AnonymBruker Skrevet 8. mai Skrevet 8. mai ... jeg reagerte rart.... Jeg og moren min sto inne i en butikk og jeg hørte stemmen til psykologen før jeg så henne. Så jeg snudde meg. Og da hun kom lenger inn i butikken slik at hun så meg så smilte jeg til henne, hun smilte tilbake og sa stille "hei". Men jeg ble så overrasket at jeg ikke sa hei tilbake, bare snudde meg tilbake til moren min (som sto med ryggen til). Jeg angrer skikkelig. For hvis jeg hadde sagt hei tilbake så kanskje hun hadde kommet bort og vi kunne hatt en lengre samtale? Anonymkode: 13b14...703 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. mai Skrevet 9. mai AnonymBruker skrev (11 timer siden): For hvis jeg hadde sagt hei tilbake så kanskje hun hadde kommet bort og vi kunne hatt en lengre samtale? Nei. En psykolog er profesjonell i slike settinger, og det er ikke naturlig å stoppe opp og «ha en lengre samtale» med pasienter. De er også vant til at pasienter kan bli overrasket og reagere slik du gjorde og tar det ikke personlig. Anonymkode: 5a6e4...232 1 Siter
Lillemus Skrevet 9. mai Skrevet 9. mai AnonymBruker skrev (13 timer siden): ... jeg reagerte rart.... Jeg og moren min sto inne i en butikk og jeg hørte stemmen til psykologen før jeg så henne. Så jeg snudde meg. Og da hun kom lenger inn i butikken slik at hun så meg så smilte jeg til henne, hun smilte tilbake og sa stille "hei". Men jeg ble så overrasket at jeg ikke sa hei tilbake, bare snudde meg tilbake til moren min (som sto med ryggen til). Jeg angrer skikkelig. For hvis jeg hadde sagt hei tilbake så kanskje hun hadde kommet bort og vi kunne hatt en lengre samtale? Anonymkode: 13b14...703 Behandlere starter ikke en samtale med sine klienter i det offentlige rom, det må i så fall være på klientens initiativ. Det er jo mange som ikke vil at andre skal vite at de går til en eller annen form for behandling. 1 Siter
Eva Sofie Skrevet 10. mai Skrevet 10. mai AnonymBruker skrev (På 8.5.2025 den 22.20): Men jeg ble så overrasket at jeg ikke sa hei tilbake, bare snudde meg tilbake til moren min (som sto med ryggen til). Jeg angrer skikkelig. For hvis jeg hadde sagt hei tilbake så kanskje hun hadde kommet bort og vi kunne hatt en lengre samtale? Anonymkode: 13b14...703 Det høres ut som at du hadde en bra relasjon til terapeuten din. Fikk du god hjelp av å gå til henne? Men om du tenker deg om både to og tre ganger, ville du egentlig hatt en lengre samtale med din tidligere terapeut i det offentlige rom mens din mor var til stede? Var det viktig for deg at din mor ikke så psykologen? Du skriver at din mor ikke oppdaget henne, men godt mulig at det ikke har noen betydning. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.