Gå til innhold

Kan det bli ett traume å holdes fast og bli beltelagt?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Noen som vet?

Anonymkode: 2529d...2b9

Worriesome Plenty 2
Skrevet

Hvis man er veldig sensitiv så kanskje? Jeg fikk et traume da jeg fikk narkosegass da jeg var 12. jeg tror i allefall det var ett traume for jeg fikk flashbacks og dette var også temaet i mine paranoide forestillinger da jeg ble syk som 17 åring. Jeg har hørt om andre som synes narkosegass var morsomt.

Skrevet

Går man inn for det, kan det meste bli et traume. 

Skrevet
nachnoo skrev (9 minutter siden):

Går man inn for det, kan det meste bli et traume. 

Så ekkel du er. 

Anonymkode: 3a5ff...342

Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Så ekkel du er. 

Anonymkode: 3a5ff...342

Var faktisk akkurat det samme jeg skulle si. 

Ordet traume er oppbrukt nå. Betyr ikke noe lengre. Samme emd angst og depresjon. Når man bruker slike ord for helt normale ting, ja da visker man it ordene og ingen bryr seg.

Anonymkode: 850ee...801

Skrevet

Jeg har ikke opplevd det som traumatisk i det hele tatt. Heller det enn ei sprøyte i amen så jeg blir skikkelig sløv. I tillegg føles det godt å få hjelp til å roe ned. Man blir tvunget til å ligge i ro. Jeg har opplevd dette fire ganger fra 2017 til sist l 2022 eller 2023. Det har vært alt fra en halvtime til 12 timer før jeg har klart å roe ned. Alle ganger har jeg vært svært beruset.

Er ikke akkurat stolt av det, men er ikke noe jeg tenker så mye på. Er mye flauere over da jeg var tungt hypomanisk. Kanskje i grenseland til at det ble en mani. Sa og gjorde så mye rart..

Skrevet
2 hours ago, AnonymBruker said:

Noen som vet?

Anonymkode: 2529d...2b9

Noen får traumer ja også er det noen som liker å bli beltelagt fordi da finner dem trygghet og man føler seg "syk nok". Ikke spør meg hvorfor noen vil føle seg syk nok eller ikke gjør det om de ikke blir det. 

Anonymkode: cab55...4d5

Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Noen får traumer ja også er det noen som liker å bli beltelagt fordi da finner dem trygghet og man føler seg "syk nok". Ikke spør meg hvorfor noen vil føle seg syk nok eller ikke gjør det om de ikke blir det. 

Anonymkode: cab55...4d5

Ja, for noen er det omsorg å bli tatt vare på å slippe ansvar.  

Anonymkode: 3a5ff...342

Skrevet

Ja, man kan det. Vil anbefale å lese pasientrom 42, en bok der en pasient skriver om hennes erfaringer med tvang i psykiatrien med bl.a. beltelegging. Hun forteller og om det i podcasten til Gry Hammer. Anbefaler episode 99 som heter erfaringer fra beltesengen.

Anonymkode: f9a2c...c59

Skrevet
nachnoo skrev (2 timer siden):

Går man inn for det, kan det meste bli et traume. 

Det er og fullt mulig å oppleve tvangsbruk og beltelegging i psykiatrien som traumatisk uten at man har gått inn for det selv. Jeg forstår at du prøver å få frem at det ikke trenger være traumatisk, men måten du skriver det på kommer frem som avvisende og litt nedlatende. 

Anonymkode: f9a2c...c59

Den forsvunne diamanten
Skrevet

Selvfølgelig kan det det, skjønner ikke hvorfor folk kan tenke noe annet? Tenk om du har vrangforestillinger om at du blir drept av ailiens så kommer disse «ailiense» og beltelegger deg! Selvfølgelig er det traumatiserende for mange.

Skrevet
Den forsvunne diamanten skrev (34 minutter siden):

Selvfølgelig kan det det, skjønner ikke hvorfor folk kan tenke noe annet? Tenk om du har vrangforestillinger om at du blir drept av ailiens så kommer disse «ailiense» og beltelegger deg! Selvfølgelig er det traumatiserende for mange.

Ja en slik situasjon ser jeg for meg kan oppleves som et slags traume. 

Jeg var jo bare ruset og svært opprørt og ville ikke bli innlagt og forsøkte å bryte meg ut osv. For meg var det ikke traumatiserende, men det var ikke gøy heller akkurat. Jeg fikk brannsår på begge anklene fordi jeg lå i 10 timer og prøvde å komme meg løs. Rev og slet med beina. Var helt svett til slutt. Når jeg fikk roet meg ned så hadde jeg forståelse for maktbruken. 

For min del er det flauhet over hvordan jeg holdt på som kan plage meg litt når jeg først tenker på det. Men ingen form for traumatiserende tanker eller følelser knyttet til det. Jeg var i grensepsykose på grunn av rusen og alt inni meg var et kaos. Jeg følte meg sveket av politiet som fikk meg innlagt når jeg spurte om jeg kunne sove på glattcellen i natt for å unngå å ta livet mitt. I mitt hode der og da så var det en bra løsning. Men de tok meg heller til legevakten og fikk meg tvangsinnlagt. Jeg ble rett og slett rasende og hadde mitt livs største raaerianfall og det tok 10 timer i belter før jeg begynte å roe ned. 

Ser jo nå at det var en ulogisk ting å be politiet om, men der og da syntes jeg det var en veldig bra løsning for å hindre skade og unngå innleggelse. 😛

Men nei. Ikke mitt stolteste øyeblikk. 

Skrevet
nachnoo skrev (19 timer siden):

Går man inn for det, kan det meste bli et traume. 

I dag kaller man svært mye et traume. Altfor mye. Det har vært en uheldig utvikling de siste 15-20 årene. Det å se at noen faller av sykkelen, kan av noen bli definert som et traume. Det samme med å bli innlagt på lukket avdeling, om det skjer akutt med mye kaos rundt... Det å bli pumpet etter en overdose omtaler mange som et traume.

 

hvor blir skillet mellom en ubehagelig hendelse som setter et støkk i deg og en traumereaksjon? De kriteriene har blitt visket bort når det brukes så vidt.

Den forsvunne diamanten
Skrevet
Eva Sofie skrev (4 timer siden):

I dag kaller man svært mye et traume. Altfor mye. Det har vært en uheldig utvikling de siste 15-20 årene. Det å se at noen faller av sykkelen, kan av noen bli definert som et traume. Det samme med å bli innlagt på lukket avdeling, om det skjer akutt med mye kaos rundt... Det å bli pumpet etter en overdose omtaler mange som et traume.

 

hvor blir skillet mellom en ubehagelig hendelse som setter et støkk i deg og en traumereaksjon? De kriteriene har blitt visket bort når det brukes så vidt.

Men hvorfor er ikke beltelegging et traume? Det er jo mer hvordan du reagerer på et traume enn selve hendelsen. Selvfølgelig kriteriet på at det må være grusomt. Men skjønner ikke hvorfor man stiller spørsmål til om beltelegging er et traume hvis mennesket har traumereaksjoner i ettertid. Husker jo en fra Helene skjekker inn som hadde alvorlig anoreksi. Hadde blitt gjentatt holdt ned og fått sonde og beltelegging i flere timer. Hun hadde fått ptsd av det. Skjønner det godt og hun sa selv at hun hadde mareritt nesten hver natt og at de som jobbet på institusjonen måtte komme å trøste midt på natta. Skjønner ikke hvordan det ikke er et traume? Bare nysgjerrig på hva du tenker? Prøver ikke å angripe altså.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...