Er de som sliter psykisk dumme ifølge helsepersonell?

[Everybody]

psykedeliker skrev (3 timer siden):

Hvordan vet du dette? Er du tankeleser?

Må man være tankeleser for å vite det?

[Vhanja]

Everybody skrev (3 minutter siden):

Må man være tankeleser for å vite det?

Hvordan kan du ellers vite det?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (15 timer siden):

Med en gang helsepersonell kommer inn på sykehuset føler de seg overlegne pasientene og ser ned på dem. Det er den brutale sannheten.

Aldri opplevd. 

Dog  butikkansatte når noen bruker rullestol, det er ett trist åsyn.

Anonymkode: eeba6...c4a

[AnonymBruker]

4 hours ago, psykedeliker said:

Hvorfor sier du ikke bare rett ut at det de gjør er uprofesjonelt, og at du ikke vil høre slikt prat på din arbeidsplass?

Digger det, men mest sannsynlig vil det backfire fordi de fleste er hårsåre for bemerkninger på oppførselen og vanene sine. krøll9 må balansere etikk og politisk spill på arbeidsplassen sin varsomt for å ikke bli oppfattet som pertentlig og et mål selv.

Anonymkode: 40f77...0cd

[AnonymBruker]

Er det forøvrig noen som har opplevd at sykepleier som kjenner deg igjen fra forrige innleggelse himler med øynene når de ser deg på avdelingen igjen?

Anonymkode: 40f77...0cd

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jøss. Tenkte ikke en gang over noen kunne tolke det dithen. Hvis man som helsepersonell ikke skal gå lov å avreagere ender vi med traumer og blir pasienter.

Anonymkode: eeba6...c4a

Ja, nettopp - det er derfor personell må ha kollegastøtte fremfor at det skal gå utover pasientene. Jeg forklarte meg kanskje uklart?

Jeg har opplevd at en pleieassistent på psykiatrisk lot sin frustrasjon gå utover meg. Lite profesjonelt, og utrivelig for oss begge.

 

Det samme systemet eksisterer i andre situasjoner hvor vi jobber med mennesker. Flere eksempler er nevnt her i tråden allerede.

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Er det forøvrig noen som har opplevd at sykepleier som kjenner deg igjen fra forrige innleggelse himler med øynene når de ser deg på avdelingen igjen?

Det har de helt sikkert gjort, men hvorfor skal jeg bry meg om deres øyebevegelser i utgangspunktet?

[Everybody]

Vhanja skrev (3 timer siden):

Hvordan kan du ellers vite det?

Den eneste måten å vite andres intensjoner og holdning er å lese tankene deres?

[Vhanja]

Everybody skrev (1 minutt siden):

Den eneste måten å vite andres intensjoner og holdning er å lese tankene deres?

Kan du svare på spørsmålet i stedet for å bare komme med et nytt spørsmål?

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (3 timer siden):

Hvordan kan du ellers vite det?

Det er mange som har et veldig tydelig kroppsspråk. De behøver ikke si et ord men de viser det veldig tydelig hva de mener.

Anonymkode: 9be13...649

[AnonymBruker]

17 minutes ago, psykedeliker said:

Det har de helt sikkert gjort, men hvorfor skal jeg bry meg om deres øyebevegelser i utgangspunktet?

Ja, godt spørsmål. Det har jo litt å si siden man ikke har så selvtillit fra før og hvertfall ikke når man ankommer lukket avdeling. For min del gir det skam og anger for å ha vært åpen og endt opp der. Er ikke min avgjørelse akkurat.

Anonymkode: 40f77...0cd

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er mange som har et veldig tydelig kroppsspråk. De behøver ikke si et ord men de viser det veldig tydelig hva de mener.

Anonymkode: 9be13...649

Da er spørsmålet - ligger det hos kroppspråket til den de møter, eller ligger det hos mottaker og hvordan de tolker kroppspråket?

Mange som har psykologiske utfordringer har ofte også utfordringer med eget selvbilde. De fortjener ikke hjelp, de er håpløse osv. Da er det veldig, veldig lett å tolke helsepersonells ord og kroppspråk på en måte som støtter dette bildet de allerede har av seg selv.

Jeg sier ikke at det ikke finnes noen helsepersonell som har en negativ holdning til sine pasienter, det gjør det helt sikkert. Men verden er ikke svart/hvitt, og det finnes flere alternativer.

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

De behøver ikke si et ord men de viser det veldig tydelig hva de mener.

Nonverbale signaler er ikke en kilde til sikker kunnskap.

[krøll9]

psykedeliker skrev (19 timer siden):

Hvorfor sier du ikke bare rett ut at det de gjør er uprofesjonelt, og at du ikke vil høre slikt prat på din arbeidsplass?

Det er ikke slik at det alltid blir sagt ting som er så åpenbart utenfor at man kan ta dem på det. Noen ganger handler det om måten man vinkler informasjonen på, et tonefall, og ikke at de direkte sier noe som er helt uttafor, selv om det hender det også. 

 

Vhanja skrev (14 timer siden):

Da er spørsmålet - ligger det hos kroppspråket til den de møter, eller ligger det hos mottaker og hvordan de tolker kroppspråket?

Mange som har psykologiske utfordringer har ofte også utfordringer med eget selvbilde. De fortjener ikke hjelp, de er håpløse osv. Da er det veldig, veldig lett å tolke helsepersonells ord og kroppspråk på en måte som støtter dette bildet de allerede har av seg selv.

Jeg sier ikke at det ikke finnes noen helsepersonell som har en negativ holdning til sine pasienter, det gjør det helt sikkert. Men verden er ikke svart/hvitt, og det finnes flere alternativer.

Dette er så viktig. Jeg gikk ut av DPS etter time her om dagen. Og fikk en betryggelse fra noen jeg møtte. Tok bare ett sekunf og fikk meg til å smile.

Særlig når jeg møter folk der inne på DPS føler jeg at de vil ha et negativt syn på meg (kanskje pga baksnakking, kanskje fordi jeg ikke husker dem fra innleggelse og de har sett meg i dårlig form, kanskje fordi de dømmer hvordan jeg ser ut eller noe annet). Skulle nylig gå ut døren og møtte på noen i vindfanget der, jeg antar en ansatt, så følte jeg meg som den tåpa fordi jeg hadde gått litt fjern i egne tanker og da vi møttes tenkte jeg at "Nå står jeg i veien" og fikk sånn dårlig følelse av at jeg er helt ubrukelig. Så smilte vedkommende til meg, helt sånn tilsiktet og åpenbart, smil som hilsen. Og det gjorde meg så lettet, for da visste jeg at han ikke dømte meg fordi jeg sto i veien, fordi jeg ser ut som jeg ser ut, fordi jeg åpenbart kommer fra time på DPS, fordi jeg var fjern og ikke fulgte med... Jeg gikk bare med en antagelse om at min tilstedeværelse i seg selv helt klart er et potensielt irritasjonsmoment for andre rundt, også fikk jeg det avkreftet akkurat i det tilfellet der da. 

Møtet er over på to sekunder, men bidro i alle fall ikke til noe negativt, eller et øyeblikk med medmenneskelighet. Virker sikkert helt tullete, men der betydde noe for meg når jeg går rundt og føler meg som en dass. 

Når jeg er på jobb selv, men også ute på gaten, så forsøker jeg være bevisst det der. Noen kan trenge et smil, enten om det er fra en nabo, en ansatt i helse, i butikk, hvor som helst. Og det motsatte kan ha en skikkelig negativ effekt, selv små tegn som er diffuse. 

Når jeg har litt sånn hissige perioder og er mer amper, så gjør jeg det motsatte av dette. Det gjør meg så flau nå. Det hender jeg er veldig sånn irritabel, og på en måte "ute etter bråk" og føler meg angrepet for det meste - mørk hypomani tror jeg,.. det er så rart å tenke på når man andre ganger er reflektert og veldig bevisst egen adferd og opptatt av at den skal gjøre andre godt og ikke motsatt. Føler meg helt delt i personlighet jeg altså (selv om det er snakk om energi, humør og ulike tidsperioder, ikke personlighet per se. Kontrastene får det til å føles slik...) 

[nachnoo]

Det er to generaliseringer i overskriften: 1 Om helsepersonell. 2. Om de som sliter.

Helsepersonell er ikke en ensartet gruppe, og de tenker ikke likt.

"De som sliter" er ikke en ensartet gruppe.

[AnonymBruker]

No shit Sherlock. 

Anonymkode: 8cdd0...fe6

[Anonymos]

Og så finnes det dem som jobber i helse OG sliter psykisk. Jeg er i perioder en av dem. Jeg hadde mye negative tanker om meg selv når jeg gikk til ukentlige timer hos DPS mens jeg jobbet i bolig for utviklingshemmede, men at jeg var dum fordi jeg slet psykisk var ikke en av dem.