Fortsette å gå i terapi eller ikke?

[Siena]

Jeg skal ta opp dette med min behandler, men ønsker gjerne spørre her inne også, kanskje noen har noen refleksjoner eller tanker rundt tema jeg/behandler ikke har tenkt på. 

Jeg har vært pasient i psykiatrien i ganske mange år, men har ikke gått i faktisk terapi så veldig mye. Jeg har gått i terapi i 2 år for ett par år siden med fokus på ISTDP samt at jeg har hatt en annen behandler på DPS i en kortere periode og også vært innom kommunepsykiatrien i ett halvår i to omganger.

Jeg har gått til psykiater for medisinvurdering (for bipolar) i straks 1 år nå, men vi har jo ikke snakket så veldig personlig eller jobbet mot noe mål annet enn å få på plass rett medisiner. Vi skal avslutte nå og sist time nevnte han at hvis jeg ønsket å gå mer i terapi kunne jeg henvises tilbake til kommunen. Men jeg lurer egentlig litt på: Hvordan vet man om det er verdt å gå mer i terapi eller ikke når man har vært i systemet så lenge? 

Det jeg ønsker å jobbe med er en lengre liste, der i blant mulig sosial angst (nåværende behandler mener jeg kan ha det), dårlig selvfølelse og vanskeligheter i relasjoner for å nevne noe.

Skal også nevnes at jeg er veldig motivert for å gjøre den jobben som trengs nå. Og jeg er på ett bedre sted nå enn jeg var da jeg avsluttet terapi sist. (Men er det nok til å forsvare å ta opp plass videre?).

Endret 12. mai av Siena

[Worriesome Plenty 2]

Det kan være vanskelig å komme inn igjen om du slutter. Det er min erfaring. Jeg sluttet for ganske mange år siden. Jeg var lei og vi kom ikke lengre heller.

Jeg har hatt forverringer noen ganger og fikk riktignok noen få timer. Men har inntrykk av at jeg har fått ‘det jeg har krav på’ av Dps. Det er greit nok. Jeg var og er litt lei av terapi. Som for min del bestod av støttende psykoterapi, og sosial trening i arbeidsgruppe på Dps. Samt medisiner selvfølgelig.

[Siena]

Worriesome Plenty 2 skrev (10 minutter siden):

Det kan være vanskelig å komme inn igjen om du slutter. Det er min erfaring. Jeg sluttet for ganske mange år siden. Jeg var lei og vi kom ikke lengre heller.

Jeg har hatt forverringer noen ganger og fikk riktignok noen få timer. Men har inntrykk av at jeg har fått ‘det jeg har krav på’ av Dps. Det er greit nok. Jeg var og er litt lei av terapi. Som for min del bestod av støttende psykoterapi, og sosial trening i arbeidsgruppe på Dps. Samt medisiner selvfølgelig.

Jeg fikk inntrykk av at behandler mente at de problemene jeg har nå ikke er ille nok til å få hjelp fra DPS men at jeg kunne søkes inn igjen hvis det forverres, og at jeg nok ville kunne få hjelp i kommunen hvis jeg henvises dit. Og det er helt fair det, min tidligere erfaring med dem er positiv i alle fall så jeg har troen på at hvis jeg velger å henvises så vil jeg kunne få den hjelpen jeg trenger.

Endret 12. mai av Siena

[AnonymBruker]

Da er det bare å søke seg inn til kommunen da. Skjønner ikke hvorfor du tviler sånn. Med mindre du er i jobb og er fullt opptatt på privaten så er det best å legge innsatsen i å bli bedre. 

Men for å si det sånn så kan man jo sitte inne på et kontor å snakke og snakke i årevis, men hvis man ikke går ut i verden å gjør noe aktivt selv så hjelper det ikke. Du må gjøre noe for å komme videre. 

Anonymkode: cbb14...35f

[Siena]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Da er det bare å søke seg inn til kommunen da. Skjønner ikke hvorfor du tviler sånn. Med mindre du er i jobb og er fullt opptatt på privaten så er det best å legge innsatsen i å bli bedre. 

Men for å si det sånn så kan man jo sitte inne på et kontor å snakke og snakke i årevis, men hvis man ikke går ut i verden å gjør noe aktivt selv så hjelper det ikke. Du må gjøre noe for å komme videre. 

Anonymkode: cbb14...35f

Grunnen til at jeg tviler er egentlig mest det at jeg er usikker på om de grunnene jeg ønsker terapi for kan forsvare det å ta opp plassen. Om du skjønner? Og den andre grunnen er at jeg er usikker på om jeg kommer til å klare bli bedre.

Det er ett veldig godt poeng. Det er jo veldig skummelt, men jeg er også motivert nå for å virkelig forsøke. Så jeg håper jeg kan klare det, selv om jeg også er usikker og redd og synes det er skummelt.

[AnonymBruker]

15 minutes ago, Siena said:

Grunnen til at jeg tviler er egentlig mest det at jeg er usikker på om de grunnene jeg ønsker terapi for kan forsvare det å ta opp plassen. Om du skjønner? Og den andre grunnen er at jeg er usikker på om jeg kommer til å klare bli bedre.

Det er ett veldig godt poeng. Det er jo veldig skummelt, men jeg er også motivert nå for å virkelig forsøke. Så jeg håper jeg kan klare det, selv om jeg også er usikker og redd og synes det er skummelt.

Skal ikke være så veldig syk for å få hjelp verken på dps eller i kommunen etter hva jeg har sett på tiktok. 

Anonymkode: cbb14...35f

[Siena]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skal ikke være så veldig syk for å få hjelp verken på dps eller i kommunen etter hva jeg har sett på tiktok. 

Anonymkode: cbb14...35f

Åja. Jeg følger ikke med på psykiatri på tiktok så akkurat det vet jeg ikke noe om. Men det er i alle fall bra at folk får hjelp da.

[Trinity80]

Mitt råd: drit i Freud og les om Adler. Hans opplegg, mye i psykiatrien følger Freud. Google forskjellene, og kanskje få deg en behandler som følger Adler prinsippene.

Jeg tror vi som samfunn har fulgt feil fyr. @nachnoo må gjerne mene noe, fordi hans meninger har tyngde her.

Etter mage år i somatisk og så innen psykiatrisk så ble jeg først frisk da dette gikk opp for meg og prinsippene ble implementert i livet. Riktig medisinering er også alfa og omega.  

 

[stjernestøv]

Trinity80 skrev (57 minutter siden):

Mitt råd: drit i Freud og les om Adler. Hans opplegg, mye i psykiatrien følger Freud. Google forskjellene, og kanskje få deg en behandler som følger Adler prinsippene.

Jeg tror vi som samfunn har fulgt feil fyr. @nachnoo må gjerne mene noe, fordi hans meninger har tyngde her.

Etter mage år i somatisk og så innen psykiatrisk så ble jeg først frisk da dette gikk opp for meg og prinsippene ble implementert i livet. Riktig medisinering er også alfa og omega.  

 

Min psykolog på familiekontoret snakket ofte om Adler. 

[Trinity80]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Min psykolog på familiekontoret snakket ofte om Adler. 

Godt å høre at det er litt aktivitet pånden siden 🥰

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Da er det bare å søke seg inn til kommunen da. Skjønner ikke hvorfor du tviler sånn. Med mindre du er i jobb og er fullt opptatt på privaten så er det best å legge innsatsen i å bli bedre. 

Men for å si det sånn så kan man jo sitte inne på et kontor å snakke og snakke i årevis, men hvis man ikke går ut i verden å gjør noe aktivt selv så hjelper det ikke. Du må gjøre noe for å komme videre. 

Anonymkode: cbb14...35f

Hva er egentlig poenget med terapi da? Har det ingen egen-verdi for å gjøre en bedre?

må man alltid endre tankesett eller atferd for bedring? Er det ikke noen terapier som går på at terapien i seg selv gjør at nervesystemet «slipper» og man føler seg bedre?

Anonymkode: 72af1...a4d

[Siena]

Trinity80 skrev (5 timer siden):

Mitt råd: drit i Freud og les om Adler. Hans opplegg, mye i psykiatrien følger Freud. Google forskjellene, og kanskje få deg en behandler som følger Adler prinsippene.

Jeg tror vi som samfunn har fulgt feil fyr. @nachnoo må gjerne mene noe, fordi hans meninger har tyngde her.

Etter mage år i somatisk og så innen psykiatrisk så ble jeg først frisk da dette gikk opp for meg og prinsippene ble implementert i livet. Riktig medisinering er også alfa og omega.  

 

Kunne du forklart litt hvorfor du foretrekker en behandler som følger Adler prinsippene?

[Siena]

AnonymBruker skrev (På 13.5.2025 den 13.26):

Hva er egentlig poenget med terapi da? Har det ingen egen-verdi for å gjøre en bedre?

må man alltid endre tankesett eller atferd for bedring? Er det ikke noen terapier som går på at terapien i seg selv gjør at nervesystemet «slipper» og man føler seg bedre?

Anonymkode: 72af1...a4d

Gode spørsmål. Jeg aner ikke svaret, men kanskje noen andre vet? Jeg vet bare at jeg har fått anbefalt eksponeringsterapi for det jeg sliter mest med, men jeg vil tro det er ganske individuelt hvilken terapiform som funker ut i fra problematikk og personen selv?