Å jobbe tar knekken på meg

[AnonymBruker]

Etter mange år med store funksjonsvansker og mye utmattelse forbundet med å opprettholde noenlunde normal fungering så merker jeg at jeg mer og mer lener meg mot å gi opp å bli så bra at jeg har lyst til å jobbe.

Å holde motivasjonen oppe for å bli så frisk og velfungerende at en jobb føles meningsfull har jeg forsøkt i snart ti år uten å komme til det punktet. Jeg kan ikke søke jobber da jeg anser meg som uegnet for dem grunnet hvor funksjonsnedsettende plagene mine arter seg.

Vil bare være i fred og bidra når jeg er i form. Er veldig lei av å prøve og komme meg inn i A4-boksen uten å noensinne bli komfortabel der.

Vil koble ut og sove i noen måneder og bare stenge verden ute. Klarer ikke å forholde meg til at jeg ikke skal lykkes til tross for all innsats jeg har lagt ned over mange år.

Anonymkode: 1d114...47a

[AnonymBruker]

Har du en lege du kan snakke med?
kanskje du kan søke om uføretrygd 

Anonymkode: ad57e...637

[AnonymBruker]

Jeg ønsker meg det. Absolutt all våkentid går med til å hente seg inn, gire seg opp, gjøre husarbeid og være ute og forsøke å fungere. Blir bare et skall av en person av det.

Jeg har mye potensiale jeg ikke får brukt pga sykdommen, men sånn det er nå får jeg hverken brukt det på jobb eller fritid så hva er vitsen?

Anonymkode: 1d114...47a

[krøll9]

Jeg sitter i litt samme dilemma. Og jeg bare gjorde det. Sa opp jobben. Nå jobber jeg litt her og litt der på tre ulike arbeidsplasser.

Etter to måneder kan jeg konstatere at jeg føler på mindre stress,det til tross av at jeg sjonglerer flere arbeidsplasser og at jeg i praksis har jobbet mye mer enn det man skulle tro, men det har vært på egne premisser. Man trenger ikke legge fra seg alt av ambisjoner fordi om man ikke får til fast jobb over tid, man må bare brekke og bøye det litt til for å få boksen til å passe istedenfor å presse seg inn i helt feil mal. 

Så lett så! Neida. Er ikke det. Eksperimenterer meg frem bare. IKKE sæk uføretrygd dersom du egentlig trives med å  jobb. Finn heller riktig jobb, riktig type engasjement og størrelse på stilling... 

[AnonymBruker]

Vel, normale jobber som stiller krav til sosial deltakelse er så tappende for meg at jeg blir utbrent in no time. Har virkelig forsøkt mye forskjellig, men jeg tror genuint jeg vil leve mitt beste liv som ufør så får jeg heller aktivisere meg selv.

Problemet handler mest av alt om restitusjonstid og dagsform. På dårlige dager tåler jeg plutselig ingenting og å jobbe disse dagene kan slå meg ut i flere dager etterpå. Så kan belastninger på gode dager også slå meg ut på uamt tid før jeg føler meg vel igjen. Den uforutsigbarheten der fungerer bare svært dårlig i arbeidslivet.

Jeg har også prøvd å bare bite i meg de dårlige dagene og jobbe disse også, men det har bare ført til tyngre utbrenthet over tid så det er ingen god løsning det heller.

Anonymkode: 1d114...47a

[AnonymBruker]

Dette er et tema for deg, legen din og nav. Ikke deg og lekfolk på DOL. 

Anonymkode: 52677...9c4

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Vel, normale jobber som stiller krav til sosial deltakelse er så tappende for meg at jeg blir utbrent in no time.

Hva legger du i begrepet "sosial deltakelse" her?

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vel, normale jobber som stiller krav til sosial deltakelse er så tappende for meg at jeg blir utbrent in no time. Har virkelig forsøkt mye forskjellig, men jeg tror genuint jeg vil leve mitt beste liv som ufør så får jeg heller aktivisere meg selv.

Problemet handler mest av alt om restitusjonstid og dagsform. På dårlige dager tåler jeg plutselig ingenting og å jobbe disse dagene kan slå meg ut i flere dager etterpå. Så kan belastninger på gode dager også slå meg ut på uamt tid før jeg føler meg vel igjen. Den uforutsigbarheten der fungerer bare svært dårlig i arbeidslivet.

Jeg har også prøvd å bare bite i meg de dårlige dagene og jobbe disse også, men det har bare ført til tyngre utbrenthet over tid så det er ingen god løsning det heller.

Anonymkode: 1d114...47a

Jeg håper at du kommer frem til en løsning du kan leve med. Jeg kjenner meg svært godt igjen i det du beskriver. Selv jobber jeg kun tilkalling og har det privilegium at jeg kan takke ja eller nei om jeg kjenner at kreftene ikke er der. De ukene jeg jobber, består hverdagen utelukkende om jobb og søvn. Jeg har vært åpen med min leder på jobb at jeg ikke har mye kreffter, og det tas noe hensyn til det. Der har du arbeidsmiljøloven i ryggen (om det ikke er særlig utilbørlig for arbeidsgiver). Legen kan bistå deg.

 

@krøll9 setter godt ord på det, om å tilpasse seg fremfor å passe inn. Jeg tenker at det er økonomiske ulemper å skulle ha 3 ullike jobber (mtp. høy skattetrekk). Om du tenker på uføretrygd, er det mulig å tjene mer enn 0,4 G, dersom man rapporterer inn til NAV hva forventet intekt blir før november det aktuelle året. Man kan jobbe en relativt  høy stilling ved full uføretrygd før Nav vil sette spørsmålstegn ved uføretrygden. Jeg kjenner flere som har 100% uføretrygd, og som jobber 30-60%, men som har en uføretrygd å falle tilbake på om arbeidsevnen skulle bli dårligere igjen.

[Eva Sofie]

Eva Sofie skrev (12 minutter siden):

Om du tenker på uføretrygd, er det mulig å tjene mer enn 0,4 G, dersom man rapporterer inn til NAV hva forventet intekt blir før november det aktuelle året.

Her er informasjon om etteroppgjør på nav.no, dvs. den prosessen hvor man rapporterer inn forventet inntekt og Nav sjekker ut om uføretrygden skal reduseres noe eller ikke.

https://www.nav.no/uforetrygd

 

Det er forresten dette som er årsaken til politikernes mantra om at "det skal alltid lønne seg å jobbe".

[ISW]

Jeg opplever (og det gjenspeiles jo i tallene) at mange har følelser slik det beskrives her. Jeg tror mange kan kjenne på at det hadde føltes bedre å ikke jobbe. Det er noe jeg også kjenner på iblant, når jeg er lei nok av jobben min, tidsfrister og press.

Jeg tenker (dessverre) at terskelen for å ikke jobbe på permanent basis bør være meget høy. Det bør ikke være nok at man føler at jobben er tung eller går utover andre aspekter i livet. For det vil jobb kunne gjøre. På en annen side gir jobben sosial interaksjon, mening, og bedre betalt enn uføretrygd. Jeg skulle ønske at det var flere alternativer til uføretrygd enn vi ser i dag, f.eks. omskolering eller bedre tilrettelegging i arbeidet. For vi trenger flere i arbeid i Norge. 

[AnonymBruker]

Vel, i mitt tilfelle er det nettopp mangelen på fleksibilitet i arbeidet som gjør at jeg ikke ønsker å stå i jobb. Lidelsen min gjør at jeg må bruke veldig mye tid på å hente meg inn igjen etter aktivitet. I tillegg så går det veldig utover humøret slik at jeg f. eks ikke klarer å være sosial når lideldestrykket er høyest. Da har jeg ingen glede av det selv og jeg er heller ikke noe givende å være rundt fordi det er så åpenbart at jeg har det veldig vondt. Da er det både egenomsorg og hensynsfullt overfor andre å heller trekke seg tilbake.

Alle blir slitne av jobb og på den måten så spiser jo jobb opp en god del av fritiden også fordi man må legge opp aktiviteten på en sånn måte at man er klar til neste arbeidsdag/uke osv. Men for meg blir det bare det som er fokus og i tillegg så vil jeg uungåelig ha det dårlig i langr perioder også på jobb fordi feilene sitter inni mitt eget hode. Det kan jeg ikke komme meg unna.

Arbeidslivet i dag er altfor organisert og strømlinjeformet. Det skulle vært mulig å bruke et verktøy eller redskap i profesjonell sammenheng uten tre ukers kursing og klareringsbevis.

Fleksible jobber som f. eks tilkalling er de dårligst beskyttede og mest sosial dumping-aktige jobbene som fins der ute. Det er et paradoks at de mest ressurssterke og funksjonsfridke menneskene også får ha de medt komfortable og beskyttede jobbene.

Akkurat nå dtuderer jeg, så da kan jeg styre hverdagen rundt egen helse bedre, men om jeg ikke blir bedre før jeg er ferdig med graden så frister det mer med selvmord enn å jobbe på samme måte som før jeg startet opp studier. Så ille var det faktisk.

Anonymkode: 1d114...47a

[psykedeliker]

ISW skrev (3 timer siden):

For vi trenger flere i arbeid i Norge. 

Vi trenger flere i noen spesifikke yrker, ja. Men ellers er det maskiner som skaper mesteparten av realverdiene idag.

Endret 17. mai av psykedeliker

[AnonymBruker]

10 hours ago, psykedeliker said:

 Men ellers er det maskiner som skaper mesteparten av realverdiene idag.

Irrelevant argument da det finnes svært mange jobber som ikke skaper "realverdier" som likevel er helt nødvendige for at samfunnet skal gå rundt.

Anonymkode: 792d1...175

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Irrelevant argument da det finnes svært mange jobber som ikke skaper "realverdier" som likevel er helt nødvendige for at samfunnet skal gå rundt.

Nå sier du egentlig akkurat det samme som meg. Vi trenger flere i noen helt spesifikke yrker ja, men det vi ikke trenger er å arbeide bare for arbeidets del.