Detter ut, og må klype meg selv

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 10.5.2025 den 20.03):

Det dreier seg om at jeg havner litt plutselig i en situasjon, feks hvor jeg må gå forbi en gruppe barn, eller treffer en mobber fra barndommen. Da kan det gå litt i svart, og jeg "våkner opp" litt senere, et annet sted og vet ikke hvordan jeg har kommet meg dit. Dette er skremmende.

 

AnonymBruker skrev (På 10.5.2025 den 20.03):

Nå har det skjedd flere ganger så jeg klarer å identifisere situasjonen og kan holde meg "våken" med å klype meg i armen, da detter jeg ikke ut. Noen som vet hva dette kan være? 

Anonymkode: e8d25...733

Jeg har opplevd dette du beskriver. Opplevde det mer før, så det er mulig å få mer kontroll over det. Og vi  har begge opplevd traumer i oppveksten. For å forstå hva som skjer, er det viktig å forstå hvorfor det skjer. Forutsetningen for at dette skjer, er opplevde, som oftest gjentakende,  traumer i oppvekst. Det har ingenting med angst, uro etc. i dag å gjøre. Det at du har en kompleks PTSD-diagnose forklarer symptombildet.

 

Dissosiativ fjernhet utløses av ulike triggere. Hjernen misforstår og tror du er i fare. Det er en automatisk overlevelsesreaksjon – akkurat som "frysrespons" hos dyr. I realiteten er det en spontan beskyttelsesteknikk i det kropp/hode ikke ser noen annen utvei.

 

I det amygdala sørger for å varsle om fare, skjer det mye i topplokket. Evnen til å tenke klart og huske kan bli noe nedsatt. Det samme skjer for øvrig om vi overveldes av sterke og/eller mange følelser. Kroppen kan  reagere med å koble seg ut. Opplevelsen kan beskrives som fjern, frossen, tom, tåkete, borte fra seg selv, innestengt i eget hode/kropp etc.. 

 

Det er viktig å huske på at dette ikke er viljestyrt og ikke farlig, men det føles utrygt og kan skje på sekunder. En beskrivelse jeg selv bruker "alt etter det blikket eller den stemmen er bare tåkete og uklart, noen ganger helt borte." Da har synet eller lyden av noen/noe blitt for triggende til at jeg har klart å holde  ut akkurat der og da.

 

Du nevner å klype deg selv i armen. Selv går jeg alltid med en glatt liten stein i ene lommen. Den kan jeg raskt ta på - klemme, stryke, tappe på etc. Viktig å prøve å holde fokuset utover når en merker at fokuset er i ferd med å glippe. Gjenta setninger for seg selv, telle antall steg, feste blikket på noe, lytte etter noe, konsentrere seg om noe etc. Alt er trygt i dag.