Er det vanskelig å få innvilget revurdering av diagnose?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kan du da bare ikke tenke selv at du ikke har det å leve deretter?

Det viktigeste er hvordan du har dwt, ikke hvilke diagnoser som står på ett papir.

Anonymkode: d2887...749

Jo, jeg burde jo klart det. Men grubler sånn over om jeg har diagnosen eller ikke. I tillegg til at hvis det skulle vise seg å være unnvikende pf i stedet så kan jeg få behandling for det...

Anonymkode: 3c9c4...a8c

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Vil det ev. gå fint uten teamet du nå følges opp av om du skulle komme i en mer turbulent periode også? Diskuter dette med teamet ditt og se hva de tenker. Det kan være lett å bli litt for optimistisk på egne vegne om en er i en god periode, og fallhøyden desto større.

 

Det er noen rettigheter som kan følge av en diagnose, og funksjonsnivå, som kan tas bort om en annen diagnose settes.

Ja, det finnes ett team for alle diagnoser jeg kan følges opp av i stedet, så det vil nok gå fint tenker jeg. 

Hvilke rettigheter da? 

Anonymkode: 3c9c4...a8c

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

I tillegg til at hvis det skulle vise seg å være unnvikende pf i stedet så kan jeg få behandling for det...

Du har rett til hjelp til det du trenger hjelp til, uavhengig av diagnose. Men noen ganger må man minne fagfolkene på det.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (26 minutter siden):

Du har rett til hjelp til det du trenger hjelp til, uavhengig av diagnose. Men noen ganger må man minne fagfolkene på det.

Kan man få behandling som er ment for unnvikende pf når man bare har asperger på papiret da? 

Anonymkode: 3c9c4...a8c

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan man få behandling som er ment for unnvikende pf når man bare har asperger på papiret da?

Du har rett på den behandlingen du trenger ift. dine vanskeligheter, uavhengig av hva diagnosen heter. Ta det evt. opp med Pasient- og Brukerombudet dersom du trenger mer informasjon om dette.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (På 20.5.2025 den 16.32):

Du har rett på den behandlingen du trenger ift. dine vanskeligheter, uavhengig av hva diagnosen heter. Ta det evt. opp med Pasient- og Brukerombudet dersom du trenger mer informasjon om dette.

Okei, det høres jo bra ut. Kanskje jeg bare burde la det ligge det med revurdering av diagnose da? Synes det er så veldig vanskelig å skulle ta ett valg om dette.

Anonymkode: 3c9c4...a8c

[Glitter]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Okei, det høres jo bra ut. Kanskje jeg bare burde la det ligge det med revurdering av diagnose da? Synes det er så veldig vanskelig å skulle ta ett valg om dette.

Anonymkode: 3c9c4...a8c

Kan jo være du både har asperger og en annen diagnose. 

Autisme og asperger er et bredt spekter. Man kan være i nedre sjiktet og man kan være i øvre sjiktet. Avhengig av hvilke symptomer en har og hvor sterk/hemmende de er. 

Da jeg fikk diagnosen så skrev han at jeg scorte lavere på testene man ser på gruppenivå, men høyt nok til å være innenfor paraplyen autismespekterforstyrrelse slik at jeg fikk diagnosen. 

Men 7 år senere fikk jeg diagnosen shizoaffektiv og da ble asperger tatt vekk da de mente mine symptomer på AS også passet inn i shizoaffektiv. Slik som tilbaketrekning og isolering, rigidiet osv. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Kan jo være du både har asperger og en annen diagnose. 

Autisme og asperger er et bredt spekter. Man kan være i nedre sjiktet og man kan være i øvre sjiktet. Avhengig av hvilke symptomer en har og hvor sterk/hemmende de er. 

Da jeg fikk diagnosen så skrev han at jeg scorte lavere på testene man ser på gruppenivå, men høyt nok til å være innenfor paraplyen autismespekterforstyrrelse slik at jeg fikk diagnosen. 

Men 7 år senere fikk jeg diagnosen shizoaffektiv og da ble asperger tatt vekk da de mente mine symptomer på AS også passet inn i shizoaffektiv. Slik som tilbaketrekning og isolering, rigidiet osv. 

Ja, det kan jo hende. Og det er det jeg grubler mye på, om det jeg opplever av symptomer på asperger kan forklares av diagnose jeg alt har og personligheten min, en annen diagnose eller faktisk asperger. Behandler har nevnt det kan være angst eller unnvikende pf hvis det ikke er asperger (men at han ikke kjenner meg godt nok til å konkludere). Jeg føler egentlig bare at jeg ønsker ett klart svar på om jeg virkelig passer inn i diagnosen eller ikke når det er så mange av symptomene jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg føler også selv at noen av de symptomene jeg faktisk kjenner meg igjen i nok kan forklares en del av innadvendthet og dårlig selvfølelse.

Hvis jeg hadde bedt om ny utredningen og konklusjonen ble at jeg hadde asperger så hadde det vært helt ok det også, for det er ikke sånn at jeg ikke ønsker diagnosen jeg er bare usikker på om jeg virkelig har den eller ikke og da blir det til at jeg tenker mye på det. Jeg gikk også gjennom de symptomene jeg ikke kjenner meg igjen i sammen med hun som følger meg opp i teamet i dag og hun var enig at jeg ikke har de symptomene, så da er det i alle fall ikke slik at jeg bare har dårlig selvinnsikt på det.

Anonymkode: 3c9c4...a8c

[AnonymBruker]

On 5/20/2025 at 3:54 PM, AnonymBruker said:

Jo, jeg burde jo klart det. Men grubler sånn over om jeg har diagnosen eller ikke. I tillegg til at hvis det skulle vise seg å være unnvikende pf i stedet så kan jeg få behandling for det...

Anonymkode: 3c9c4...a8c

Men hva mener du med "behandling"? Behandling ved unnvikende pf er vel bare vanlig samtaleterapi og det kan du vel få med det teamet ditt også? Du kan vel ta opp de problemene du har med de og så svarer de deg? Er ikke sånn at man må være psykolog for å kunne gi samtaleterapi. Er heller ingen garanti for at det er psykolog du får på dps. 

Anonymkode: 5fb52...c1d

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er ikke sånn at man må være psykolog for å kunne gi samtaleterapi.

Riktig, men det kan ha noe å si mtp. enkelte juridiske rettigheter om man går til behandling eller oppfølging.

Endret 8 timer siden av psykedeliker

[AnonymBruker]

5 minutes ago, psykedeliker said:

Riktig, men det kan ha noe å si mtp. enkelte juridiske rettigheter om man går til behandling eller oppfølging.

Hvis man er så paranoid er det sikkert best å holde seg unna psykiatrien i det hele tatt. 

Anonymkode: 5fb52...c1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men hva mener du med "behandling"? Behandling ved unnvikende pf er vel bare vanlig samtaleterapi og det kan du vel få med det teamet ditt også? Du kan vel ta opp de problemene du har med de og så svarer de deg? Er ikke sånn at man må være psykolog for å kunne gi samtaleterapi. Er heller ingen garanti for at det er psykolog du får på dps. 

Anonymkode: 5fb52...c1d

Jeg fikk bare høre fra behandler jeg gikk til før at hvis jeg hadde unnvikende pf så fantes det behandling for det, mens det ikke finnes behandling for asperger. Han utdypet ikke hvilken behandling som fantes, så akkurat det er jeg litt usikker på. Jeg er litt usikker på om jeg kan få ordentlig behandling med teamet for det er mest støttesamtaler egentlig og praktisk hjelp (jeg får ikke sistnevnte da, men mange de følger opp får det). 

Anonymkode: 3c9c4...a8c

[Glitter]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja, det kan jo hende. Og det er det jeg grubler mye på, om det jeg opplever av symptomer på asperger kan forklares av diagnose jeg alt har og personligheten min, en annen diagnose eller faktisk asperger. Behandler har nevnt det kan være angst eller unnvikende pf hvis det ikke er asperger (men at han ikke kjenner meg godt nok til å konkludere). Jeg føler egentlig bare at jeg ønsker ett klart svar på om jeg virkelig passer inn i diagnosen eller ikke når det er så mange av symptomene jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg føler også selv at noen av de symptomene jeg faktisk kjenner meg igjen i nok kan forklares en del av innadvendthet og dårlig selvfølelse.

Hvis jeg hadde bedt om ny utredningen og konklusjonen ble at jeg hadde asperger så hadde det vært helt ok det også, for det er ikke sånn at jeg ikke ønsker diagnosen jeg er bare usikker på om jeg virkelig har den eller ikke og da blir det til at jeg tenker mye på det. Jeg gikk også gjennom de symptomene jeg ikke kjenner meg igjen i sammen med hun som følger meg opp i teamet i dag og hun var enig at jeg ikke har de symptomene, så da er det i alle fall ikke slik at jeg bare har dårlig selvinnsikt på det.

Anonymkode: 3c9c4...a8c

At kontakten din var enig i at du ikke har de symptomene taler jo for at du ikke har diagnosen. 

For min del var det nok mye introvert og unnvikende mtp å skape nye sosiale relasjoner. Men jeg forstår jo humor. Dvs noen ganger forstår jeg den ikke, eller bruker 10 sekunder på å forstå før jeg ler. Da ender det ofte med at vi også ler av meg som er så treig. Ler jeg også av det. Men jeg er en humoristisk person som bruker mye humor i kommunikasjon med andre. Men ikke før jeg er trygg på de. 

Men tror jeg bare er sånn uten at det er et symptom på autisme. 

Man ønsker jo å vite hva en feiler og i hvert fall ikke ha en diagnose på papiret som egentlig er feil. 

Men du er jo i et dilemma mtp om du blir avsluttet i teamet ditt dersom diagnosen tas vekk. Men kanskje du kan gå plass i kommunen rus og psykiatri-tjeneste i stedet for. Det har jeg hatt siden 2918, men blir avsluttet til sommeren. Har likevel ruskonsulenten og psykoseteamet da. Så selv om en avsluttes ett sted så betyr det ikke at man blir stående alene. 

Endret 7 timer siden av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

At kontakten din var enig i at du ikke har de symptomene taler jo for at du ikke har diagnosen. 

For min del var det nok mye introvert og unnvikende mtp å skape nye sosiale relasjoner. Men jeg forstår jo humor. Dvs noen ganger forstår jeg den ikke, eller bruker 10 sekunder på å forstå før jeg ler. Da ender det ofte med at vi også ler av meg som er så treig. Ler jeg også av det. Men jeg er en humoristisk person som bruker mye humor i kommunikasjon med andre. Men ikke før jeg er trygg på de. 

Men tror jeg bare er sånn uten at det er et symptom på autisme. 

Man ønsker jo å vite hva en feiler og i hvert fall ikke ha en diagnose på papiret som egentlig er feil. 

Men du er jo i et dilemma mtp om du blir avsluttet i teamet ditt dersom diagnosen tas vekk. Men kanskje du kan gå plass i kommunen rus og psykiatri-tjeneste i stedet for. Det har jeg hatt siden 2918, men blir avsluttet til sommeren. Har likevel ruskonsulenten og psykoseteamet da. Så selv om en avsluttes ett sted så betyr det ikke at man blir stående alene. 

Ja, kan kjenne meg igjen i det. Jeg føler egentlig at de symptomene jeg har på asperger bedre kan forklares av andre ting og jeg føler også at det jeg kjenner meg igjen i egentlig er for lite til å forsvare at jeg har diagnosen. Men jeg er jo ikke helsepersonell og åpen for at jeg kan ta feil i det.

Ja, det er sant, det er jo litt dumt om jeg ender med å bli avsluttet om jeg får diagnosen fjernet, men som du sier kan jeg jo få hjelp andre steder. Så jeg tror at akkurat det ville gå bra. Samtidig så var teamet litt skeptisk til at jeg skulle be om ny utredning, for de lurte på om det var verdt det i og med at det kan være en ganske omfattende prosess. Så basert på det er jeg litt usikker på om jeg faktisk kommer til å be om ny utredning, selv om jeg skulle føle at det var det riktige. Det er jo det med å måtte åpne seg for en helt ny behandler også som skal utrede på nytt også har jeg dårlig samvittighet for å gå i mot psykologen som satte diagnosen på meg siden jeg kjente henne godt. Samtidig og på den andre siden er jeg veldig enig med deg i at man jo ønsker å vite hva en feiler og ikke ha en diagnose på papiret man egentlig ikke har. Det er ett vanskelig valg synes jeg.

Anonymkode: 3c9c4...a8c

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, kan kjenne meg igjen i det. Jeg føler egentlig at de symptomene jeg har på asperger bedre kan forklares av andre ting og jeg føler også at det jeg kjenner meg igjen i egentlig er for lite til å forsvare at jeg har diagnosen. Men jeg er jo ikke helsepersonell og åpen for at jeg kan ta feil i det.

Ja, det er sant, det er jo litt dumt om jeg ender med å bli avsluttet om jeg får diagnosen fjernet, men som du sier kan jeg jo få hjelp andre steder. Så jeg tror at akkurat det ville gå bra. Samtidig så var teamet litt skeptisk til at jeg skulle be om ny utredning, for de lurte på om det var verdt det i og med at det kan være en ganske omfattende prosess. Så basert på det er jeg litt usikker på om jeg faktisk kommer til å be om ny utredning, selv om jeg skulle føle at det var det riktige. Det er jo det med å måtte åpne seg for en helt ny behandler også som skal utrede på nytt også har jeg dårlig samvittighet for å gå i mot psykologen som satte diagnosen på meg siden jeg kjente henne godt. Samtidig og på den andre siden er jeg veldig enig med deg i at man jo ønsker å vite hva en feiler og ikke ha en diagnose på papiret man egentlig ikke har. Det er ett vanskelig valg synes jeg.

Anonymkode: 3c9c4...a8c

Men hvis du har feks unnvikende pf og sosial angst så er det jo hjelp å få både individuelt og i gruppe. Det kan gjøre deg bedre enn sånn som nå hvor du sannsynligvis i hovedsak får hjelp til å opprettholde funksjonsnivå/støttesamtaler. 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvis man er så paranoid er det sikkert best å holde seg unna psykiatrien i det hele tatt. 

Det har ingenting med paranoia å gjøre, men er relevant hvis det er nødvendig å innhente opplysninger fra tiltakssted ifbm AAP. En behandler ved f.eks. DPS kan etter loven kreve dette, men en psykiatrisk sykepleier hos den kommunale helsetjenesten har ikke samme mulighet. Dette fikk jeg opplyst fra en ansatt i  oppfølgingstjenesten her jeg bor.

Endret 3 timer siden av psykedeliker