Hvem har opplevd "nesten" tvang?

[AnonymBruker]

Om du tør å dele - hva skjedde og hvordan opplevde du det?

Selv opplevde jeg å bli holdt tilbake på frivillig innleggelse siste dagen. Jeg skjønte egentlig ikke hva som skjedde, men jeg oppfattet det som at tvungent var neste steg da de styrte og kalte inn flere leger og det plutselig ikke var noe valg å få dra hjem. Følte meg veldig liten og gikk med på et myyye lengre opphold, vil ikke akkurat kalle det frivillig. Rart hvordan ting fungerer i praksis.

Er veldig glad for hvor omsorgsfullt sykepleierne behandlet meg i etterkant da, enda de er soldatene til legene.

Anonymkode: 4daff...b0c

[Glitter]

Ble overtalt og presset til å skrive under på frivillig tvang hver tredje uke i flere måneder. Det er noen år siden. Nå har jeg nylig blitt skrevet ut av et 7,5 mnd opphold på tvang. Er ennå på tvang da, men er uten å være på institusjon. 

Endret 4 timer siden av Glitter

[Siena]

Jeg har opplevd det i forhold til medisiner. Ettersom jeg tidligere har vært ganske ambivalent til medisiner så har jeg opplevd at det har blitt pushet litt ekstra på. Der og da opplevdes det jo litt kjipt, men nå innser jeg jo at medisiner absolutt er nødvendig for meg og er glad for det den dag i dag.

Endret 4 timer siden av Siena

[AnonymBruker]

13 minutes ago, Glitter said:

Ble overtalt og presset til å skrive under på frivillig tvang hver tredje uke i flere måneder.

Hva vil det si? At du går med på de kan bestemme seg for å holde deg tilbake uten å måtte lage tvangsvedtak, hvis du ila. de tre ukene plutselig skulle få lyst til å dra hjem, men de ikke synes du er klar for det?

Høres ut som du aksepterte det for å unngå større drama.

Anonymkode: 4daff...b0c

[Glitter]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hva vil det si? At du går med på de kan bestemme seg for å holde deg tilbake uten å måtte lage tvangsvedtak, hvis du ila. de tre ukene plutselig skulle få lyst til å dra hjem, men de ikke synes du er klar for det?

Høres ut som du aksepterte det for å unngå større drama.

Anonymkode: 4daff...b0c

Ja det stemmer. Jeg skrev under på å bli underlagt de samme kriteriene for vanlig tvangsinnlagt de neste tre ukene. Etter tre uker må man signere en ny kontrakt for at de skal kunne fortsette å holde meg tilbake. Jeg var svært ambivalent over å være innlagt. Det var min første innleggelse og første kontakt med psykiatrien. At jeg skrev under på disse kontraktene sparte dem for papirarbeid. Psykiateren, som også var overlegen overtalte meg. Brukte en lav, omsorgsfull og overbevisende stemme når han skulle få meg til å signere. 

Slik jeg så det, når det var valg mellom frivillig tvang og tvang, var at for meg innebar det jo akkurat de samme konsekvensene. Å få et ultimatum mellom frivillig tvang og tvang, er jo til syvende og sist like mye tvang mener jeg. For hadde jeg ikke signert på det så hadde de fattet tvangstiltak. 

Endret 3 timer siden av Glitter

[Sokk]

Jeg fikk en gammel psykiater på døra hjemme en fredagskveld, for «tvungen legeundersøkelse». Middagen sto i ovnen og var nesten klar og jeg hadde også samboer og barn hjemme. Så samboer måtte ta med seg ett av barna inn på et lite rom (leiligheten har ellers åpen løsning) og han gjorde et tappert forsøk på å underholde barnet, mens jeg overvåket en baby på gulvet under samtalen. Psykiateren trampet inn med sko på ren parkett, sammen med en taxisjåfør med sko på, og han møtte meg med en svært brysk tone.

Det er egentlig ganske komisk, for et viktig tema som nok gjorde enkelte bekymret for meg handlet om min samboer. Men det er så lytt mellom rommene hjemme at jeg selvsagt ikke kunne nevne noe som helst om dette temaet til psykiateren som kom på besøk, for min samboer måtte ikke under noen omstendigheter vite hva jeg visste!

Psykiateren var bestilt av et akutteam som jeg hadde vært i kontakt med de foregående ukene, som nå hadde bestemt seg for at jeg burde legges inn på tvang. Da den beslutningen ble tatt ringte de til min samboer og fortalte det. Fra den beslutningen var tatt sluttet de å snakke med meg, jeg fikk ikke vite noen ting direkte fra dem. Jeg ble livredd (jeg hadde veldig mye angst fra før), for jeg hadde ingen informasjon. Jeg gikk i timesvis hjemme med ekstrem angst (jeg hadde også hypertyreose) og ventet på det ukjente. Jeg vasket for å mestre angsten, jeg satt ikke stille et sekund, så det var helt strøkent hjemme da psykiateren til slutt kom. Det skinnende hjemmet så neppe forenelig ut med hypotesene om fødselsdepresjon/-psykose som han kom inn med.

Mens maten ble kald konkluderte den bestilte psykiateren med at her var det ikke noe grunnlag for tvang og han gikk sin vei mens jeg var fullstendig i sjokk. Jeg sov ikke noe særlig de påfølgende nettene, for å si det sånn. Jeg spiste enda mindre enn jeg hadde gjort. Det hele var ganske idiotisk, for hvis akutteamet hadde giddet å snakke med meg i 10 minutter, så hadde jeg jo samtykket til frivillig innleggelse.

Etter dette har jeg hatt noen episoder av paranoia hvor jeg tror at «de» (=«psykiatrien») skal komme å hente meg: f.eks at de venter utenfor kinosalen, eller jeg tror at innlegg på DOL handler om at de vil tvangsinnlegge meg. Disse tingene kom utelukkende på grunn av denne opplevelsen, som er ble et slags «traume» for meg. Jeg tror også av og til at jeg ser behandlere fra psykiatrien ute i hverdagslivet, noe som plager meg veldig. Så psykiatrien har skapt en del psykiatriske symptomer hos meg! Det er jo litt (tragi)komisk egentlig. 

[Sokk]

Glitter skrev (24 minutter siden):

Ja det stemmer. Jeg skrev under på å bli underlagt de samme kriteriene for vanlig tvangsinnlagt de neste tre ukene. Etter tre uker må man signere en ny kontrakt for at de skal kunne fortsette å holde meg tilbake. Jeg var svært ambivalent over å være innlagt. Det var min første innleggelse og første kontakt med psykiatrien. At jeg skrev under på disse kontraktene sparte dem for papirarbeid. Psykiateren, som også var overlegen overtalte meg. Brukte en lav, omsorgsfull og overbevisende stemme når han skulle få meg til å signere. 

Slik jeg så det, når det var valg mellom frivillig tvang og tvang, var at for meg innebar det jo akkurat de samme konsekvensene. Å få et ultimatum mellom frivillig tvang og tvang, er jo til syvende og sist like mye tvang mener jeg. For hadde jeg ikke signert på det så hadde de fattet tvangstiltak. 

Jeg synes dette høres juridisk veldig tvilsomt ut fra deres side. Når du får et tvangsvedtak har du rett til å klage til Kontrollkommisjonen, men de fratok deg denne rettigheten.

Dessuten er det grenser for hva man kan samtykke til. Vi har klare regler for hva som skal til for å tvangsinnlegge noen, og det taler for at man ikke skal ha anledning til å samtykke til å underlegges nøyaktig samme regime, uten at vilkårene er oppfylt. Man kan for eksempel heller ikke varetektsfengsle noen bare fordi de samtykker til det. Man må fortsatt følge loven.

Jeg kjenner ikke detaljene i kontrakten, men umiddelbart tenker jeg det er ulovlig dersom dette er en reell omgåelse av både de materielle og prosessuelle vilkårene for tvang. 

[Glitter]

Sokk skrev (1 minutt siden):

Jeg synes dette høres juridisk veldig tvilsomt ut fra deres side. Når du får et tvangsvedtak har du rett til å klage til Kontrollkommisjonen, men de fratok deg denne rettigheten.

Dessuten er det grenser for hva man kan samtykke til. Vi har klare regler for hva som skal til for å tvangsinnlegge noen, og det taler for at man ikke skal ha anledning til å samtykke til å underlegges nøyaktig samme regime, uten at vilkårene er oppfylt. Man kan for eksempel heller ikke varetektsfengsle noen bare fordi de samtykker til det. Man må fortsatt følge loven.

Jeg kjenner ikke detaljene i kontrakten, men umiddelbart tenker jeg det er ulovlig dersom dette er en reell omgåelse av både de materielle og prosessuelle vilkårene for tvang. 

Ja mitt inntrykk var at det var for å slippe alt det juridiske som følger med ordentlig tvang. Men psykiatrien var totalt ukjent for meg, så jeg trodde jeg gjorde det lettere for meg ved å gi samtykke. Men egentlig var det bare for dem det ble enklere for da. Ikke for meg. 

[AnonymBruker]

Frivillig innleggelse med avtale om tilbakeholdsrett, heter det visst, og er egen paragraf 2-2 i loven 😕 Det virker ikke som loven kan bli helt enig med seg selv.

Anonymkode: 4daff...b0c

[AnonymBruker]

Er mange som ønsker å være innlagt og bare blir glad for å få være på institusjon eller bli "tvunget" til å være innlagt. Det har jeg aldri skjønt meg på. 

Anonymkode: 69527...269

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Frivillig innleggelse med avtale om tilbakeholdsrett, heter det visst, og er egen paragraf 2-2 i loven 😕 Det virker ikke som loven kan bli helt enig med seg selv.

Anonymkode: 4daff...b0c

For meg som ikke hadde kunnskap til psykiatri og juss, så klarte jeg ikke å heller forsøke å bli tvangsinnlagt og deretter klage til kontrollkommisjonen. Men jeg var også svært forvirret rundt hva jeg tenkte kunne være best for meg. I flere uker før innleggelsen så hadde jeg nektet innleggelse for å unngå bekymringsmelding fra barnevernet for jeg hadde hørt at innleggelse = bekymringsmelding. Men dette var før jeg ble så syk at jeg faktisk ikke klarte å ivareta de. 

[AnonymBruker]

4 minutes ago, Glitter said:

For meg som ikke hadde kunnskap til psykiatri og juss, så klarte jeg ikke å heller forsøke å bli tvangsinnlagt og deretter klage til kontrollkommisjonen. Men jeg var også svært forvirret rundt hva jeg tenkte kunne være best for meg. I flere uker før innleggelsen så hadde jeg nektet innleggelse for å unngå bekymringsmelding fra barnevernet for jeg hadde hørt at innleggelse = bekymringsmelding. Men dette var før jeg ble så syk at jeg faktisk ikke klarte å ivareta de. 

Hva var du syk av? Var det det som gjorde at du ikke klarte å ta vare på barna eller var det fordi du var innlagt at du ikke kunne ha de? 

Anonymkode: 69527...269

[Sokk]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Frivillig innleggelse med avtale om tilbakeholdsrett, heter det visst, og er egen paragraf 2-2 i loven 😕 Det virker ikke som loven kan bli helt enig med seg selv.

Anonymkode: 4daff...b0c

Se der, ja. Der har de hjemmel i lov til akkurat det som er beskrevet. Da er det lovlig. Men de har tydeligvis ikke klart å informere om adgangen til å klage. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva var du syk av? Var det det som gjorde at du ikke klarte å ta vare på barna eller var det fordi du var innlagt at du ikke kunne ha de? 

Anonymkode: 69527...269

På det tidspunktet var diagnosen "kun" alvorlig depresjon. Men med tiden dukket andre symptomer opp som gav meg andre diagnoser. Per nå har jeg shizoaffektiv og rusavhengighet. Hadde ikke problemer med psykose eller rus på den tiden. Det kom etter hvert. Har hatt diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og Asperger syndrom. Men begge er jeg friskmeldt fra/blitt tatt bort.

Da jeg var innlagt første gang med depresjon var jeg så deprimert at jeg kun lå i senga og jeg stivnet fysisk så jeg ikke klarte å bevege meg. Måtte starte med å få bevegelse i en finger, så neste finger, så hele hånden osv. Har vært mye deprimert i etterkant hvor det et par ganger har ført til tvangsinnlagt, men tror depresjonen i 2016-2017 var den verste. 

[AnonymBruker]

40 minutes ago, Sokk said:

Etter dette har jeg hatt noen episoder av paranoia hvor jeg tror at «de» (=«psykiatrien») skal komme å hente meg:

Hmm, dette har jeg også opplevd noen ganger når at jeg ikke har villet bli innlagt og har sett en ny bil eller noen nye personer i nabolaget som ser på meg, særlig hvis de har møre solbriller. Og aldri vært så dødsredd som da jeg fikk velferdssjekk hjem til meg. Men er det egentlig paranoia?

Anonymkode: 4daff...b0c

[Sokk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hmm, dette har jeg også opplevd noen ganger når at jeg ikke har villet bli innlagt og har sett en ny bil eller noen nye personer i nabolaget som ser på meg, særlig hvis de har møre solbriller. Og aldri vært så dødsredd som da jeg fikk velferdssjekk hjem til meg. Men er det egentlig paranoia?

Anonymkode: 4daff...b0c

Jeg bruker det ordet i ganske vid forstand, slik at det omfatter både angst og psykose. Da er det er innholdet i tankene ordet «paranoia» refererer til. Så paranoia kan overlappe med psykose, men det finnes paranoia som ikke er psykotisk og det finnes psykose som ikke er paranoid.

[AnonymBruker]

31 minutes ago, AnonymBruker said:

Hmm, dette har jeg også opplevd noen ganger når at jeg ikke har villet bli innlagt og har sett en ny bil eller noen nye personer i nabolaget som ser på meg, særlig hvis de har møre solbriller. Og aldri vært så dødsredd som da jeg fikk velferdssjekk hjem til meg. Men er det egentlig paranoia?

Anonymkode: 4daff...b0c

Er det så bra å ha kontakt med psykiatrien og gå til dps da om dere er så redde og de skaper så store traumer for dere? 

Anonymkode: 69527...269

[AnonymBruker]

Fordi (noen av oss) innser at vi trenger hjelp før det går så langt at det blir tvungent, selv om det er ubehagelig. Men der er jo paradokset - har du kreft er det ikke kreften som går til legen og ber om bli fjernet.

Anonymkode: 4daff...b0c