Hvordan vet man om man burde være innlagt eller ikke?

[Fru2020]

motiva2 skrev (1 time siden):

Jeg mener ikke å være frekk, men mange steder skal det mye mer til for å bli lagt inn enn at pasienten føler det er på tide. Min erfaring,  som pårørende,  er at så lenge pasienten sier at de ikke kommer til å prøve å ta livet sitt, så skal det veldig mye til for å få til en innleggelse.  Selv om pasienten er dypt deprimert. 

Du tar som utgangspunkt at jeg ikke er veldig syk når jeg går til fastlegen.  Det er absolutt en høy terskel for å bli lagt inn her også. De siste årene har det blitt enda vanskeligere.

Jeg har både vært suicidal og ikke suicidal når jeg har blitt innlagt. 

[motiva2]

Fru2020 skrev (4 minutter siden):

Du tar som utgangspunkt at jeg ikke er veldig syk når jeg går til fastlegen.  Det er absolutt en høy terskel for å bli lagt inn her også. De siste årene har det blitt enda vanskeligere.

Jeg har både vært suicidal og ikke suicidal når jeg har blitt innlagt. 

Jeg tar utgangspunkt i både symptomers dybde og varighet. Ikke spesielt for deg, men generelt.  Jeg vet hvor vondt det er å være deprimert og da er det fort gjort å føle at man ikke orker mer, men de fleste må klare seg gjennom noen uker med depresjon hjemme. I hvertfall her jeg bor. 

[Fru2020]

motiva2 skrev (16 minutter siden):

Jeg tar utgangspunkt i både symptomers dybde og varighet. Ikke spesielt for deg, men generelt.  Jeg vet hvor vondt det er å være deprimert og da er det fort gjort å føle at man ikke orker mer, men de fleste må klare seg gjennom noen uker med depresjon hjemme. I hvertfall her jeg bor. 

Selvfølgelig er det slik at de aller fleste ikke blir innlagt og må klare seg hjemme.  For alle som er deprimert uavhengig av alvorlighetsgrad så er det tanker om at man ikke greier mer.

Jeg blir heller ikke lagt inn hver gang jeg er deprimert. Jeg tåler svært mye. Jeg har flere runder med depresjon i året. Noen varer et par måneder, i fjor varte den lengste i åtte måneder. 

Jeg blir bare innlagt når jeg er for syk til å ta vare på meg selv. Jeg har hatt så mange depresjoner at jeg vet når det punktet er nådd. Da ringer jeg legen. Vanlig depresjonsoppfølging tar vi som ekonsultasjon.

[motiva2]

Fru2020 skrev (5 minutter siden):

Selvfølgelig er det slik at de aller fleste ikke blir innlagt og må klare seg hjemme.  For alle som er deprimert uavhengig av alvorlighetsgrad så er det tanker om at man ikke greier mer.

Jeg blir heller ikke lagt inn hver gang jeg er deprimert. Jeg tåler svært mye. Jeg har flere runder med depresjon i året. Noen varer et par måneder, i fjor varte den lengste i åtte måneder. 

Jeg blir bare innlagt når jeg er for syk til å ta vare på meg selv. Jeg har hatt så mange depresjoner at jeg vet når det punktet er nådd. Da ringer jeg legen. Vanlig depresjonsoppfølging tar vi som ekonsultasjon.

Jeg har også flere runder med depresjon i året. Jeg vet ikke hvordan man definerer å tåle svært mye, men jeg har mange depresjoner bak meg med madrs på 40-45. Flere runder med ECT-behandlinger. Så jeg vet litt om dette. Jeg føler ikke at jeg trenger innleggelse med mindre jeg ikke klarer å ta vare på meg selv. Blir apatisk, slutter å spise og sove osv. Og det er heldigvis ganske sjelden.  Å ligge på sykehus med moderat depresjon forstår jeg ikke helt hensikten med.

[AnonymBruker]

motiva2 skrev (27 minutter siden):

Jeg har også flere runder med depresjon i året. Jeg vet ikke hvordan man definerer å tåle svært mye, men jeg har mange depresjoner bak meg med madrs på 40-45. Flere runder med ECT-behandlinger. Så jeg vet litt om dette. Jeg føler ikke at jeg trenger innleggelse med mindre jeg ikke klarer å ta vare på meg selv. Blir apatisk, slutter å spise og sove osv. Og det er heldigvis ganske sjelden.  Å ligge på sykehus med moderat depresjon forstår jeg ikke helt hensikten med.

Nei, du forstår ikke. 

Anonymkode: f0bc6...148

[motiva2]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, du forstår ikke. 

Anonymkode: f0bc6...148

Kanskje du kan forklare det, da?

[AnonymBruker]

motiva2 skrev (9 minutter siden):

Kanskje du kan forklare det, da?

Nei. Men du kan kanskje tenke på at du ikke kjenner andre på deg selv. 

Anonymkode: f0bc6...148

[motiva2]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei. Men du kan kanskje tenke på at du ikke kjenner andre på deg selv. 

Anonymkode: f0bc6...148

Det kan jeg prøve på.

Og jeg skjønner at det er godt med skjerming, omsorg og ivaretakelse. Jeg reagerer bare på hvor stor variasjon det er i tilbudet pasienter får.   Og jeg vet ikke om jeg synes det er hensiktsmessig med hyppige innleggelser. Hvis det er lov å si.....

[AnonymBruker]

motiva2 skrev (6 minutter siden):

Det kan jeg prøve på.

Og jeg skjønner at det er godt med skjerming, omsorg og ivaretakelse. Jeg reagerer bare på hvor stor variasjon det er i tilbudet pasienter får.   Og jeg vet ikke om jeg synes det er hensiktsmessig med hyppige innleggelser. Hvis det er lov å si.....

Du har jo også fått innleggelse? Hva er så spesielt med deg, da? 

Anonymkode: f0bc6...148

[motiva2]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har jo også fått innleggelse? Hva er så spesielt med deg, da? 

Anonymkode: f0bc6...148

Det er ikke noe spesielt med meg. Men rent fungeringsmessig er det stor forskjell på moderat og alvorlig depresjon.  Og forskjell på innleggelse hvert 5. år og flere ganger i året. 

[AnonymBruker]

motiva2 skrev (1 minutt siden):

Det er ikke noe spesielt med meg. Men rent fungeringsmessig er det stor forskjell på moderat og alvorlig depresjon.  Og forskjell på innleggelse hvert 5. år og flere ganger i året. 

For deg, men ikke for alle. 

Anonymkode: f0bc6...148

[Fru2020]

motiva2 skrev (1 time siden):

Jeg har også flere runder med depresjon i året. Jeg vet ikke hvordan man definerer å tåle svært mye, men jeg har mange depresjoner bak meg med madrs på 40-45. Flere runder med ECT-behandlinger. Så jeg vet litt om dette. Jeg føler ikke at jeg trenger innleggelse med mindre jeg ikke klarer å ta vare på meg selv. Blir apatisk, slutter å spise og sove osv. Og det er heldigvis ganske sjelden.  Å ligge på sykehus med moderat depresjon forstår jeg ikke helt hensikten med.

Det var jo det jeg skrev.  At jeg ikke spør om innleggelse før jeg ikke kan ta vare på meg selv. Du er heldig som ikke opplever det så ofte. 

[motiva2]

Fru2020 skrev (Akkurat nå):

Det var jo det jeg skrev.  At jeg ikke spør om innleggelse før jeg ikke kan ta vare på meg selv. Du er heldig som ikke opplever det så ofte. 

Så du mener at jeg er heldig hvis jeg klarer å ta vare på meg selv når jeg er alvorlig deprimert,  mens du er sterk og tåler mye, hvis du gjør det samme??

[Fru2020]

motiva2 skrev (Akkurat nå):

Så du mener at jeg er heldig hvis jeg klarer å ta vare på meg selv når jeg er alvorlig deprimert,  mens du er sterk og tåler mye, hvis du gjør det samme??

Nei.  Det høres ut som om du er sterk og tåler mye utifra det du skriver. Jeg synes du er heldig fordi du er i stand til å ta vare på deg selv når du er syk. Det er det mange som ikke klarer. Jeg er av og til en av dem. Jeg skulle jo selvfølgelig ønske at jeg klarte det. Det forstår du vel? 

[motiva2]

Fru2020 skrev (Akkurat nå):

Nei.  Det høres ut som om du er sterk og tåler mye utifra det du skriver. Jeg synes du er heldig fordi du er i stand til å ta vare på deg selv når du er syk. Det er det mange som ikke klarer. Jeg er av og til en av dem. Jeg skulle jo selvfølgelig ønske at jeg klarte det. Det forstår du vel? 

Jeg står i mye for å beskytte mine nærmeste.  Det er det viktigste for meg. Det handler mer om å ta vare på dem enn å ta vare på meg. 

Jeg forstår at du skulle ønske at du klarte å ta vare på deg selv når du er syk, det er vondt å ikke klare det. Men tilbudet til de som føler at de ikke klarer det er veldig varierende. Det betyr ikke at du eller jeg er mye sykere enn andre. Og selv om det er viktig å kjenne sin begrensning,  så er det også viktig å ha litt is i magen når det gjelder depresjoner.  

[AnonymBruker]

motiva2 skrev (50 minutter siden):

Det kan jeg prøve på.

Og jeg skjønner at det er godt med skjerming, omsorg og ivaretakelse. Jeg reagerer bare på hvor stor variasjon det er i tilbudet pasienter får.   Og jeg vet ikke om jeg synes det er hensiktsmessig med hyppige innleggelser. Hvis det er lov å si.....

Ja, det er veldig stor variasjon i tilbudet til psykisk syke rundt om i landet. Noen får masse hjelp på alle måter, mens andre må klare seg selv. En skam at det skal være så forskjell. I samme land. 

Anonymkode: 4a8b1...835

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Noen får masse hjelp på alle måter, mens andre må klare seg selv

Det er prioriteringsveilederen som avgjør om du får hjelp. Om den er god nok er et annet spørsmål.

motiva2 skrev (23 minutter siden):

Jeg står i mye for å beskytte mine nærmeste.  Det er det viktigste for meg. Det handler mer om å ta vare på dem enn å ta vare på meg. 

Jeg forstår at du skulle ønske at du klarte å ta vare på deg selv når du er syk, det er vondt å ikke klare det. Men tilbudet til de som føler at de ikke klarer det er veldig varierende. Det betyr ikke at du eller jeg er mye sykere enn andre. Og selv om det er viktig å kjenne sin begrensning,  så er det også viktig å ha litt is i magen når det gjelder depresjoner.  

Jeg prioriterer også mine nærmeste.  Tror det kanskje er med på å gjøre meg sykere i blant. Jeg hadde en innleggelse for noen uker siden. Da tenkte jeg uken før at nå går det galt her. Men jeg har nettopp flytter inn i nytt hus og vi har blitt en bonusfamilie så jeg overhørte signalene og fortsatte å gi alt. Det var et feil valg. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg kunne gjort det annerledes.  Nå ligger depresjonen og vipper mellom moderat og alvorlig og jeg synes det er vanskelig å kombinere med ny familie.  Det gikk liksom lettere før da vi bare var to.  Nå må jeg spille normal nesten hele tiden.  Det er utmattende.

 

 

[motiva2]

Fru2020 skrev (8 minutter siden):

Det er prioriteringsveilederen som avgjør om du får hjelp. Om den er god nok er et annet spørsmål.

Jeg prioriterer også mine nærmeste.  Tror det kanskje er med på å gjøre meg sykere i blant. Jeg hadde en innleggelse for noen uker siden. Da tenkte jeg uken før at nå går det galt her. Men jeg har nettopp flytter inn i nytt hus og vi har blitt en bonusfamilie så jeg overhørte signalene og fortsatte å gi alt. Det var et feil valg. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg kunne gjort det annerledes.  Nå ligger depresjonen og vipper mellom moderat og alvorlig og jeg synes det er vanskelig å kombinere med ny familie.  Det gikk liksom lettere før da vi bare var to.  Nå må jeg spille normal nesten hele tiden.  Det er utmattende.

 

 

Jeg skjønner godt at det er utmattende! Jeg har også brukt veldig mye krefter på å spille normal. Og selv om jeg tenker at det er verdt det for å beskytte de rundt meg,  så er det som du sier sånn at man kanskje blir enda dårligere av det. Det er en vanskelig balansegang.  Jeg håper at du snart får det bedre!! 

[frosken]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Det er prioriteringsveilederen som avgjør om du får hjelp. Om den er god nok er et annet spørsmål.

Jeg prioriterer også mine nærmeste.  Tror det kanskje er med på å gjøre meg sykere i blant. Jeg hadde en innleggelse for noen uker siden. Da tenkte jeg uken før at nå går det galt her. Men jeg har nettopp flytter inn i nytt hus og vi har blitt en bonusfamilie så jeg overhørte signalene og fortsatte å gi alt. Det var et feil valg. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg kunne gjort det annerledes.  Nå ligger depresjonen og vipper mellom moderat og alvorlig og jeg synes det er vanskelig å kombinere med ny familie.  Det gikk liksom lettere før da vi bare var to.  Nå må jeg spille normal nesten hele tiden.  Det er utmattende.

 

 

Jeg mener det er en grov overforenkling å si at det er prioriteringsveilederen som avgjør om du får hjelp. Prioriteringsveilederen forutsetter skjønnsmessige vurderinger fra fagpersoner med varierende faglig kompetanse. I tillegg til mange andre faktorer, kan det stedvis også være det som i andre sammenhenger ville blitt sett på som "trynetillegg". 

[nachnoo]

Dessuten er kapasitet vs behov svært ulikt slik at noen steder er det langt lettere å bli innlagt enn andre steder der kapasiteten er langt mer presset.