Detter ut, og må klype meg selv

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en del episoder som er ubehagelige. Det dreier seg om at jeg havner litt plutselig i en situasjon, feks hvor jeg må gå forbi en gruppe barn, eller treffer en mobber fra barndommen. Da kan det gå litt i svart, og jeg "våkner opp" litt senere, et annet sted og vet ikke hvordan jeg har kommet meg dit. Dette er skremmende. Nå har det skjedd flere ganger så jeg klarer å identifisere situasjonen og kan holde meg "våken" med å klype meg i armen, da detter jeg ikke ut. Noen som vet hva dette kan være? 

Anonymkode: e8d25...733

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har hatt en del episoder som er ubehagelige. Det dreier seg om at jeg havner litt plutselig i en situasjon, feks hvor jeg må gå forbi en gruppe barn, eller treffer en mobber fra barndommen. Da kan det gå litt i svart, og jeg "våkner opp" litt senere, et annet sted og vet ikke hvordan jeg har kommet meg dit. Dette er skremmende. Nå har det skjedd flere ganger så jeg klarer å identifisere situasjonen og kan holde meg "våken" med å klype meg i armen, da detter jeg ikke ut. Noen som vet hva dette kan være? 

Anonymkode: e8d25...733

Kroppen din "husker på " hva som har skjedd de tidligere gangen du har gått forbi denne type mennesker. Små barn kan noen ganger være frekke mot ukjente mennesker, kroppen din husker dette. En tidligere person som har mobbet deg vil heller ikke gi deg en god følelse. 

Det er nervesystemet ditt som slår inn, nærmere bestemt det sympatiske nervesystemet, som aktiverer kamp/flukt - responsen i deg.

Etter en stund, når du har gått forbi disse to typer av mennesker som du beskriver, så slår det parasympatiske nervesystemet inn og roer deg ned. Du kommer da til deg selv igjen. 

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (23 timer siden):

Kroppen din "husker på " hva som har skjedd de tidligere gangen du har gått forbi denne type mennesker. Små barn kan noen ganger være frekke mot ukjente mennesker, kroppen din husker dette. En tidligere person som har mobbet deg vil heller ikke gi deg en god følelse. 

Det er nervesystemet ditt som slår inn, nærmere bestemt det sympatiske nervesystemet, som aktiverer kamp/flukt - responsen i deg.

Etter en stund, når du har gått forbi disse to typer av mennesker som du beskriver, så slår det parasympatiske nervesystemet inn og roer deg ned. Du kommer da til deg selv igjen. 

En slags dissosiasjon?

Anonymkode: 7aff7...e56

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

En slags dissosiasjon?

Anonymkode: 7aff7...e56

Det er mer som en slags PTSD. 

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (22 minutter siden):

Det er mer som en slags PTSD. 

Jeg har nettopp fått diagnosen k-ptsd. 

Anonymkode: e8d25...733

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har nettopp fått diagnosen k-ptsd. 

Anonymkode: e8d25...733

Kompleks PTSD er vel mer om at man har hatt opplevelser i barndommen knyttet til nære omsorgspersoner. Dette er mer relasjonelt, mer en tilknytnings forstyrrelse. 

Trådstarter snakker mer om enkelt hendelser som tidligere har ført til hvordan hen har det i noen situasjoner dag. 

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (3 timer siden):

Kompleks PTSD er vel mer om at man har hatt opplevelser i barndommen knyttet til nære omsorgspersoner. Dette er mer relasjonelt, mer en tilknytnings forstyrrelse. 

Trådstarter snakker mer om enkelt hendelser som tidligere har ført til hvordan hen har det i noen situasjoner dag. 

Det er trådstarter du svarer, som sier hen har diagnosen k-ptsd😀

Anonymkode: 7aff7...e56

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (5 timer siden):

Det er mer som en slags PTSD. 

Men hvis man detter ut og ikke husker osv er ikke det dissosiasjon? Hva er dissosiasjon da?

Anonymkode: 7aff7...e56

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Men hvis man detter ut og ikke husker osv er ikke det dissosiasjon? Hva er dissosiasjon da?

Anonymkode: 7aff7...e56

Dissosiasjon går ut på at oppmerksomheten splittes, det vil si når man blir minnet på en tidligere traumatisk hendelse som f.eks et overgrep, deler av oppmerksomheten blir utydelige og ufokuserte. Det blir liksom en ut-av-kroppen hendelse. Den traumatiske hendelsen er så sterk at man går inn i en transeliknende tilstand. Man kopler ut alle emosjoner når den fryktelige hendelsen skjer. Det er en splittelse i oppmerksomheten.  

Mens det eksemplet som du kommer med likner mer på PTSD, for eksempel ved at man en gang er blitt bitt av en hund, og så vil kroppen huske på dette. Det er nervesystemet som reagerer.  Man blir på en måte litt lammet.  Kroppen "fryser", som en respons, men oppmerksomheten vil ikke splittes som ved en dissosiasjon. 

Forskere har riktignok debattert om denne "frysingen" kan være en slags dissosiasjon. 

 

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (8 minutter siden):

Dissosiasjon går ut på at oppmerksomheten splittes, det vil si når man blir minnet på en tidligere traumatisk hendelse som f.eks et overgrep, deler av oppmerksomheten blir utydelige og ufokuserte. Det blir liksom en ut-av-kroppen hendelse. Den traumatiske hendelsen er så sterk at man går inn i en transeliknende tilstand. Man kopler ut alle emosjoner når den fryktelige hendelsen skjer. Det er en splittelse i oppmerksomheten.  

Mens det eksemplet som du kommer med likner mer på PTSD, for eksempel ved at man en gang er blitt bitt av en hund, og så vil kroppen huske på dette. Det er nervesystemet som reagerer.  Man blir på en måte litt lammet.  Kroppen "fryser", som en respons, men oppmerksomheten vil ikke splittes som ved en dissosiasjon. 

Forskere har riktignok debattert om denne "frysingen" kan være en slags dissosiasjon. 

 

Hmm ok. Vanskelig skjønne. Hvordan merker man om om man dissosierer da?

 

Anonymkode: 7aff7...e56

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (9 minutter siden):

Dissosiasjon går ut på at oppmerksomheten splittes, det vil si når man blir minnet på en tidligere traumatisk hendelse som f.eks et overgrep, deler av oppmerksomheten blir utydelige og ufokuserte. Det blir liksom en ut-av-kroppen hendelse. Den traumatiske hendelsen er så sterk at man går inn i en transeliknende tilstand. Man kopler ut alle emosjoner når den fryktelige hendelsen skjer. Det er en splittelse i oppmerksomheten.  

Mens det eksemplet som du kommer med likner mer på PTSD, for eksempel ved at man en gang er blitt bitt av en hund, og så vil kroppen huske på dette. Det er nervesystemet som reagerer.  Man blir på en måte litt lammet.  Kroppen "fryser", som en respons, men oppmerksomheten vil ikke splittes som ved en dissosiasjon. 

Forskere har riktignok debattert om denne "frysingen" kan være en slags dissosiasjon. 

 

Takk for svar. Ja, det føles veldig som at jeg "fryser" og nesten mister bevisstheten litt. 

Anonymkode: e8d25...733

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (17 minutter siden):

Dissosiasjon går ut på at oppmerksomheten splittes, det vil si når man blir minnet på en tidligere traumatisk hendelse som f.eks et overgrep, deler av oppmerksomheten blir utydelige og ufokuserte. Det blir liksom en ut-av-kroppen hendelse. Den traumatiske hendelsen er så sterk at man går inn i en transeliknende tilstand. Man kopler ut alle emosjoner når den fryktelige hendelsen skjer. Det er en splittelse i oppmerksomheten.  

Mens det eksemplet som du kommer med likner mer på PTSD, for eksempel ved at man en gang er blitt bitt av en hund, og så vil kroppen huske på dette. Det er nervesystemet som reagerer.  Man blir på en måte litt lammet.  Kroppen "fryser", som en respons, men oppmerksomheten vil ikke splittes som ved en dissosiasjon. 

Forskere har riktignok debattert om denne "frysingen" kan være en slags dissosiasjon. 

 

Hva er det hvis man er frakobla det man opplever og ikke får med seg og legger merke til eller husker og og bare er stressa og fjern da?

Anonymkode: 7aff7...e56

[AnonymBruker]

Jeg har og K Ptsd. Det føles for meg at traumene jeg har opplevd ikke har eksistert. Det er virkeligfjernt fra minnet. Men samtidig vet jeg det er ikke sant. Jeg vet hva jeg har opplevd, men hjernen bruker mekanismer for å håndtere traumene for å beskytte mekanismen.

Anonymkode: 4bbfd...23b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er det hvis man er frakobla det man opplever og ikke får med seg og legger merke til eller husker og og bare er stressa og fjern da?

Anonymkode: 7aff7...e56

Kan du slutte å kuppe andres tråder med alle disse spørsmålene dine? Du har fått svar på dem mange ganger før.

Anonymkode: 96abe...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Kan du slutte å kuppe andres tråder med alle disse spørsmålene dine? Du har fått svar på dem mange ganger før.

Anonymkode: 96abe...455

Hæ? Har ikke kuppa noe. Jeg kommenterte på en kommentar relatert til innlegget.

Anonymkode: 7aff7...e56

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hmm ok. Vanskelig skjønne. Hvordan merker man om om man dissosierer da?

 

Anonymkode: 7aff7...e56

Det er en ut-av-kroppen opplevelse. Det kan være splitting av hukommelsen, bare husker bare fragmenter av en hendelse . Dette kalles primær dissosiasjon . Man klarer ikke å bearbeide hendelsen og når man husker noe av det som har skjedd, så kommer inntrykkene veltende over en.

Sekundær dissosiasjon går på at følelsene blir bedøvd, for eksempel ved en voldtekt så kobler den utsatte ut følelsene. Man ser seg selv fra en annen kant i rommet. Dette kalles også depersonalisering og derealisering. 

Tertiær dissosiasjon går på at identiteten splittes. Jeg-et hos personen blir splittet. Man blir ikke helt seg selv etter den traumatiske hendelsen, når man skal begynne å fungere i daglig livet.  

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (10 timer siden):

Det er en ut-av-kroppen opplevelse. Det kan være splitting av hukommelsen, bare husker bare fragmenter av en hendelse . Dette kalles primær dissosiasjon . Man klarer ikke å bearbeide hendelsen og når man husker noe av det som har skjedd, så kommer inntrykkene veltende over en.

Sekundær dissosiasjon går på at følelsene blir bedøvd, for eksempel ved en voldtekt så kobler den utsatte ut følelsene. Man ser seg selv fra en annen kant i rommet. Dette kalles også depersonalisering og derealisering. 

Tertiær dissosiasjon går på at identiteten splittes. Jeg-et hos personen blir splittet. Man blir ikke helt seg selv etter den traumatiske hendelsen, når man skal begynne å fungere i daglig livet.  

Takk for forklaring.

Jeg opplever litt av alt det du beskriver men samtidig ikke helt slik heller. Handler ikke om reaksjon på gamle traumer men oppleves mer som at det som skjer i nuet er for mye og hjernen prøver beskytte en. 

Anonymkode: 7aff7...e56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.5.2025 den 16.50):

Jeg har og K Ptsd. Det føles for meg at traumene jeg har opplevd ikke har eksistert. Det er virkeligfjernt fra minnet. Men samtidig vet jeg det er ikke sant. Jeg vet hva jeg har opplevd, men hjernen bruker mekanismer for å håndtere traumene for å beskytte mekanismen.

Anonymkode: 4bbfd...23b

Dette høres ut som en logisk forklaring. Kan det være slik Når man opplever for belastende ting i nåtid også montro ? At hjernen kobler ut? Litt slik som ts beskriver (selv om det er knytta til gamle minner da)

Anonymkode: 7aff7...e56

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (På 13.5.2025 den 15.17):

Dissosiasjon går ut på at oppmerksomheten splittes, det vil si når man blir minnet på en tidligere traumatisk hendelse som f.eks et overgrep, deler av oppmerksomheten blir utydelige og ufokuserte. Det blir liksom en ut-av-kroppen hendelse. Den traumatiske hendelsen er så sterk at man går inn i en transeliknende tilstand. Man kopler ut alle emosjoner når den fryktelige hendelsen skjer. Det er en splittelse i oppmerksomheten.  

Mens det eksemplet som du kommer med likner mer på PTSD, for eksempel ved at man en gang er blitt bitt av en hund, og så vil kroppen huske på dette. Det er nervesystemet som reagerer.  Man blir på en måte litt lammet.  Kroppen "fryser", som en respons, men oppmerksomheten vil ikke splittes som ved en dissosiasjon. 

Forskere har riktignok debattert om denne "frysingen" kan være en slags dissosiasjon. 

 

Hva blir forskjell på ptsd, angst og evt stor belastning/traumer i nåtid? Kan ikke hjernen koble ut her og nå hvis det man opplever er for belastende, uten at det er ptsd pga gamle traumer?

Anonymkode: 7aff7...e56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.5.2025 den 18.51):

En slags dissosiasjon?

Anonymkode: 7aff7...e56

 

AnonymBruker skrev (På 13.5.2025 den 13.50):

Men hvis man detter ut og ikke husker osv er ikke det dissosiasjon? Hva er dissosiasjon da?

Anonymkode: 7aff7...e56

 

AnonymBruker skrev (På 13.5.2025 den 15.26):

Hmm ok. Vanskelig skjønne. Hvordan merker man om om man dissosierer da?

 

Anonymkode: 7aff7...e56

 

AnonymBruker skrev (På 13.5.2025 den 15.35):

Hva er det hvis man er frakobla det man opplever og ikke får med seg og legger merke til eller husker og og bare er stressa og fjern da?

Anonymkode: 7aff7...e56

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette høres ut som en logisk forklaring. Kan det være slik Når man opplever for belastende ting i nåtid også montro ? At hjernen kobler ut? Litt slik som ts beskriver (selv om det er knytta til gamle minner da)

Anonymkode: 7aff7...e56

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva blir forskjell på ptsd, angst og evt stor belastning/traumer i nåtid? Kan ikke hjernen koble ut her og nå hvis det man opplever er for belastende, uten at det er ptsd pga gamle traumer?

Anonymkode: 7aff7...e56

Du spør og du spør og du spør... og, jo, du kupper en annens tråd med alle spørsmålene dine. Får du svar så stiller du bare nytt spørsmål. 

Kanskje du kan begynne å lagre de svarene du får, slik at når du får en trang til å spørre samme spørsmål igjen så kan du heller lese gjennom svarene du allerede har fått. 

Eller enda bedre - slutte å gruble og overanalysere alt dette. Jeg tror ikke det hjelper deg noe.

Anonymkode: 96abe...455