Jeg klarer ikke tro på at noen virkelig liker meg for den jeg er.

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke tro på at noen virkelig liker meg for den jeg er. Sånn som venninnen min som jeg har vært venner med siden jeg var 6 år tenker jeg at bare fortsatt holder kontakten med meg fordi hun synes synd på meg fordi hun vet jeg ikke har noen andre.

Er det selvtilliten min som er så dårlig som fører til dette eller hva tror dere? Det er jo veldig ødeleggende, har ikke klart å få nye venner...

Anonymkode: 6fd2d...1e5

[AnonymBruker]

Som ung var jeg slik selv. Er dårlig selvtillit  veldig vanlig. Man må lære seg å like den man er, før det vil man jo ikke tro andre gjør det heller.

Anonymkode: 03304...8b8

[AnonymBruker]

Ingen gidder å ha kontakt med eller henge med noen kun fordi de synes synd på noen, i lengden ihvertfall. 

Anonymkode: 6eace...964

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Som ung var jeg slik selv. Er dårlig selvtillit  veldig vanlig. Man må lære seg å like den man er, før det vil man jo ikke tro andre gjør det heller.

Anonymkode: 03304...8b8

Hvordan lærer man seg å like den man er?

Anonymkode: 6fd2d...1e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan lærer man seg å like den man er?

Anonymkode: 6fd2d...1e5

Man må fortelle seg selv man er ett ok menneske. Det virker rart, men det virker. 

Anonymkode: 03304...8b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Man må fortelle seg selv man er ett ok menneske. Det virker rart, men det virker. 

Anonymkode: 03304...8b8

Okei. Skal forsøke det da.

Anonymkode: 6fd2d...1e5

[GT1]

Jeg har omtrent ingen venner heller, ingen liker meg. Jeg er så vandt til det at jeg ikke reagerer på avvisning lenger, men jeg syns det er litt leit at jeg nå også føler meg mislikt av familien. Ifølge psykiatrien er jeg grei å ha med å gjøre, og jeg gjør virkelig mitt beste, men det er tydeligvis ikke godt nok.

[AnonymBruker]

GT1 skrev (9 minutter siden):

Jeg har omtrent ingen venner heller, ingen liker meg. Jeg er så vandt til det at jeg ikke reagerer på avvisning lenger, men jeg syns det er litt leit at jeg nå også føler meg mislikt av familien. Ifølge psykiatrien er jeg grei å ha med å gjøre, og jeg gjør virkelig mitt beste, men det er tydeligvis ikke godt nok.

Dine følelser eier du. Andres vet du faktisk ikke. Du kan endre dine egne tanker og følelser.

Anonymkode: 03304...8b8