikrodepresjoner. Men gidder ikke å krangle med deg om dette. 

[Glitter]

Funnet ut hva som trigger disse anfallene? 

På meg kommer slikt uten konkret grunn slik jeg "analyserer" meg selv. Men kan være lurt å kjenne på om noe konkret trigger deg. 

[AnonymBruker]

Vendi skrev (3 minutter siden):

Hun beskriver mikrodepresjoner. Men gidder ikke å krangle med deg om dette. 

Er ikke enig i det. Men helt greit å la være å krangle om det da det ikke er noe vi kan bestemme. 

Går det greit for TS så er det slik det er. Noen ting må man faktisk godta bare er slik. Tror ingen er 100% fri for depressive tanker. Tror de fleste tenker at livet er ett ork innimellom og ikke ser vitsen. Og det er jo ikke ett problem før man ikke innser det det er en midlertidig tanke.

Tenker at ofte lager vi problemer ut av hva som er normale reaksjoner

 

 

 

Anonymkode: 60bb5...0ac

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er ikke enig i det. Men helt greit å la være å krangle om det da det ikke er noe vi kan bestemme. 

Går det greit for TS så er det slik det er. Noen ting må man faktisk godta bare er slik. Tror ingen er 100% fri for depressive tanker. Tror de fleste tenker at livet er ett ork innimellom og ikke ser vitsen. Og det er jo ikke ett problem før man ikke innser det det er en midlertidig tanke.

Tenker at ofte lager vi problemer ut av hva som er normale reaksjoner

 

 

 

Anonymkode: 60bb5...0ac

Men er det normalt å få slike anfall hver uke hvis man er frisk? 

Jeg vet ikke, men det er jo noe å tenke på. Før da jeg var friskere så hadde jeg ikke slike anfall. Selv ikke da livet bestod av så mange krav som barn, jobb, utdanning, forhold til eksen, tid til venner, tid til trening, hund og husarbeid. Slik hadde jeg det i mange år. Inkludert påkjenninen med å leve i et forhold med psykisk vold. Var deprimert I perioder, men måtte bare kjøre på. Selv da hadde jeg ikke slike korte nedturer. 

Endret 8. mai av Glitter

[Sokk]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er ikke enig i det. Men helt greit å la være å krangle om det da det ikke er noe vi kan bestemme. 

Går det greit for TS så er det slik det er. Noen ting må man faktisk godta bare er slik. Tror ingen er 100% fri for depressive tanker. Tror de fleste tenker at livet er ett ork innimellom og ikke ser vitsen. Og det er jo ikke ett problem før man ikke innser det det er en midlertidig tanke.

Tenker at ofte lager vi problemer ut av hva som er normale reaksjoner

 

 

 

Anonymkode: 60bb5...0ac

Jeg har normalt ikke slike reaksjoner. Jeg vil ikke ofte «flå av meg huden».

Siden TS har en diagnose hvor denne typen opplevelser og følelser kan være en del av sykdomsbildet, tenker jeg man som utgangspunkt bør anse det som relevant i sykdomsbildet. Det er ikke noe jeg umiddelbart ville avfeid som normalt og ikke en del av sykdomsbildet. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Men er det normalt å få slike anfall hver uke hvis man er frisk? 

Jeg vet ikke, men det er jo noe å tenke på. Før da jeg var friskere så hadde jeg ikke slike anfall. Selv ikke da livet bestod av så mange krav som barn, jobb, utdanning, forhold til eksen, tid til venner, tid til trening, hund og husarbeid. Var deprimert I perioder, men måtte bare kjøre på. Selv da hadde jeg ikkr slike korte nedturer. 

Alltid hatt slike og vet at mange jeg kjenner føler på den håpløsheten innimellom. Så lenge den ikke er en vedvarende følelse,  men noe som varer kort tid, så tror jeg nok fler enn man aner har det slik.

Man går ikke ut med det at man hadde 1 time med tanker om at man ikke orket mer til hvem som helst.

Selv har jeg en diagnose, men alt jeg føler er ikke en del av den diagnosen.

Er livet tøft for deg, hvorfor tror du at andre har dwt så mye lettere. Spesielt yngre individer sliter i nimell8m helt uten at det er en diagnose. Man lærer mye i løpet av ett liv, at det til tider er tøft, er en av de tingene man lærer.

Føler mange lager flere problemer enn det faktisk er.

Anonymkode: 60bb5...0ac

[AnonymBruker]

Sokk skrev (1 minutt siden):

Jeg har normalt ikke slike reaksjoner. Jeg vil ikke ofte «flå av meg huden».

Siden TS har en diagnose hvor denne typen opplevelser og følelser kan være en del av sykdomsbildet, tenker jeg man som utgangspunkt bør anse det som relevant i sykdomsbildet. Det er ikke noe jeg umiddelbart ville avfeid som normalt og ikke en del av sykdomsbildet. 

Er der jeg mener det blir feil. Alt har ikke med lidelsen man har å gjøre. Noenting har mange.

Klart TS bør ta dette opp med behandler, men er det ikke ett problem utover de 30 min, ja da vil jeg avfeid det som ett ikkeproblem. At man tror mennesker flest går rundt uten negative tanker er for meg meget merkelig.

Anonymkode: 60bb5...0ac

[Sokk]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Klart TS bør ta dette opp med behandler

Nettopp. Da er vi enige om det.

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det TS beskriver er for meg ett anfall av panikk. Er helt jævlig, men går over i løpet av 1 times tid. Så lenge det ikke er vedvarende så er det for meg, slik livet er. 

Har forøvrig slike flere ganger i uka, men er en livsnyter resten av tiden. Så da er jeg en livsnyter med anfall av panikk.

 

Anonymkode: 60bb5...0ac

Jeg føler i alle fall at det ikke er panikk men mer tristhetsanfall. Som om jeg har et ekstremt stort savn for noe som ikke er der.

[Den forsvunne diamanten]

Vendi skrev (37 minutter siden):

Hun beskriver mikrodepresjoner. Men gidder ikke å krangle med deg om dette. 

Ja! Du har forstått meg riktig!

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Er ikke enig i det. Men helt greit å la være å krangle om det da det ikke er noe vi kan bestemme. 

Går det greit for TS så er det slik det er. Noen ting må man faktisk godta bare er slik. Tror ingen er 100% fri for depressive tanker. Tror de fleste tenker at livet er ett ork innimellom og ikke ser vitsen. Og det er jo ikke ett problem før man ikke innser det det er en midlertidig tanke.

Tenker at ofte lager vi problemer ut av hva som er normale reaksjoner

 

 

 

Anonymkode: 60bb5...0ac

Det føles i alle fall ikke som panikk for meg, men kan godt hende det er helt normalt altså.

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Alltid hatt slike og vet at mange jeg kjenner føler på den håpløsheten innimellom. Så lenge den ikke er en vedvarende følelse,  men noe som varer kort tid, så tror jeg nok fler enn man aner har det slik.

Man går ikke ut med det at man hadde 1 time med tanker om at man ikke orket mer til hvem som helst.

Selv har jeg en diagnose, men alt jeg føler er ikke en del av den diagnosen.

Er livet tøft for deg, hvorfor tror du at andre har dwt så mye lettere. Spesielt yngre individer sliter i nimell8m helt uten at det er en diagnose. Man lærer mye i løpet av ett liv, at det til tider er tøft, er en av de tingene man lærer.

Føler mange lager flere problemer enn det faktisk er.

Anonymkode: 60bb5...0ac

Jeg tenker ikke at alle har det så lettere enn meg. Men var mer spørsmål om det jeg opplever er sykdom som ikke man normalt ikke opplever da. Vanlig betyr ikke lett, det vet jeg jo selv fra sorg og andre normale vonde følelser jeg har hatt. Men jeg blir jo litt usikker når jeg føler noe så dystert å intenst som kommer ut av det blå.