Brennpunkt: Psyk

[AnonymBruker]

Antall sengeplasser er halvert på 20 år. Nå skal alvorlig psykisk syke hjelpes hjemme. Funker det? Bli med inn i en verden av mani, psykoser – og håp.

https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt-psyk

Serie som kommer på NRK i morgen.

Anonymkode: 086d1...3f4

[AnonymBruker]

Med mani og psykoser trenger man noen rundt seg 24/7. Man er ikke i stand til å ta vare på seg selv noen timer i løpet av dagen.

Det samme er dwt jo med eldreomsorgen, de skal bo hjemme, selv om de er så demente de har brent ned kjøkken. Da lar de være å kjøpe inn ny ovn, og lar aøl mat bli lagd i mikro.

Anonymkode: 7396c...c4f

[Sokk]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Antall sengeplasser er halvert på 20 år. Nå skal alvorlig psykisk syke hjelpes hjemme. Funker det? Bli med inn i en verden av mani, psykoser – og håp.

https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt-psyk

Serie som kommer på NRK i morgen.

Anonymkode: 086d1...3f4

Ser spennende ut.

Jeg leste artikkelserien som ladet opp til denne og jeg ble uvel av enkelte ting. Særlig behandlingen av en kvinne med eupf-diagnose, som fremsto som mulig psykotisk, i hvert fall med ganske merkelig adferd, og som ble innlagt og kastet ut umiddelbart, gang på gang. Det fremsto nærmest som ren plaging av den stakkars kvinnen og det drev samboeren(?) inn i selvmordstanker på egne vegne.

[AnonymBruker]

Sokk skrev (24 minutter siden):

Ser spennende ut.

Jeg leste artikkelserien som ladet opp til denne og jeg ble uvel av enkelte ting. Særlig behandlingen av en kvinne med eupf-diagnose, som fremsto som mulig psykotisk, i hvert fall med ganske merkelig adferd, og som ble innlagt og kastet ut umiddelbart, gang på gang. Det fremsto nærmest som ren plaging av den stakkars kvinnen og det drev samboeren(?) inn i selvmordstanker på egne vegne.

 Jeg leste akkurat artiklene og dette sitatet traff meg: – Det største hinderet til å bli frisk, er at man ikke får nok tid. Det er bare inn og ut, inn og ut, i en evig spiral. Og jeg trodde lenge at veien min ut av psykiatrien var i en likpose.

Jeg tror nok det er der mye av problemet ligger også, at man ikke får nok tid.

Anonymkode: 68856...abc

[Worriesome Plenty 2]

Ting var ikke bedre før. Jeg var innlagt med psykoselidelse i 92. Havnet på ett bedritent sykehjem. Er lykken virkelig å være mest mulig innlagt? Det er mange her som har vært innlagt lenge/ mye. Skjønner ikke denne romantiseringen av innleggelser. Det har aldri vært slik at alle har fått være innlagt på en avdeling full av positivitet og ressurser så lenge de ville.

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 Jeg leste akkurat artiklene og dette sitatet traff meg: – Det største hinderet til å bli frisk, er at man ikke får nok tid. Det er bare inn og ut, inn og ut, i en evig spiral. Og jeg trodde lenge at veien min ut av psykiatrien var i en likpose.

Jeg tror nok det er der mye av problemet ligger også, at man ikke får nok tid.

Anonymkode: 68856...abc

Det kan være. Jeg var inn og ut, korte innleggelser. Rakk knapt å ta første andedrag ut av sykdommen. Brannslukking var det. 

Men nå etter en 7,5 måned lang innleggelse så har jeg blitt veldig veldig mye bedre. Har heller ikke behov for å legges inn med det første. Jeg vil være hjemme der jeg hører til. 

Det tragiske er at da diagnosen borderline ble tatt vekk og shizoaffektiv satt inn så virker det som at jeg har blitt tatt mer seriøst. Synes det er kritikkverdig at diagnosen skal bestemme om man får beskjed om å klare seg selv eller får adekvat hjelp både som innlagt og poliklinikken. Men at borderlinepasienter tidvis kan være som en verkebyll så skal de skrives ut fortest mulig. Min oppfatning om meg selv er at selv om jeg fikk mye hjelp så var den ikke så nyttig som den i teorien skulle være. 

Nå håper jeg bare at den gode utviklingen vil fortsette. 

Endret tirsdag kl 22:57 av Glitter

[FjellOgDalar]

det er ikke akkurat et system som gjør folk friskere. Bedre å bruke ressurser på behandling som faktisk virker. 

Endret i går, 09:00 av FjellOgDalar

[Everybody]

Ja i denne serien fikk man er godt innblikk i hvordan FACT opererer og hvordan liv de forskjellige pasientene lever.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (16 timer siden):

Det kan være. Jeg var inn og ut, korte innleggelser. Rakk knapt å ta første andedrag ut av sykdommen. Brannslukking var det. 

Men nå etter en 7,5 måned lang innleggelse så har jeg blitt veldig veldig mye bedre. Har heller ikke behov for å legges inn med det første. Jeg vil være hjemme der jeg hører til. 

Det tragiske er at da diagnosen borderline ble tatt vekk og shizoaffektiv satt inn så virker det som at jeg har blitt tatt mer seriøst. Synes det er kritikkverdig at diagnosen skal bestemme om man får beskjed om å klare seg selv eller får adekvat hjelp både som innlagt og poliklinikken. Men at borderlinepasienter tidvis kan være som en verkebyll så skal de skrives ut fortest mulig. Min oppfatning om meg selv er at selv om jeg fikk mye hjelp så var den ikke så nyttig som den i teorien skulle være. 

Nå håper jeg bare at den gode utviklingen vil fortsette. 

Det er så flott å se at du har fått det bedre, jeg håper også at den gode utviklingen vil fortsette. Og jeg er enig i at det er leit at man blir møtt så ulikt basert på diagnose, det er nesten som de bare ser diagnosen og ikke mennesket bak. 

Anonymkode: 68856...abc

[Worriesome Plenty 2]

Interessant miniserie. Jeg kjente meg litt igjen om noe. Må si de er heldige de som har kommet i ett factteam. Det virker jo som de får super oppfølging.

[AnonymBruker]

Har sett ferdig episodene nå. Må si jeg fikk ett veldig godt inntrykk av FACT og den jobben som de gjør. Synes det var fint at de fikk med flere instanser sine erfaringer også, som politiet og såvidt litt ambulansen. 

Anonymkode: 68856...abc

[AnonymBruker]

On 6/4/2025 at 12:53 AM, Glitter said:

Det kan være. Jeg var inn og ut, korte innleggelser. Rakk knapt å ta første andedrag ut av sykdommen. Brannslukking var det. 

Men nå etter en 7,5 måned lang innleggelse så har jeg blitt veldig veldig mye bedre. Har heller ikke behov for å legges inn med det første. Jeg vil være hjemme der jeg hører til. 

Det tragiske er at da diagnosen borderline ble tatt vekk og shizoaffektiv satt inn så virker det som at jeg har blitt tatt mer seriøst. Synes det er kritikkverdig at diagnosen skal bestemme om man får beskjed om å klare seg selv eller får adekvat hjelp både som innlagt og poliklinikken. Men at borderlinepasienter tidvis kan være som en verkebyll så skal de skrives ut fortest mulig. Min oppfatning om meg selv er at selv om jeg fikk mye hjelp så var den ikke så nyttig som den i teorien skulle være. 

Nå håper jeg bare at den gode utviklingen vil fortsette. 

Du skriver at du etter å ha fått schizoaffektiv istedenfor borderline blir tatt mer seriøst, men hva er det du kaller å bli tatt seriøst? Virker jo nå som at du mener at det er innleggelse og lange innleggelser på flere måneder som avgjør om man blir tatt seriøst. Her er jeg ihvertfall veldig uenig fordi man har sjeldent godt av det det beste er å bo hjemme og få hjelp hjemme. De fleste klarer seg faktisk hjemme med rett oppfølging. 

9 hours ago, Everybody said:

Ja i denne serien fikk man er godt innblikk i hvordan FACT opererer og hvordan liv de forskjellige pasientene lever.

Ja jeg syns det var en bra serie selvom den var ganske kort. De kunne tatt med litt flere tematikker. 

Anonymkode: 1e183...f43

[AnonymBruker]

Det er så viktig at slike serier lages, slik at folk får et inntrykk av hvordan det faktisk er å leve med psykiske uhelse. Noe politikerne er flinke til å forvirre hvermansen om, da de tror det bare er å bli trygdet fordi de er "litt deprimert og har litt angst"

Man ser også når man blir avhengig av rus og skadene det gjør med et liv. Joda, flere av de hadde bipolar lidelse og ble maniske, men fikk inntrykk av at det spesielt ble vanskelig fordi rusen ødela. Enten pga mani eller ensomhet og andre faktorer. Ruslidelse oppå bipolar virker som et helvete

Anonymkode: fefbd...218

[Anonymos]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Det er så viktig at slike serier lages, slik at folk får et inntrykk av hvordan det faktisk er å leve med psykiske uhelse. Noe politikerne er flinke til å forvirre hvermansen om, da de tror det bare er å bli trygdet fordi de er "litt deprimert og har litt angst"

Selv om det ikke primært er seriens formål å vise hvermannsen hvor dårlig man kan bli av alvorlige psykiske lidelser, så er det en heldig bieffekt, nettopp fordi det nyanserer bildet av psykisk syke på trygd som du sier. Formålet med serien er vel heller å vise hva som skjer når langtidsplasser i psykiatrien fjernes og hva som skjer med de pasientene som hadde hatt behov for langtidsplasser. Da sier det seg selv at de som er i målgruppen er mer enn "litt deprimert og har litt angst", så sånn sett blir fremstillingen av dette som den gjengse, trygdede psykisk syke noe skjevt. 

For det må være lov å ha to tanker i hodet samtidig. Ja, de fleste trygdede er nok på trygd med rette, men ikke alle. Jeg har en kamerat som slet kraftig med psyken i 20-årene, såpass at han ble uføretrygdet. Utover i trettiårene bedret det seg veldig og han sier selv idag, uoppfordret, at han helt sikkert kunne jobbet en deltidsstilling idag. Men fordi han har vært ute av arbeidslivet i 10-15 år er jo mulighetene til å få seg jobb liten. I tillegg er det langt mer økonomisk trygt for han å fortsette å motta full uføretrygd, fremfor å satse alt på at han greier å jobbe. Så da fortsetter han med trygd, til tross for at han med stor sannsynlighet ville greid seg uten en god del av den. Og jeg er helt sikker på at det er mange slike eksempler der ute, spesielt blant dem som ble uføre i ung alder.

Samtidig må vi være åpne for at det finnes folk som bruker trygdesystemet på uærlig vis. En av disse kjendislegene våre (husker ikke hva han heter) skrev et innlegg om dette med uføretrygd, hvor han sa at han aldri hadde møtt noen som ikke ønsket å jobbe og bidra. Det syns jeg er direkte naivt. Vi skal alltid tro det beste om andre, men samtidig må man kunne stille litt kritiske spørsmål, spesielt i en tid som denne hvor vi har en så stor og hurtigvoksende andel på trygd at det ikke er bærekraftig i lengden. 

Det er ikke meningen å legge skyld på dem som mottar trygd (med unntak av dem som mottar på uærlig vis, som trolig er en svært liten minoritet). Det store problemet er systemet, som kun presenterer to alternativer: Frisk nok til å jobbe, ikke rett på trygd. Syk nok til å ikke kunne jobbe, rett på trygd livet ut. Dette systemet kræsjer fullstendig med virkeligheten siden nyansene er enormt mange, og i møte med et såpass rigid system faller de fleste nyansene utenfor. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du skriver at du etter å ha fått schizoaffektiv istedenfor borderline blir tatt mer seriøst, men hva er det du kaller å bli tatt seriøst? Virker jo nå som at du mener at det er innleggelse og lange innleggelser på flere måneder som avgjør om man blir tatt seriøst. Her er jeg ihvertfall veldig uenig fordi man har sjeldent godt av det det beste er å bo hjemme og få hjelp hjemme. De fleste klarer seg faktisk hjemme med 

Anonymkode: 1e183...f43

Nei. Jeg mener at alle de korte og hyppige innleggelsen ikke var så bra som man tenkte, hvor jeg uansett hvor dårlig jeg var kun fikk noen dager. Ble ikke særlig selvstendig av det. Men da diagnose ble byttet så behandlet de meg annerledes og jeg ble innlagt i flere måneder med god tid til å bli så stabil som jeg er nå. Er ikkr sikkert jeg hadde vært så bra som nå hvis jeg fortsatt hadde det tidligere opplegget. 

At mange klarer seg uten innleggelse er ikke så relevant for min del da helsevesenet mente jeg var så syk at jeg måtte være innlagt på tvang. Det var livreddende. 

[AnonymBruker]

33 minutes ago, Glitter said:

Nei. Jeg mener at alle de korte og hyppige innleggelsen ikke var så bra som man tenkte, hvor jeg uansett hvor dårlig jeg var kun fikk noen dager. Ble ikke særlig selvstendig av det. Men da diagnose ble byttet så behandlet de meg annerledes og jeg ble innlagt i flere måneder med god tid til å bli så stabil som jeg er nå. Er ikkr sikkert jeg hadde vært så bra som nå hvis jeg fortsatt hadde det tidligere opplegget. 

At mange klarer seg uten innleggelse er ikke så relevant for min del da helsevesenet mente jeg var så syk at jeg måtte være innlagt på tvang. Det var livreddende. 

Helsevesenet har ikke plasser eller kapasitet til å la alle psykisk syke som er suicidale være innlagt i månedsvis og jeg er helt sikker på at det ikke ville gjort så mye forskjell. Man blir institusjonalisert. . Den virkelige "behandlingen" skjer ute i det virkelige liv ikke inne på et sykehus og ligge i en seng og stirre i veggen. Og man må også gjøre en innsats selv og ville bli bedre. Det er mange som higer etter innleggelser for en hver pris. 

Anonymkode: 1e183...f43

[Glitter]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Helsevesenet har ikke plasser eller kapasitet til å la alle psykisk syke som er suicidale være innlagt i månedsvis og jeg er helt sikker på at det ikke ville gjort så mye forskjell. Man blir institusjonalisert. . Den virkelige "behandlingen" skjer ute i det virkelige liv ikke inne på et sykehus og ligge i en seng og stirre i veggen. Og man må også gjøre en innsats selv og ville bli bedre. Det er mange som higer etter innleggelser for en hver pris. 

Anonymkode: 1e183...f43

Vet ikke hvorfor du tar denne diskusjonen med meg. Jeg har ikke framsnakket at innleggelse er noe sykt bra. Jeg var tvangsinnlagt og det var ikke noe jeg i utgangspunktet ville. Men sånn ble det og jeg profitetrte på det. Og jeg lå lite i sengen på dagtid og stirret i noen vegg. 

[AnonymBruker]

Jeg syns det er bra at de ruster opp de kommunale tilbudene rundt omkring. Noen kommuner har nesten ingen tilbud. 

Anonymkode: 1e183...f43

[stjernestøv]

bra å få innsikt i hvordan andre har det. 

[Glitter]

Var en bra serie som belyste noen av problemene rundt hvordan det offentlige håndterer dette her. Må være en frustrerende jobb til tider.