Følte behandler gikk litt over streken, overdriver jeg kanskje bare?

[AnonymBruker]

Jeg føler veldig lite generelt sett, noe som har vært tema i en del av timene hos behandler. Sist time så sa han at han bare skulle teste noe. Han tok da stolen sin og satte seg helt tett inntil meg slik at hans lår var borti mitt og spurte "Føler du noe nå?". Jeg ble ganske satt ut og svarte bare nei. Han sa ok, da så og flyttet stolen tilbake og vi fortsatte timen videre. Jeg følte egentlig at han gikk litt over streken og at det var ukomfortabelt. Men jeg lurer bare om jeg kanskje bare overdriver? At jeg tåler lite?

Anonymkode: 6c496...58e

[nachnoo]

Ja, du overdriver 

[AnonymBruker]

Men da følte du jo noe! Du følte ubehag! Det var jo det han ville fremprovosere. Men du holder følelsene dine unna ved å ikke anerkjenne de eller klare å sette ord på de. 

Anonymkode: dc872...6ba

[Sokk]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg føler veldig lite generelt sett, noe som har vært tema i en del av timene hos behandler. Sist time så sa han at han bare skulle teste noe. Han tok da stolen sin og satte seg helt tett inntil meg slik at hans lår var borti mitt og spurte "Føler du noe nå?". Jeg ble ganske satt ut og svarte bare nei. Han sa ok, da så og flyttet stolen tilbake og vi fortsatte timen videre. Jeg følte egentlig at han gikk litt over streken og at det var ukomfortabelt. Men jeg lurer bare om jeg kanskje bare overdriver? At jeg tåler lite?

Anonymkode: 6c496...58e

Ta opp hvordan du følte på neste time. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 time siden):

Ja, du overdriver 

Ok. Det er greit å vite. Jeg er nok ganske sensitiv av meg når det kommer til sånt.

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Men da følte du jo noe! Du følte ubehag! Det var jo det han ville fremprovosere. Men du holder følelsene dine unna ved å ikke anerkjenne de eller klare å sette ord på de. 

Anonymkode: dc872...6ba

Ja, jeg gjør vel det. Hva kan jeg gjøre for å klare å anerkjenne følelsene mine og klare sette ord på dem?

Sokk skrev (23 minutter siden):

Ta opp hvordan du følte på neste time. 

Det tør jeg ikke.

Anonymkode: 6c496...58e

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han tok da stolen sin og satte seg helt tett inntil meg slik at hans lår var borti mitt og spurte "Føler du noe nå?". Jeg ble ganske satt ut og svarte bare nei. Han sa ok, da så og flyttet stolen tilbake og vi fortsatte timen videre. Jeg følte egentlig at han gikk litt over streken og at det var ukomfortabelt.

Anonymkode: 6c496...58e

På hvilken måte var det ukomfortabelt for deg? Hva følte du i situasjonen? Hva i situasjonen gjorde at du ble satt ut?

 

Det at du ikke klarer å anerkjenne/gjenkjenne/beskrive følelsen, er ikke det samme som at du selv ikke har følelser. Det kan like gjerne bety at det er et ukjent språk/område for deg?

 

Noen av oss kan ha lært fra egen oppvekst, tidlig eller senere, at følelser ikke skal vises eller kanskje undertrykkes? At det å vise eller ha følelser er tegn på svakhet. I familier hvor følelser er et ikke-tema, kan det  bli slik du beskriver. Vansker med å anerkjenne, gjenkjenne og sette ord på følelser. Det skaper mye rot og kaos i eget følelsesliv. Det må ikke være slik, men det kan være en forklaring.

 

Det å fornekte egne følelser, fordi det blir for smertefullt. Det er bedre å ikke føle noen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ok. Det er greit å vite. Jeg er nok ganske sensitiv av meg når det kommer til sånt.

Ja, jeg gjør vel det. Hva kan jeg gjøre for å klare å anerkjenne følelsene mine og klare sette ord på dem?

Det tør jeg ikke.

Anonymkode: 6c496...58e

Hva er da hensikten med å gå i terapi? Hvis du ikke tør snakke om det som plager deg? Si du følte deg redd.

Anonymkode: c1f5d...c60

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (2 minutter siden):

På hvilken måte var det ukomfortabelt for deg? Hva følte du i situasjonen? Hva i situasjonen gjorde at du ble satt ut?

 

Det at du ikke klarer å anerkjenne/gjenkjenne/beskrive følelsen, er ikke det samme som at du selv ikke har følelser. Det kan like gjerne bety at det er et ukjent språk/område for deg?

 

Noen av oss kan ha lært fra egen oppvekst, tidlig eller senere, at følelser ikke skal vises eller kanskje undertrykkes? At det å vise eller ha følelser er tegn på svakhet. I familier hvor følelser er et ikke-tema, kan det  bli slik du beskriver. Vansker med å anerkjenne, gjenkjenne og sette ord på følelser. Det skaper mye rot og kaos i eget følelsesliv. Det må ikke være slik, men det kan være en forklaring.

 

Det å fornekte egne følelser, fordi det blir for smertefullt. Det er bedre å ikke føle noen.

Det er gode spørsmål du stiller. Jeg vet ikke helt om jeg har noe gode svar, men jeg skal forsøke svare likevel. Det som gjorde meg ukomfortabel og satt ut var at han satt seg så nære meg. Trodde liksom en behandler alltid skulle holde seg på en profesjonell avstand (og i alle fall ikke sette seg helt tett inntil og ha kroppskontakt). Det var sikkert det som var det verste for meg, samtidig som det var så overraskende og uforutsett. Jeg følte mest at jeg bare ville ut av situasjonen, men turte ikke si noe.

Jeg husker lite av oppveksten min så akkurat hvordan følelsene mine ble møtt da kan jeg ikke si noe om egentlig for jeg husker ingen eksempler på det. Men nå i voksen alder er i alle fall moren min en som har ganske mye følelser og temperament (kan enkelte ganger lett bli irritert eller sint f.eks) mens faren min er veldig stille og snakker lite (om det som betyr noe/personlige ting/vanskelige ting). 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er da hensikten med å gå i terapi? Hvis du ikke tør snakke om det som plager deg? Si du følte deg redd.

Anonymkode: c1f5d...c60

Jeg åpner meg om noe, bare ikke alt. Det er veldig vanskelig for meg å si til personer at de fikk/får meg til å føle meg ukomfortabel. (Jeg var ikke redd).

Anonymkode: 6c496...58e