Spørsmål om revurdering av diagnose også vanskelig å la det ligge det at jeg tenker jeg ikke har diagnosen...

[AnonymBruker]

Hei alle sammen! Jeg sliter litt med at jeg synes det er vanskelig å la det ligge det at jeg tenker jeg ikke har asperger diagnose likevel. Altså, å ta det valget om å ikke be om ny utredning. Siste årene har jeg vel laget ett par tråder om temaet her inne, og jeg tenker at enten så kan det forklares ved diagnosen jeg alt har eller så kanskje jeg har unnvikende pf. I alle fall sa min siste behandler at det kanskje kunne være det og ikke asperger, men vi gjorde ingen ny utredning siden man må på ett annet DPS som satte diagnosen for å få revurdering. Skal sies behandler ikke kjente meg så godt, så mulig det bare var et litt mer generelt forslag fra hans side. 

Jeg synes som sagt det er vanskelig å bare la det ligge det at jeg tenker at jeg ikke har diagnosen, akkurat hvorfor er vel mest fordi jeg bare ikke klarer slutte å tenke på det. Jeg har tidligere fått tips om at det viktigste er at man får hjelp for problemene sine og det er jo ett veldig godt tips og jeg får jo hjelp akkurat nå men føler ikke helt at det hjelper enda, mulig jeg bare må gi det mer tid?

Ellers er jeg redd for at en eventuelt behandler som revurderer diagnose skal tenke at jeg er på jakt etter å få unnvikende pf diagnosen i stedet (om dere skjønner hva jeg mener?). Så jeg er egentlig litt redd for å si høyt til helsepersonell at jeg kjenner meg mer igjen i den diagnosen enn asperger.

Ellers så har det teamet for asperger som følger meg opp nå sagt at de tenker det ikke er verdt det å gå gjennom ny utredning fordi man må jo brette ut om livet sitt til en ny person, men at de støtter meg i det hvis jeg ønsker det. I tillegg til det så blir det 2 timer å reise per vei til DPS hvis jeg skal revurderes. Også er det jo også noe man må søke om, så det kan jo være jeg får avslag? Også vil jeg jo også miste teamet jeg går til nå hvis jeg skulle få revurdert at jeg ikke har asperger.

Anonymkode: 96fa4...e3d

[AnonymBruker]

Glemte spørsmålet: Burde jeg la det ligge eller burde jeg be om revurdering? Jeg vet jo at det i utgangspunktet bare er jeg som kan velge, men ønsker gjerne innspill og tanker og litt veiledning i valget.

Anonymkode: 96fa4...e3d

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så jeg er egentlig litt redd for å si høyt til helsepersonell at jeg kjenner meg mer igjen i den diagnosen enn asperger.

Den angsten må du ta et oppgjør med hvis du skal argumentere for din sak ovenfor de berørte parter.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Den angsten må du ta et oppgjør med hvis du skal argumentere for din sak ovenfor de berørte parter.

Litt usikker på om jeg skjønner hva du mener? Men jeg tenker at ved en eventuell ny utredning så tenkte jeg bare å ramse opp det jeg sliter med og ikke si noe om at jeg tenker det kan være unnvikende pf. Om det er det eller ikke kommer jeg jo til å få svar på når utredningen er ferdig? Så det er vel egentlig ikke så viktig å si at jeg kjenner meg igjen i unnvikende pf? Eller er det noe jeg ikke ser, og man egentlig burde si det?

Anonymkode: 96fa4...e3d

[AnonymBruker]

Tror heller ikke du skal si at du føler deg mer hjemme i en eller annen diagnose. Heller si at du er usikker på om den diagnosen du har fått er riktig for deg, fordi du ikke kjenner deg igjen i den (da må du kunne argumentere saklig for hvilke kjennetegn for diagnosen du ikke kjenner deg igjen i). Og så kan du be om ny vurdering/utredning.

Anonymkode: 2ebb3...587

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Litt usikker på om jeg skjønner hva du mener?

Jeg forholder meg bare til det du skriver. Men skal du ta opp evt. endring av diagnose, bør du ha noe mer konkret å vise til enn at du "ikke kjenner deg igjen". Det kan f.eks. være feil i grunnlaget for utredningen, feil bruk av utredningsverktøyene, manglende diffensialdiagnostisering, eksterne faktorer som miljøpåvirkning etc.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror heller ikke du skal si at du føler deg mer hjemme i en eller annen diagnose. Heller si at du er usikker på om den diagnosen du har fått er riktig for deg, fordi du ikke kjenner deg igjen i den (da må du kunne argumentere saklig for hvilke kjennetegn for diagnosen du ikke kjenner deg igjen i). Og så kan du be om ny vurdering/utredning.

Anonymkode: 2ebb3...587

Jeg tror nok det er det lureste ja. Er redd det skal bli tolket negativt om jeg nevner at jeg kjenner meg mer igjen i en spesifikk diagnose (unnvikende pf). Jeg synes det er veldig skummelt å skulle argumentere sånn, men jeg kjenner meg i alle fall ikke igjen i særeinteresse, rigiditet eller vanskelig med å forstå sosiale koder. Holder det å ramse det opp sånn helt kort eller må jeg også forklare mer utdypende hvorfor jeg ikke kjenner meg igjen?

Anonymkode: 96fa4...e3d

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

Jeg forholder meg bare til det du skriver. Men skal du ta opp evt. endring av diagnose, bør du ha noe mer konkret å vise til enn at du "ikke kjenner deg igjen". Det kan f.eks. være feil i grunnlaget for utredningen, feil bruk av utredningsverktøyene, manglende diffensialdiagnostisering, eksterne faktorer som miljøpåvirkning etc.

Jeg har ramset opp det jeg ikke kjenner meg igjen i i mitt svar til Anonym over her. Er ikke det bra nok? Jeg tror ikke de punktene du ramser opp er relevant for meg og den utredningen som ble gjort av meg. 

Anonymkode: 96fa4...e3d

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Holder det å ramse det opp sånn helt kort eller må jeg også forklare mer utdypende hvorfor jeg ikke kjenner meg igjen?

Det holder å forklare det kort. Evt. bruker du konkrete eksempler hvis du blir spurt om det. Men du har også valget å nekte å anerkjenne diagnosen. Du mister ikke retten til nødvendig helsehjelp av den grunn.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (20 minutter siden):

Det holder å forklare det kort. Evt. bruker du konkrete eksempler hvis du blir spurt om det. Men du har også valget å nekte å anerkjenne diagnosen. Du mister ikke retten til nødvendig helsehjelp av den grunn.

Dette skriver man altså i henvisningen/søknaden for revurdering av diagnose til DPS? Jeg tror ikke helt å nekte å anerkjenne diagnosen er noe jeg kommer til å gjøre. For jeg er tross alt åpen for at jeg kan ha dårlig selvinnsikt og egentlig har diagnosen selv om jeg føler jeg ikke kjenner meg igjen.  

Anonymkode: 96fa4...e3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har tidligere fått tips om at det viktigste er at man får hjelp for problemene sine og det er jo ett veldig godt tips og jeg får jo hjelp akkurat nå men føler ikke helt at det hjelper enda, mulig jeg bare må gi det mer tid?

Du kommer ikke utenom at bedring og utvikling kun vil skje ved å utsette deg for ubehag og at du gjør noe med din livssituasjon. Det virker som du stadig ønsker at andre skal fikse deg. Det kommer ikke til å skje. Du må ta tak. Ingen vei utenom. Om du faller inn under unnvikende pf eller mild grad av autisme er underordnet. 

Anonymkode: c86b3...341

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du kommer ikke utenom at bedring og utvikling kun vil skje ved å utsette deg for ubehag og at du gjør noe med din livssituasjon. Det virker som du stadig ønsker at andre skal fikse deg. Det kommer ikke til å skje. Du må ta tak. Ingen vei utenom. Om du faller inn under unnvikende pf eller mild grad av autisme er underordnet. 

Anonymkode: c86b3...341

Hvorfor tenker du at jeg ikke gjør en innsats selv? Bare lurer genuint. Jeg føler i alle fall selv at jeg innser at jobben må jeg gjøre (men jeg kan få støtte av de som følger meg opp) og at jeg virkelig gjør en innsats, men det er vanskelig. Kunne sikkert gjort mer også da, det kan man vel alltids sett utenifra. 

Anonymkode: 96fa4...e3d

[Everybody]

Hvordan annerledes behandling får man på unnvikende pf enn asperger?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (3 minutter siden):

Hvordan annerledes behandling får man på unnvikende pf enn asperger?

Det lurer jeg også på egentlig. Eneste behandleren min sa om det var at der ikke er behandling for aspgerger, mens for unnvikende finnes det behandling og man kan bli frisk fra diagnosen.

Anonymkode: 96fa4...e3d