Hva kan man si om selvskadingsarr uten å lyve?

[AnonymBruker]

Jeg har selvskadet en gang på ene underarmen og har derfor 5-7 tynne, hvite linjer der. Jeg er i 30-årene men har aldri datet, men nå som jeg er mye bedre psykisk har jeg ett ønske om det. Jeg bare lurer: Hva sier man om selvskadingsarr om en potensiell kjæreste spør? Finnes det noen måte å svare på som ikke direkte sier at man selvskadet? Ønsker ikke gjøre en greie ut av det siden det var en engangshendelse for mange år tilbake. Samtidig vil jeg jo ikke lyve, siden jeg tenker det er viktig å være ærlig.

Anonymkode: ec15f...c5c

[AnonymBruker]

Si bare: Jeg hadde det litt vanskelig en periode i livet mitt hvor jeg tok noen dårlige valg, som feks dette, og så peker du på arrene. Men si samtidig at det hendte bare den ene gangen. Ærlighet lønner seg. 

Anonymkode: aa0a2...293

[psykedeliker]

Dekk over de med en tatovering, så har dere noe annet å snakke om.

[FjellOgDalar]

Jeg hadde ikke sagt noe om det ikke ble spørsmål, eller ble åpenbart at den andre lurer veldig. Ville ev. sagt at jeg har en fortid hvor jeg strevde en del, og ikke hadde verdens beste verktøy for å håndtere det. Derfor tydde jeg dessverre til selvskading, men nå går det heldigvis mye bedre. 

[frosken]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har selvskadet en gang på ene underarmen og har derfor 5-7 tynne, hvite linjer der. Jeg er i 30-årene men har aldri datet, men nå som jeg er mye bedre psykisk har jeg ett ønske om det. Jeg bare lurer: Hva sier man om selvskadingsarr om en potensiell kjæreste spør? Finnes det noen måte å svare på som ikke direkte sier at man selvskadet? Ønsker ikke gjøre en greie ut av det siden det var en engangshendelse for mange år tilbake. Samtidig vil jeg jo ikke lyve, siden jeg tenker det er viktig å være ærlig.

Anonymkode: ec15f...c5c

Hvis du kun har selvskadet en gang og så får spørsmål om hva arrene er, så hadde jeg bare sagt at jeg en gang jeg var fortvila så var jeg så dum at jeg rispet meg. Trenger ikke å si noe mer enn det. 

[Gjest Adeie]

Er 50 år og har arr fra min ungdom. Ingen har sagt noe om de noensinne. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har selvskadet en gang på ene underarmen og har derfor 5-7 tynne, hvite linjer der. Jeg er i 30-årene men har aldri datet, men nå som jeg er mye bedre psykisk har jeg ett ønske om det. Jeg bare lurer: Hva sier man om selvskadingsarr om en potensiell kjæreste spør? Finnes det noen måte å svare på som ikke direkte sier at man selvskadet? Ønsker ikke gjøre en greie ut av det siden det var en engangshendelse for mange år tilbake. Samtidig vil jeg jo ikke lyve, siden jeg tenker det er viktig å være ærlig.

Anonymkode: ec15f...c5c

Jo mindre oppmerksomhet du gir det selv, jo mindre oppmerksomhet vil andre gi det. Det innebærer også muntlig oppmerksomhet om du får spørsmål. Jeg har svart noe lignende av det @FjellOgDalar nevner de få gangene jeg har fått spørsmål. Det er sagt med én setning: "Åh, jeg hadde det vanskelig i en periode, men nå går det bedre..." og still et spørsmål tilbake.

 

Jeg forsøkte en gang, med mer usikkerhet, å si at "det ønsker jeg ikke å snakke om". Da ble spørsmålet stilt 2 ganger til. Det hadde vært mye bedre å svart med en gang...

[AnonymBruker]

Ville aldri sagt noe som «jeg var dum» eller «tok dårlige valg». Synes Eva Sofie sitt svar er best. 

Anonymkode: a77c9...abe

[skogbrann]

Har aldri opplevd at noen bryr seg, eller har spurt om det. Har hvite arr fra selvskading på både lår og høyre arm. Folk bryr seg generelt ikke. De forstår generelt sett hva det er, og at arrene er hvite forklarer at det tilhører en tilbakelagt periode. En gang «datet» jeg en kirurg som påpekte at jeg burde ha sydd enkelte av dem, men ingenting utover det. Før ble sammen med min kjæreste fortalte jeg de jeg datet om min bipolare lidelse på date nr. 3. Kunne si noe om at jeg «slet psykisk» i tenårene eller «mine yngre dager» før, men ikke noe utover det. Det er bare et problem om det ikke er et tilbakelagt kapittel, man ikke fungerer i hverdagen, er ufør eller lignende. 

[AnonymBruker]

Det er lett å skamme seg over dette, men det beste du kan gjøre er å eie det. Er derfor også imot selvkritiske uttalelser som "jeg var dum" eller "jeg tok dårlig valg". Flere av mine kjærester har kommentert arrene jeg har på underarmen (som ligger over 20 år tilbake i tid), eller jeg har på et tidspunkt tatt det opp selv. Jeg kan f.eks. si: Jeg la merke til at du så på arrene mine i sted. De er fra langt tilbake i tid og en periode hvor jeg hadde det vanskelig. Det er ikke noe jeg gjør lenger.

Men jeg dømmer ikke meg selv for at jeg gjorde det. Jeg hadde det vanskelig og jeg hadde mine grunner. Selv tenker jeg på det som da jeg var i krigen, og har sikkert formulert det sånn også.

Anonymkode: 12432...45f

[krøll9]

Jeg lyver så det renner av meg om mine arr på den ene armen. Det er for de fleste antageligvis tydelig hva det er, men jeg forteller om et visst uhell (vil ikke si hva historien er) så ofte at jeg nesten tror på den selv. Eller jeg har faktisk bare bestemt meg for at "dette er storyen"! Og jeg holder meg til den, også/særlig ovenfor barna, men arrene er såpass synlig at folk jevnlig legger merke til dem i sommerhalvåret. De som spør får servert en røverhistorie. Eneste som funker for meg...