Besøkte sykehusområdet 5 år etter

[krøll9]

I dag gjorde jeg noe merkelig noe. Gjør merkelige ting rett som det er kanskje, men i dag var det noe nytt. Jeg reiste innom sykehusområdet til Blakstad og vandret rundt der litt. Bare for å se om det virkelig er et ekte sted, hvis det gir mening. 

Har en del uopgjorte følelser og ubearbeidede tanker om den gangen jeg presterte å bli tvangsinnlagt der. Oppholdet varte flere måneder og slik ble den tilværelsen til en egen liten epoke i livet, eller hva jeg skal kalle det. Det ble en tid som satte spor og som var lang nok til å prege livet et par år etter også,  både pga oppholdet og dets praktiske konsekvenser og tilstanden i seg selv som til dels varte to år etter også. Selv om jeg per da var uenig i å skulle være der og hadde flere runder med kontrollkommisjonen, så kan jeg overhodet ikke huske å ha bli behandlet respektløst eller på en måte som har vært traumatiserende - nevner det siden noen kanskje vil tenke at det var tilfellet. Men det er og forblir vanskelig at jeg var der, at jeg oppførte meg slik jeg gjorde, at jeg ikke tok ansvar for egen familie den tiden, at jeg påførte familie og slekt en enorm emosjonell smerte ved måten jeg opptrådte på og valgene jeg tok (jeg var emosjonelt helt offline og begikk handlinger som kunne endt med døden, usikker hvor klar intensjonen var da jeg følte meg udødelig, ikke en del av virkeligheten, eller var det virkeligheten som ikke var ekte. Selv om jeg husker ting jeg har sagt og gjort, så husker jeg meg ikke inn i måten å tenke på, så det blir helt fremmed allikevel), at jeg var helt idiot. Føler nå at jeg må ha blitt satt mentalt tilbake i alder for en stund, uten å ville påstå at den gjengse ungdom går rundt og ter seg slik jeg gjorde da enda jeg var voksen, men der var noen endrede forutsetninger der... 

Enda jeg husker en del, noen ting i detalj, noen ting helt vagt og diffust, hvor jeg ikke vet hva som er fakta i etterkant, så har jeg ironisk nok problemer med å anerkjenne tiden der som del av egen livshistorie. Det gjelder forsåvidt også for to år etter også, men da befant jeg meg i mine normale omgivelser. Ironisk, fordi jeg også følte på nettopp det at alt rundt ikke var ekte den gangen. Nå er det den tiden der hvor ingenting var ekte som virker uekte for meg. Føles like klønete som beskrevet her. 

I hvertfall. Besøkte nå området, gikk rundt bygget og ned til bryggene, kikket opp mot balkongene. Det er noe kjent med stedet visuelt og jeg opplevde å bli skjelven og på grensa til på gråten, men holdt fokus og bare gikk en runde og scannet liksom inn omgivelsene for å gjenkjenne for gjenkjennelsens skyld. Jeg kjenner igjen mange smådetaljer jeg tydeligvis har lagt merke til den gangen, men at det var så store avstander der, hvor ting lå i forhold til hverandre, en del var helt nytt også. Fastslår at en følelse jeg har hatt i minnet om et par av byggene ikke var der. Jeg kikket på hovedbygget bl.a. og fastslo at det bare var et bygg, samme med noen bygninger lenger bort. De følelsene jeg hadde til de byggene (irritasjon, frustrasjon, litt forskjellig) var ikke der. Det var bare bygg og det jeg ble trist av var at jeg hadde vært der. Stedet i seg selv var bare et sted som alle andre. Alt så alminnelig. Synes det var greit å fastslå det sånn før nedleggelse osv. 

På en eller annen dustete og sikkert veldig creepy måte (herregud. Hva hadde jeg der å gjøre liksom) tror jeg den lille detouren dit kan ha en eller annen betydning for selvbildet og jobben med å integrere faktisk livshistorie i egen identitet. Vet ikke helt hvorfor, men har det ikke en eller annen logikk? I hvert fall i litteratur og på film. Satser på at opplevelsen gjorde et eller annet for meg også sånn helt på ekte 🤣🫣😅😶

Tanker? 

Endret lørdag kl 21:05 av krøll9

[nachnoo]

Modig og voksent gjort 👍

[Everybody]

Kan man bare vandre rundt på Blakstad altså? Det er ingen som spør hva du gjør der?

Det er trist å se på balkongene med gitter. Ser ut som fuglebur.

[psykedeliker]

Jeg har gjort det samme, det var for å verifisere at ting jeg hadde lagt merke til under oppholdet ikke var hallusinasjoner, slik det ble påstått i journalen.

[AnonymBruker]

21 minutes ago, psykedeliker said:

Jeg har gjort det samme, det var for å verifisere at ting jeg hadde lagt merke til under oppholdet ikke var hallusinasjoner, slik det ble påstått i journalen.

Jeg tror de ofte sykeliggjør folk. Opplevd det selv da jeg var der. 

Anonymkode: afee5...b16

[Glitter]

Ble sikkert en form for bearbeiding å gå rundt der. Kanskje du fikk organisert forvirrede tanker og fikk ufarliggjort  Blakstad ved å vandre rundt på området? Og tenke det var da, nå er nå. 

Endret i går, 02:18 av Glitter

[krøll9]

nachnoo skrev (13 timer siden):

Modig og voksent gjort 👍

Takk. Det kostet litt mtp at det kan virke litt suspekt å gå rundt der helt uvedkommen. Men la merke til en mann ved fontenen som hadde en slags utflukt med unge i barnevogn og koste seg på gresset der - de verifiserte litt at det gikk an å oppholde seg på området uten står dramatikk 🤣 også gikk det folk som var på tur med hunden langs stien nedenfor, noen fisket ved brygga. Så da ble det litt mindre sært at jeg også var der. "We're just people casually hanging around liksom " 😆

Everybody skrev (12 timer siden):

Kan man bare vandre rundt på Blakstad altså? Det er ingen som spør hva du gjør der?

Det er trist å se på balkongene med gitter. Ser ut som fuglebur.

Hadde kanskje en idé om at det ville være sånn, men så gikk det som sagt folk tur rundt i området som trolig har null med institusjonen å gjøre. Den har tross alt en nydelig beliggenhet og er rett i nærheten av helt vanlig boligstrøk, strand, båtkai, midt i alt... Tror ikke jeg møtte noen på min vei som tenkte "Hva gjør du her?!" Kommer nok ikke til å velge akkurat det stedet til utfluktssted i fremtiden, både fordi det er litt sårt og fordi jeg slettes ikke bor i nærheten, men folk i lokalsamfunnet beveger seg vel der helt normalt. 

Jeg likte å være på balkongen og røyke. Jeg bodde rett ved balkongen, så jeg var veldig hjemme der 🤣 Hadde til og med en medpasient som drev med noe thaichi-yoga aktige greier utpå der. Ingen av oss hadde særlig mye søvntid, så vi kunne stå der grytidlig om morran vi og gjøre komiske bevegelser, høre musicals og se sola som sto opp over fjorden der. Begynner å høres ut som en romantisering istedenfor noe vanskelig, men det er noe blandet 👍✌️

Unnskyld meg, men hva er alternativet til gitter der? Selv om det bare gjelder noen så er det en reell risiko for at folk ville ha kastet seg utfor der, eller rømt, dersom det ikke hadde vært der. 

psykedeliker skrev (10 timer siden):

Jeg har gjort det samme, det var for å verifisere at ting jeg hadde lagt merke til under oppholdet ikke var hallusinasjoner, slik det ble påstått i journalen.

Hva påsto de var hallusinasjoner som virkelig er der? 😊 just curious.

En liten anekdote der: satt på verandaen og lo. Vet ikke hvorfor men jeg var ikke i vater. Kan ha vært manisk eller noe blandet et eller annet. I alle fall hører jeg sånn fra etasjen under: "Du må ikke drive og le sånn. Hvis noen hører deg, så tror de at du koser deg med halliser og skriver det i journal". Og jeg sånn "halliser?" Han var sånn veldig as a matter of fact, hør på en gammel ringrev her osv. 😆 Så lurte han på om jeg ville bytte atarax mot sobril 😆 men det torde jeg ikke, selv om den rent praktiske utfordringen med å frakte noe mellom etasjene virket noe forlokkende. Trengte jo absolutt noe å finne på. 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg tror de ofte sykeliggjør folk. Opplevd det selv da jeg var der. 

Anonymkode: afee5...b16

Hmmm. De tolker nok atferd tendensielt mer ut fra fargingen de har via sine faglige kunnskaper. Det blir nok fort gjort å overtolke hos noen, men så er det ikke så rart stedet tatt i betraktning. Jeg traff jo mennesker som var veldig syke der, en helt annen skala enn den jeg befant meg på. Så synes ikke det er rart at det kan komme til noen "overdrivelser" i journal. 

Glitter skrev (9 timer siden):

Ble sikkert en form for bearbeiding å gå rundt der. Kanskje du fikk organisert forvirrede tanker og fikk ufarliggjort  Blakstad ved å vandre rundt på området? Og tenke det var da, nå er nå. 

Det var nok målet mitt, selv om jeg ikke kan snakke om noe planlagt aksjon der. Jeg kjørte forbi skiltene inn til Asker på e18, og bare tok av der. Men tror det kan ha en eller annen verdi ja. Stedet er ikke "magisk", uvirkelig, et falskt minne eller annet. Det er bare et sted. Var jo litt deilig at det ble litt antiklimaks fordi jeg hadde minner om en viss type "energi/følelse/krisefornemmelse" fra stedet der, også var det litt sånn...nothing😅 

Godt at jeg ikke fikk masse tilbakemeldinger her om at jeg var creepy, upassende eller annet fordi jeg dro dit. Takk for bekreftelsen dere 🤣 

[Eva Sofie]

krøll9 skrev (23 minutter siden):

Stedet er ikke "magisk", uvirkelig, et falskt minne eller annet. Det er bare et sted. Var jo litt deilig at det ble litt antiklimaks fordi jeg hadde minner om en viss type "energi/følelse/krisefornemmelse" fra stedet der, også var det litt sånn...nothing😅 🤣 

Veldig klokt og modig gjort. Det å ta tak i slik usikkerhet av tanker/følelser vs. virkelighet tror jeg er noe av det beste man kan gjøre for seg selv. Og særlig om stedet straks skal bli omgjort til en byggeplass... Modig gjort, som allerede nevnt.

[psykedeliker]

krøll9 skrev (8 timer siden):

Hva påsto de var hallusinasjoner som virkelig er der?

Spesifikke lyder i omgivelsene, som jeg hadde brukt som eksempel på sanseinntrykk jeg bruker i mine kreative prosesser.

krøll9 skrev (8 timer siden):

De tolker nok atferd tendensielt mer ut fra fargingen de har via sine faglige kunnskaper.

Faglighet handler ikke om å tilsidesette fakta og kritisk tenkning, tvert imot. Så jeg mener det har mer med person å gjøre når pasienters utsagn og adferd tolkes i verste mening. Det er en grunn til at det kan stilles legitime spørsmål om psykiatrien i enkelte tilfeller opptrer som tankepoliti og ideologisk styringsverktøy.

[FjellOgDalar]

Det er ikke noe forbud mot å gå tur der. Det er jo et fint område.

Jeg har gjort det samme selv. Hadde også et engasjement der en gang de trengte erfaringskonsulent. VELDIG spesiell følelse å gå i de samme korridorene med en rolle «på andre siden». Men det ga meg å en god følelse, en bekreftelse på å ha kommet videre - at en fortid som min kan ha en verdi.