AnonymBruker Skrevet 9. mai Skrevet 9. mai Jeg sliter med relasjoner. Har ingen venner fordi jeg er unnvikende osv (flere grunner til dette). Har nå lyst til å få venne relasjoner til andre, men føler jeg trenger hjelp til å takle det/klare det. Er det en sak for DPS eller? Anonymkode: 06dad...ec8 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. mai Skrevet 9. mai AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Nei. Anonymkode: b9b92...592 Andre steder man kan få hjelp til det da? Anonymkode: 06dad...ec8 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. mai Skrevet 9. mai AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Andre steder man kan få hjelp til det da? Anonymkode: 06dad...ec8 Tenker at du finner mange tips på Internett. Skal slike ting få hjelp av offentlig helsevesen så får ikke de som er psyke hjelp. Anonymkode: b9b92...592 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. mai Skrevet 9. mai AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Tenker at du finner mange tips på Internett. Skal slike ting få hjelp av offentlig helsevesen så får ikke de som er psyke hjelp. Anonymkode: b9b92...592 Jeg har allerede forsøkt i mange år uten å lykkes... Anonymkode: 06dad...ec8 0 Siter
Den forsvunne diamanten Skrevet 9. mai Skrevet 9. mai Tenker det er noe som må bli bestemt av helsepersonell og selv de kan ha feil av og til❤️ 2 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. mai Skrevet 9. mai Det er sikkert en mulighet å gå privat? Må jo være en psykolog ett sted med interesse for dette? Kanskje også avtalespesialist. Nå vet ikke jeg hva som kreves. Men tror kanskje ikke DPS er rette instans.. Anonymkode: a717d...2b3 0 Siter
Sokk Skrevet 9. mai Skrevet 9. mai AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Det er sikkert en mulighet å gå privat? Må jo være en psykolog ett sted med interesse for dette? Kanskje også avtalespesialist. Nå vet ikke jeg hva som kreves. Men tror kanskje ikke DPS er rette instans.. Anonymkode: a717d...2b3 Avtalespesialister har nå felles henvisningsmottak med DPS og felles kriterier (prioriteringsveilederen). https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/psykisk-helsevern-for-voksne 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. mai Skrevet 9. mai AnonymBruker skrev (4 timer siden): Tenker at du finner mange tips på Internett. Skal slike ting få hjelp av offentlig helsevesen så får ikke de som er psyke hjelp. Anonymkode: b9b92...592 Er man ikke psyk når man har slike problemer? Anonymkode: e9a2f...a85 1 Siter
Eva Sofie Skrevet 10. mai Skrevet 10. mai AnonymBruker skrev (12 timer siden): Jeg sliter med relasjoner. Har ingen venner fordi jeg er unnvikende osv (flere grunner til dette). Har nå lyst til å få venne relasjoner til andre, men føler jeg trenger hjelp til å takle det/klare det. Er det en sak for DPS eller? Anonymkode: 06dad...ec8 Jeg synes du skal ta det opp med legen din. Vær mest mulig ærlig på hva du strever med og hva du tenker at bakgrunnen kan være (jf. uthevet tekst i sitatet). Dette kan fagfolk svare på bedre enn tilfeldige på nett ut ifra noen setninger over et forum. AnonymBruker skrev (12 timer siden): Skal slike ting få hjelp av offentlig helsevesen så får ikke de som er psyke hjelp. Anonymkode: b9b92...592 Ja, du har i prinsippet rett, men jeg merket meg at TS skrev "flere grunner til dette". 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. mai Skrevet 10. mai 23 hours ago, AnonymBruker said: Tenker at du finner mange tips på Internett. Skal slike ting få hjelp av offentlig helsevesen så får ikke de som er psyke hjelp. Anonymkode: b9b92...592 Å hva mener så du at regnes som psykiske psyke da? Du mener vel at kun de som selvskader eller de som er "suicidale" med haugevis av halvhjerta "selvmordsforsøk" er psyke nok. Men der tar du feil. Det er de som har et stort funksjonsfall og ikke fungerer på forskjellige områder i livet som f. Eks ts ikke gjør med det sosiale som faktisk trenger hjelp. Anonymkode: 0d7f9...f78 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. mai Skrevet 10. mai AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Å hva mener så du at regnes som psykiske psyke da? Du mener vel at kun de som selvskader eller de som er "suicidale" med haugevis av halvhjerta "selvmordsforsøk" er psyke nok. Men der tar du feil. Det er de som har et stort funksjonsfall og ikke fungerer på forskjellige områder i livet som f. Eks ts ikke gjør med det sosiale som faktisk trenger hjelp. Anonymkode: 0d7f9...f78 ? Anonymkode: 50098...7bf 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. mai Skrevet 10. mai AnonymBruker skrev (18 timer siden): Er man ikke psyk når man har slike problemer? Anonymkode: e9a2f...a85 Nei. Vi må selv jobbe med oss selv. Det er mange ting som ikke trenger hjelp fra psykiatrien. Vi må faktisk slutte å psykliggjøre alt. Det er ikke unormalt å være unnvikende, ha dårlig selvtillit etc. Det er normalt. Man jobbet med seg selv og blir bedre med årene. Anonymkode: b9b92...592 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. mai Skrevet 10. mai AnonymBruker skrev (23 timer siden): Tenker at du finner mange tips på Internett. Skal slike ting få hjelp av offentlig helsevesen så får ikke de som er psyke hjelp. Anonymkode: b9b92...592 Hvordan defineres «psyk»? på dps i Oslo får man psykolog for ganske mange mindre «alvorlige» ting Anonymkode: 366fa...f4e 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. mai Skrevet 10. mai I psykiatrien lønner det seg å være dramatisk. Skal man få hjelp. Tipper en liten gruppe bruker opp mesteparten av ressursene. Personlig skjønner jeg ikke hvorfor det er så gjevt å få omsorg i psykiatrien. For det er mange som er ute etter omsorg og ikke behandling. Det virker i hvert fall sånn. Man hører jo om folk som har vært veldig mye og hyppig innlagt, som ikke har blitt det spor bedre tross mange år med iherdig innsats. Så jeg sier det rett ut: I psykiatrien belønnes dysfunksjonell søking etter omsorg med behandling den store dramatikeren ikke tar til seg. Det er en ond sirkel ⭕️ psykiatrien ikke makter og håndtere. De mindre dramatiske som lider i stillhet fordi de ikke truer med utagering, får gå å vansmekte. Anonymkode: a717d...2b3 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. mai Skrevet 10. mai Det er noen inne her som er så bitre. 😂 Anonymkode: 50098...7bf 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. mai Skrevet 10. mai AnonymBruker skrev (1 time siden): I psykiatrien lønner det seg å være dramatisk. Skal man få hjelp. Tipper en liten gruppe bruker opp mesteparten av ressursene. Personlig skjønner jeg ikke hvorfor det er så gjevt å få omsorg i psykiatrien. For det er mange som er ute etter omsorg og ikke behandling. Det virker i hvert fall sånn. Man hører jo om folk som har vært veldig mye og hyppig innlagt, som ikke har blitt det spor bedre tross mange år med iherdig innsats. Så jeg sier det rett ut: I psykiatrien belønnes dysfunksjonell søking etter omsorg med behandling den store dramatikeren ikke tar til seg. Det er en ond sirkel ⭕️ psykiatrien ikke makter og håndtere. De mindre dramatiske som lider i stillhet fordi de ikke truer med utagering, får gå å vansmekte. Anonymkode: a717d...2b3 Men dps er jo også vanlig psykologer Anonymkode: 366fa...f4e 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. mai Skrevet 10. mai Jeg tenker jo. Relasjoner, det sosiale og kommunikasjon er noe jeg sliter med og jeg skal utredes for autisme hos dps. Det sosiale er det jeg sliter aller mest med! Anonymkode: 32e2b...0e1 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. mai Skrevet 10. mai AnonymBruker skrev (2 timer siden): Nei. Vi må selv jobbe med oss selv. Det er mange ting som ikke trenger hjelp fra psykiatrien. Vi må faktisk slutte å psykliggjøre alt. Det er ikke unormalt å være unnvikende, ha dårlig selvtillit etc. Det er normalt. Man jobbet med seg selv og blir bedre med årene. Anonymkode: b9b92...592 Det er jo ikke å sykeliggjøre at man behøver litt hjelp med ting. Det kan i beste fall forhindre noen fra å bli alvorlig psyk Tenker at det er ganske dømmende, mange kan ha ting i bagasjen som ubevisst påvirker og behøver litt hjelp Det er ikke sykeliggjøring Anonymkode: 366fa...f4e 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. mai Skrevet 10. mai Jeg tenker med en gang at når du nevner problemer med relasjoner - så kan det være snakk om en personlighetsforstyrrelse eller angstlidelse. Men du gir ikke nok informasjon til at noen her inne kan vurdere om du burde søke hjelp eller ikke. Så du må nesten vurdere dette selv og spørre deg: Har de relasjonelle plagene mine betraktelig nedsatt livskvaliteten min? Er det vanskelig for meg å gjøre andre ting som å gå i butikken, gå på jobb/skole, møte familie, ta kollektiv transport, gå tur osv. ? Har jeg problemer med å ta vare på egen helse (feks søvn, matinntak, hygiene, miljøet hjemme, fysisk aktivitet osv.)? Har jeg andre plager daglig/ofte som feks angst, depresjon, humørsvingninger eller undertrykkelse av følelser? Er de relasjonelle plagene mine så omfattende at de gjelder mange eller alle relasjoner i livet mitt (foreldre, familie, venner, bekjente, fremmede, lærere, sjefer osv.)? Trenger ikke å være alt dette samtidig, men jeg tviler på at det relasjonelle er det eneste du sliter med. Så det kan være fint for deg å sette ting litt i perspektiv slik at det er litt lettere å føle man har "lov" å søke hjelp. Det er absolutt en sak for DPS når en person ikke fungerer i samfunnet og/eller i sitt eget hjem. Det vil si ikke klarer å ta vare på seg selv og hjemmet sitt, ikke klarer å holde på en jobb, ikke klarer å fullføre skolegang, kanskje ikke klarer å gå ut for ærender. Trenger igjen ikke å være alt dette samtidig selvfølgelig. Det er aldri farlig å gå til fastlegen når man har bekymringer. Det er legen sitt ansvar å vurdere hva som er alvorlig nok for å henvise til DPS. Noen ganger kan legen hjelpe deg selv uten at det trengs videre henvisning. Jeg er selv diagnostisert med unnvikende personlighetsforstyrrelse, og sliter mye med lav selvfølelse og å holde stabile relasjoner. Jeg trodde mesteparten av livet mitt at det bare var noe grunnleggende galt med meg, for jeg gikk rundt og var usikker og engstelig helt siden jeg var barn. Fikk ikke ordentlig hjelp før jeg gikk til legen med søvnproblemer og fikk et par år etter diagnosen. Angrer ikke på at jeg søkte hjelp i hvert fall. Anonymkode: 2dfa2...916 1 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.