Dere som har prøvd et titalls medisiner og prøver nye medisiner hele tiden

[AnonymBruker]

Ser dette ofte. Den evige jakten på ny medisin hele tiden å prøve ut. Jeg kan forstå hvorfor man vil ha en quick fix og tenker at medisiner er det som skal løse ens problemer. Men har dere tenkt på om det ikke er medisiner som er løsningen? Jeg er langt ifra imot medisiner, men oftest så er det viktigste hva man gjør i hverdagen som har noe å si for om man blir bedre eller ikke. Jeg mener om man tar antipsykotika/antidepressiva og bare sitter hjemme hver dag og ukens høydepunkt er å snakke om problemene på dps så er det ikke rart man aldri blir bedre. Det beste er å komme seg i jobb om det så bare er en tilrettelagt jobb noen få timer ukentlig. Det behøver ikke være jobb heller, men frivillig arbeid. Det viktigste er at man har noe å stå opp til hver dag og noe som gjør at man ikke tenker på problemene hele tiden. 

Anonymkode: f6121...c31

[Glitter]

Jeg leter etter medisiner som gir akseptabel mengde bivirkninger satt opp mot virkning mot lidelsen. Ikke alle bivirkninger er akseptabelt. I hvertfall ikke for meg. Jeg mener jeg har en mild grad av shizoaffektiv (men legen mente jeg har begrenset sykdomsinnsikt så hva vet vel jeg?)så tenker jeg av og til kunne droppet medisiner, men helsevesenet sier det er en dårlig idé. Så da er det vel det.

Jeg er per tiden handicapet med en dårlig fot, men ønsker absolutt på sikt å begynne å jobbe igjen. Enig i at det ikke er bra å bare surre rundt hjemme hele dagen. 

Endret 7 timer siden av Glitter

[AnonymBruker]

15 minutes ago, Glitter said:

Jeg leter etter medisiner som gir akseptabel mengde bivirkninger satt opp mot virkning mot lidelsen. Ikke alle bivirkninger er akseptabelt. I hvertfall ikke for meg. Jeg mener jeg har en mild grad av shizoaffektiv (men legen mente jeg har begrenset sykdomsinnsikt så hva vet vel jeg?)så tenker jeg av og til kunne droppet medisiner, men helsevesenet sier det er en dårlig idé. Så da er det vel det.

Jeg er per tiden handicapet med en dårlig fot, men ønsker absolutt på sikt å begynne å jobbe igjen. Enig i at det ikke er bra å bare surre rundt hjemme hele dagen. 

Er mange som sitter i rullestol eller er lamme som jobber med et eller annet. De gjør det fordi det gir dem noe. Det gir dem mening og verdi i livet. Ser mange med downs syndrom som har uføretrygd og ikke behøver å jobbe, men de jobber på tilrettelagte arbeidsplasser og de vil jobbe fordi det gir dem noe. 

Anonymkode: f6121...c31

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er mange som sitter i rullestol eller er lamme som jobber med et eller annet. De gjør det fordi det gir dem noe. Det gir dem mening og verdi i livet. Ser mange med downs syndrom som har uføretrygd og ikke behøver å jobbe, men de jobber på tilrettelagte arbeidsplasser og de vil jobbe fordi det gir dem noe. 

Anonymkode: f6121...c31

Ja, men jeg vil jobbe i helse og da trenger jeg beina mine. Har prøvd å jobbe frivillig et sted, men det var ikke noe for meg. Ikke der i alle fall.

Endret 7 timer siden av Glitter

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Den evige jakten på ny medisin hele tiden å prøve ut. Jeg kan forstå hvorfor man vil ha en quick fix og tenker at medisiner er det som skal løse ens problemer. Men har dere tenkt på om det ikke er medisiner som er løsningen?

Må det ene utelukke det andre? Medisiner er ikke nødvendigvis en quick fix, men en nødvendig støtte i hverdagen.

Noen av medisinene gir en kraftig sløvhet i tillegg til at en del opplever negative symptomer ved psykose.

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Det beste er å komme seg i jobb om det så bare er en tilrettelagt jobb noen få timer ukentlig. Det behøver ikke være jobb heller, men frivillig arbeid.

Anonymkode: f6121...c31

Jeg er ikke uenig med deg. Mange studier har slått fast at det er god psykisk helse i gode rutiner, møte andre og oppleve at man gjør/er noe for andre.

Men da må det eksistere et tilbud om arbeid. Og man må være stabil nok til å være en arbeidstaker å regne med. Det gjelder også frivillig arbeid.

[Adeie]

Nå jobbet jeg i 30 år. De siste 5 av de ble BP veldig ille. Jobb er nå uaktuelt. 

Løsningene er forskjellig for alle. Lever ett flott liv uten jobb. Gjør det jeg synes gir livet mening.

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

men oftest så er det viktigste hva man gjør i hverdagen som har noe å si for om man blir bedre eller ikke. Jeg mener om man tar antipsykotika/antidepressiva og bare sitter hjemme hver dag og ukens høydepunkt er å snakke om problemene på dps så er det ikke rart man aldri blir bedre. Det beste er å komme seg i jobb om det så bare er en tilrettelagt jobb noen få timer ukentlig. Det behøver ikke være jobb heller, men frivillig arbeid. Det viktigste er at man har noe å stå opp til hver dag og noe som gjør at man ikke tenker på problemene hele tiden.

Du har helt rett i at dette er viktig. Men det er ingen motsetning mellom dette og det å søke den best mulige medisin for seg selv.

Den setningen jeg har uthevet, er både riktig og viktig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ser dette ofte. Den evige jakten på ny medisin hele tiden å prøve ut. Jeg kan forstå hvorfor man vil ha en quick fix og tenker at medisiner er det som skal løse ens problemer. Men har dere tenkt på om det ikke er medisiner som er løsningen? Jeg er langt ifra imot medisiner, men oftest så er det viktigste hva man gjør i hverdagen som har noe å si for om man blir bedre eller ikke. Jeg mener om man tar antipsykotika/antidepressiva og bare sitter hjemme hver dag og ukens høydepunkt er å snakke om problemene på dps så er det ikke rart man aldri blir bedre. Det beste er å komme seg i jobb om det så bare er en tilrettelagt jobb noen få timer ukentlig. Det behøver ikke være jobb heller, men frivillig arbeid. Det viktigste er at man har noe å stå opp til hver dag og noe som gjør at man ikke tenker på problemene hele tiden. 

Anonymkode: f6121...c31

Jeg tenker alle har ulik situasjon og det ikke er en fasit for alle

Anonymkode: 1ee63...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er mange som sitter i rullestol eller er lamme som jobber med et eller annet. De gjør det fordi det gir dem noe. Det gir dem mening og verdi i livet. Ser mange med downs syndrom som har uføretrygd og ikke behøver å jobbe, men de jobber på tilrettelagte arbeidsplasser og de vil jobbe fordi det gir dem noe. 

Anonymkode: f6121...c31

De aller fleste ønsker dette. Men i noen perioder er man kanskje for syk. Det er ikke alltid det er fasiten for alle

Anonymkode: 1ee63...0c5