Redd for å svare feil (som pasient i psykiatrien)

[AnonymBruker]

Jeg har en greie at jeg er redd for å svare feil i samtale med behandler. Fordi man blir vurdert og jeg er redd for å få det samme spørsmålet på nytt også svarer jeg forskjellige ting og "lyver" (ikke med vilje så klart). Er altså med andre ord redd for å bli tatt i å lyve. Det er ganske stressende og ødeleggende. Hva kan man gjøre for å ikke være så redd for dette?

Anonymkode: ef25a...eb9

[AnonymBruker]

Dette er vel akkurat slike ting du bør ta opp med din behandler og spørre ham(henne om?

Anonymkode: b69dd...641

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette er vel akkurat slike ting du bør ta opp med din behandler og spørre ham(henne om?

Anonymkode: b69dd...641

Det gir jo veldig mening å ta det opp behandler, men jeg tror ikke jeg tør det.

Anonymkode: ef25a...eb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det gir jo veldig mening å ta det opp behandler, men jeg tror ikke jeg tør det.

Anonymkode: ef25a...eb9

Hvorfor går du til behandling hvis du ikke tør ta opp de tingene som er vanskelige? Hvordan skal du kunne bli bedre og få hjelp da?

Anonymkode: b69dd...641

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har en greie at jeg er redd for å svare feil i samtale med behandler.

Anonymkode: ef25a...eb9

Behandler er ikke ute etter i å ta deg i løgn. H*n ønsker å hjelpe deg. Om svaret ditt er X en gang og Y et halvt år senere, betyr ikke det at du lyver, det betyr i så fall at du utvikler deg.

 

Om det gjelder hendelser bakover i tid, kan du huske det på en måte en gang, og ett år senere ser du hendelsen annerledes med andre erfaringer og kunnskapsgrunnlag. Kanskje følelser du har akkurat i det øyeblikket?

 

Hva er du redd for at behandler skal si om du tar det opp?

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (15 minutter siden):

Behandler er ikke ute etter i å ta deg i løgn. H*n ønsker å hjelpe deg. Om svaret ditt er X en gang og Y et halvt år senere, betyr ikke det at du lyver, det betyr i så fall at du utvikler deg.

 

Om det gjelder hendelser bakover i tid, kan du huske det på en måte en gang, og ett år senere ser du hendelsen annerledes med andre erfaringer og kunnskapsgrunnlag. Kanskje følelser du har akkurat i det øyeblikket?

 

Hva er du redd for at behandler skal si om du tar det opp?

Du har gode poeng og jeg ser jo ditt perspektiv, men jeg er likevel redd for å lyve. Det gjelder både her og nå og tilbake i tid.

Noen gang kunne jeg sikkert svart forskjellig på samme spørsmål på samme time også fordi jeg er så usikker på meg selv og hva jeg tenker, føler og mener.

Jeg er redd han skal si at han tenker jeg er en løyner og/eller at jeg forsøker fremstille meg selv på en måte som ikke stemmer med virkeligheten/sånn han oppfatter meg.

Anonymkode: ef25a...eb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hvorfor går du til behandling hvis du ikke tør ta opp de tingene som er vanskelige? Hvordan skal du kunne bli bedre og få hjelp da?

Anonymkode: b69dd...641

Jeg tar jo opp noen ting som er vanskelige, men ikke alt.

Anonymkode: ef25a...eb9

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

men jeg er likevel redd for å lyve. Det gjelder både her og nå og tilbake i tid.

Jeg lurer litt - er det du som har strevd med dette temaet for en god tid tilbake også? I så fall er det en langvarig problematikk hos deg som du bør velge å angripe. Det er lettere sagt enn gjort, jeg vet det.

PS: Du trenger ikke svare...

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg er redd han skal si at han tenker jeg er en løyner og/eller at jeg forsøker fremstille meg selv på en måte som ikke stemmer med virkeligheten/sånn han oppfatter meg.

Det du skrev her, noe slikt kan du si til terapeuten din. Om du synes det blir for vanskelig å si muntlig, kan du levere det skriftlig til ham.

 

Du går i terapi av en grunn. Dette er kanskje noe av årsaken til hvorfor du går i terapi? Han har garantert hørt det før. Og mulig han har et svært godt og oppklarende svar til deg?

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (13 minutter siden):

Jeg lurer litt - er det du som har strevd med dette temaet for en god tid tilbake også? I så fall er det en langvarig problematikk hos deg som du bør velge å angripe. Det er lettere sagt enn gjort, jeg vet det.

PS: Du trenger ikke svare...

Det du skrev her, noe slikt kan du si til terapeuten din. Om du synes det blir for vanskelig å si muntlig, kan du levere det skriftlig til ham.

 

Du går i terapi av en grunn. Dette er kanskje noe av årsaken til hvorfor du går i terapi? Han har garantert hørt det før. Og mulig han har et svært godt og oppklarende svar til deg?

Ja, jeg har slitt med dette så lenge jeg har gått i terapi egentlig. Jeg skal vurdere å levere det skriftlig, selv om det føles sykt skummelt.

Anonymkode: ef25a...eb9

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, jeg har slitt med dette så lenge jeg har gått i terapi egentlig. Jeg skal vurdere å levere det skriftlig, selv om det føles sykt skummelt.

Anonymkode: ef25a...eb9

Min erfaring er at det ofte kan hjelpe å si at "dette har jeg gruet meg veldig for...". Det åpner litt opp og gjør at terapeuten vet at dette er krevende for deg. Jeg heier på deg.

 

Jeg håper du samler mot og hopper ut i det. Jeg tror, og håper, at du vil oppleve det positivt etterpå. Husk at det ikke finnes noen feil/riktige spørsmål i terapi. Og du eier din egen sannhet - uansett. Det er ingen riktig eller gal måte å være eller fungere på.

 

Terapeuten er der på din side. Han ønsker at du skal få mest mulig ut av terapiforløpet. Har du fått inntrykk av noe annet?

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (2 minutter siden):

Min erfaring er at det ofte kan hjelpe å si at "dette har jeg gruet meg veldig for...". Det åpner litt opp og gjør at terapeuten vet at dette er krevende for deg. Jeg heier på deg.

 

Jeg håper du samler mot og hopper ut i det. Jeg tror, og håper, at du vil oppleve det positivt etterpå. Husk at det ikke finnes noen feil/riktige spørsmål i terapi. Og du eier din egen sannhet - uansett. Det er ingen riktig eller gal måte å være eller fungere på.

 

Terapeuten er der på din side. Han ønsker at du skal få mest mulig ut av terapiforløpet. Har du fått inntrykk av noe annet?

Takk for godt tips. Jeg tror jo egentlig at terapeuten er på min side, men jeg bryr meg veldig om hva han måtte tenke og mene om meg. Jeg tenker at jeg må være en vanskelig pasient, at jeg ikke åpner meg nok, at jeg ikke bryr meg nok eller gjør en bra nok innsats i terapi og at han egentlig ikke liker meg men ikke sier noe om det fordi det er jobben hans. Ønsket mitt om å bli likt er så sterkt at det fører til at jeg åpner opp ting jeg egentlig aldri ville valgt å åpne opp om hvis jeg følte jeg hadde ett valg. For det å åpne opp og være ærlig og sårbar er såpass viktig i terapi at siden jeg så veldig vil at behandler skal like meg og tenke jeg er en “flink pasient” så gjør jeg det selv om det krever ufattelig mye. (Der er selvfølgelig ting jeg fortsatt holder tilbake slik som det jeg har skrevet om her at jeg er redd for å svare feil og lyve og det jeg skriver i dette avsnittet).

Anonymkode: ef25a...eb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

(Der er selvfølgelig ting jeg fortsatt holder tilbake slik som det jeg har skrevet om her at jeg er redd for å svare feil og lyve og det jeg skriver i dette avsnittet).

Anonymkode: ef25a...eb9

Men dette høres jo ut som kjernen i problematikken din og noe du absolutt bør dele med din behandler.

Anonymkode: b69dd...641

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Takk for godt tips. Jeg tror jo egentlig at terapeuten er på min side, men jeg bryr meg veldig om hva han måtte tenke og mene om meg. Jeg tenker at jeg må være en vanskelig pasient, at jeg ikke åpner meg nok, at jeg ikke bryr meg nok eller gjør en bra nok innsats i terapi og at han egentlig ikke liker meg men ikke sier noe om det fordi det er jobben hans. Ønsket mitt om å bli likt er så sterkt at det fører til at jeg åpner opp ting jeg egentlig aldri ville valgt å åpne opp om hvis jeg følte jeg hadde ett valg. For det å åpne opp og være ærlig og sårbar er såpass viktig i terapi at siden jeg så veldig vil at behandler skal like meg og tenke jeg er en “flink pasient” så gjør jeg det selv om det krever ufattelig mye. (Der er selvfølgelig ting jeg fortsatt holder tilbake slik som det jeg har skrevet om her at jeg er redd for å svare feil og lyve og det jeg skriver i dette avsnittet).

Men hvorfor deler du dette med hele internett, hvis du er så redd for hva andre tenker om deg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men dette høres jo ut som kjernen i problematikken din og noe du absolutt bør dele med din behandler.

Anonymkode: b69dd...641

Ja, du har nok rett i det.

psykedeliker skrev (8 minutter siden):

Men hvorfor deler du dette med hele internett, hvis du er så redd for hva andre tenker om deg?

Du har ett godt poeng. Svaret er at jeg er vokst opp med internett og forskjellige forum så det å dele noe sånt her inne er mye enklere enn å dele det samme til noen IRL. Jeg er jo også anonym her inne og ingen vet hvem jeg er.

Anonymkode: ef25a...eb9

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Du har ett godt poeng. Svaret er at jeg er vokst opp med internett og forskjellige forum så det å dele noe sånt her inne er mye enklere enn å dele det samme til noen IRL. Jeg er jo også anonym her inne og ingen vet hvem jeg er.

Da stiller jeg spørsmålet om du egentlig ønsker å løse problemet, siden du stadig lager nye unnskyldninger for å ikke ta tak i det.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

Da stiller jeg spørsmålet om du egentlig ønsker å løse problemet, siden du stadig lager nye unnskyldninger for å ikke ta tak i det.

Jeg ønsker å løse problemet, det er bare skummelt så derfor jeg ikke gjør noe for å ta tak i det.

Anonymkode: ef25a...eb9

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ønsker å løse problemet, det er bare skummelt så derfor jeg ikke gjør noe for å ta tak i det.

Strengt tatt så oppfyller du ikke medvirkningsplikten hvis du bevisst holder tilbake relevant informasjon for behandler. Mener du det er riktig bruk av helsevesenets ressurser?