Hva kan psykiatrien egentlig hjelpe med ved utmattelse pga psyken

[AnonymBruker]

12 hours ago, Fru2020 said:

 

De siste årene før jeg ble syk jobbet jeg 6 dager i uken som leder, studerte hundre prosent, hadde lederrollen i frivillige organisasjoner, var småbarnsmor og ble jevnlig truet på livet  og utsatt for psykisk vold av han jeg da var gift med. Så jeg har hele tiden tenkt at utbrenthet er en del av mine utfordringer og at det er grunnen til at jeg sliter med utmattelse selv i gode perioder. Men jeg har jo etterhvert samlet meg opp endel diagnoser også da. 

Det falt deg aldri inn å roe ned på en av de ikke-familiære frontene før det smalt? 

Anonymkode: 3255b...f4f

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det falt deg aldri inn å roe ned på en av de ikke-familiære frontene før det smalt? 

Anonymkode: 3255b...f4f

Jeg var desperat. Gjorde alt for å unngå virkeligheten.

[AnonymBruker]

Søvn fremmer bare enda mer tretthet. 

Hvis du ikke er i noe form for aktivitet på dagtid vil jeg anbefale å få en liten jobb eventuelt noe frivillig arbeid. 

Anonymkode: c5828...1fb

[Eva Sofie]

Fru2020 skrev (20 timer siden):

Jeg var desperat. Gjorde alt for å unngå virkeligheten.

Det er et vanlig reaksjonsmønster når man står i vanskelige livsomstendigheter. Noen velger for mye trening, mat/sult, rus, spilleavhengighet - andre å rømme bort gjennom å overarbeide seg. Alt handler i prinsippet om å slippe å føle på det en står i. En flukt fra virkeligheten, inntil man blir innhentet. Det nytter sjelden å rømme fra sin egen skygge, har jeg selv tenkt...

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

Det er et vanlig reaksjonsmønster når man står i vanskelige livsomstendigheter. Noen velger for mye trening, mat/sult, rus, spilleavhengighet - andre å rømme bort gjennom å overarbeide seg. Alt handler i prinsippet om å slippe å føle på det en står i. En flukt fra virkeligheten, inntil man blir innhentet. Det nytter sjelden å rømme fra sin egen skygge, har jeg selv tenkt...

Og dette du skriver her belyser jo viktigheten av å føle på det en føler og står i.

Ikke at man bare må bruke kogntive teknikker, distraksjon og pushe seg videre.

Anonymkode: f93a1...a14

[adhoc]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Og dette du skriver her belyser jo viktigheten av å føle på det en føler og står i.

Ikke at man bare må bruke kogntive teknikker, distraksjon og pushe seg videre.

Anonymkode: f93a1...a14

Mennesket er både tanker og følelser samtidig. Om man i jakten på følelsene og årsaken bak surrer seg inn i evigvarende og uproduktiv kverning, kan (meta)kognitive teknikker bidra til mestring. Det betyr ikke at man rømmer fra følelsene eller ikke ser viktigheten av affektbevissthet. De to prosessene kan foregå parallelt.

[AnonymBruker]

adhoc skrev (1 time siden):

Mennesket er både tanker og følelser samtidig. Om man i jakten på følelsene og årsaken bak surrer seg inn i evigvarende og uproduktiv kverning, kan (meta)kognitive teknikker bidra til mestring. Det betyr ikke at man rømmer fra følelsene eller ikke ser viktigheten av affektbevissthet. De to prosessene kan foregå parallelt.

Sant det

men hvordan skal man utføre det å kjenne på følelsene i praksis?

Anonymkode: f93a1...a14

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Søvn fremmer bare enda mer tretthet. 

Hvis du ikke er i noe form for aktivitet på dagtid vil jeg anbefale å få en liten jobb eventuelt noe frivillig arbeid. 

Anonymkode: c5828...1fb

Jeg har hatt endel frivillig arbeid, men det ble jeg etterhvert sykere av. Etter en veldig klar melding avsluttet jeg de tyngste vervene i fjor. Det siste verset ble avsluttet forrige uke etter at jeg har måttet melde forfall det siste halve året. Legen mener at det er krevende nok for meg å ivareta en familie og et hus.

 

I de siste årene jeg var gift var jeg nok over toleransevinduet stort sett hele tiden. Så har jeg tenkt at jeg mye har vært i toleransevinduet de siste par årene. Men så lærte jeg på dps at for å være i toleransevinduet så må tanker og følelser være i balanse. Jeg som i perioder ikke kjenner følelser er da under toleransevinduet 

[Glitter]

Fru2020 skrev (12 timer siden):

Jeg har hatt endel frivillig arbeid, men det ble jeg etterhvert sykere av. Etter en veldig klar melding avsluttet jeg de tyngste vervene i fjor. Det siste verset ble avsluttet forrige uke etter at jeg har måttet melde forfall det siste halve året. Legen mener at det er krevende nok for meg å ivareta en familie og et hus.

 

I de siste årene jeg var gift var jeg nok over toleransevinduet stort sett hele tiden. Så har jeg tenkt at jeg mye har vært i toleransevinduet de siste par årene. Men så lærte jeg på dps at for å være i toleransevinduet så må tanker og følelser være i balanse. Jeg som i perioder ikke kjenner følelser er da under toleransevinduet 

Som i underaktivert? Kjenner du absolutt ingen følelser? Gleder, entusiasme osv kan vel til tider være vanskelig å kjenne på. Men hva med tristhet, sinne, frustrasjon og irritasjon og sorg? 

[Fru2020]

Glitter skrev (På 1.6.2025 den 4.22):

Som i underaktivert? Kjenner du absolutt ingen følelser? Gleder, entusiasme osv kan vel til tider være vanskelig å kjenne på. Men hva med tristhet, sinne, frustrasjon og irritasjon og sorg? 

Ja. Jeg har hatt vekstutvikling lite følelser. Før de plutselig har blitt så store at jeg ikke har håndtert de.

Jeg føler av og til på glede. Og etter at jeg ble samboer kan jeg også føle på irritasjon innimellom. Vi snakket om det i gruppebehandlingen i dag, om at jeg begynner å få kontakt med irritasjon.

[Glitter]

Fru2020 skrev (23 minutter siden):

Ja. Jeg har hatt vekstutvikling lite følelser. Før de plutselig har blitt så store at jeg ikke har håndtert de.

Jeg føler av og til på glede. Og etter at jeg ble samboer kan jeg også føle på irritasjon innimellom. Vi snakket om det i gruppebehandlingen i dag, om at jeg begynner å få kontakt med irritasjon.

Okei. Hvordan synes du det er å begynne å få kontakt med en følelse? Blir du redd og prøver å unngå den, eller lar du den komme uten å gjøre så mye ut av det? Ser for meg, slik jeg kjenner deg da, at sinne vil bli en vanskelig følelse å få tilbake. Sikkert lurt å prate med behandler om hvordan du skal ta imot sinne som en av de vitale følelsene vi har. 

[psykedeliker]

Eva Sofie skrev (På 31.5.2025 den 10.25):

Det er et vanlig reaksjonsmønster når man står i vanskelige livsomstendigheter.

At noe er vanlig betyr ikke nødvendigvis at det er riktig.

[Fru2020]

Glitter skrev (18 timer siden):

Okei. Hvordan synes du det er å begynne å få kontakt med en følelse? Blir du redd og prøver å unngå den, eller lar du den komme uten å gjøre så mye ut av det? Ser for meg, slik jeg kjenner deg da, at sinne vil bli en vanskelig følelse å få tilbake. Sikkert lurt å prate med behandler om hvordan du skal ta imot sinne som en av de vitale følelsene vi har. 

Nei,  det går egentlig greit. Har snakket om det i gruppen.  Men å gå videre fra irritasjon til sinne. Det tror jeg ville vært veldig vanskelig å håndtere

[Glitter]

Fru2020 skrev (10 minutter siden):

Nei,  det går egentlig greit. Har snakket om det i gruppen.  Men å gå videre fra irritasjon til sinne. Det tror jeg ville vært veldig vanskelig å håndtere

Ja, mener å huske at sinne er en skummel og forbudt følelse for deg å ha. Det skjønner jeg godt for jeg blir veldig urolig og angstfyllt av andres sinne og liker ikke å være sint selv. Er lite sint.. 

Men det er en av de vitale følelsene våre. 

Har et boktips "Hva føler du nå?" Av Cecilie Benneche. 

Det er en veldig bra bok om følelser og boken kan hjelpe en å forstå både egne og andres følelser og hvilken funksjon de ulike følelsene har. Og hvilke følelser en annen følelse kamuflerer. Anbefales å lese. Den er veldig lettlest. Ikke sånn tung litteratur. 

Endret 3. juni av Glitter

[Fru2020]

Glitter skrev (4 timer siden):

Ja, mener å huske at sinne er en skummel og forbudt følelse for deg å ha. Det skjønner jeg godt for jeg blir veldig urolig og angstfyllt av andres sinne og liker ikke å være sint selv. Er lite sint.. 

Men det er en av de vitale følelsene våre. 

Har et boktips "Hva føler du nå?" Av Cecilie Benneche. 

Det er en veldig bra bok om følelser og boken kan hjelpe en å forstå både egne og andres følelser og hvilken funksjon de ulike følelsene har. Og hvilke følelser en annen følelse kamuflerer. Anbefales å lese. Den er veldig lettlest. Ikke sånn tung litteratur. 

Ja, sinne er veldig problematisk for meg. Men jobber med det.

Takk for bokforslag. Jeg tenkte å putte på en følelsesbok i sommerens leseplan