Å begynne i privat terapi etter avslutning på DPS

[munchin]

Hva synes dere om det? Problemstilling er hovedsaklig depresjon og angst samt engstelig/unnvikende pf. Depresjon og angst er grunnet at jeg lever i en vanskelig livssituasjon med et av barna mine (ungdom og rus). 

Noen som har gått i flere terapiløp?

[FjellOgDalar]

Kjedelig situasjon! Det er selvsagt en mulighet. Eneste haken er at man må igjennom et inntaksteam på DPS selv om man henvises til private med avtale. Dessverre er det heller ikke sikkert de vurderer at de har kapasitet, eller prioriterer noen som tidligere har vært i behandling uten å komme videre. MEN dette er selvsagt bare antakelser fra min side. Man kommer ingen vei uten å prøve. Om det er snakk om helprivate terapeuter er det nok lettere å komme igjennom. Anbefaler å skrive henvisningen sammen med fastlegen ev. slik at den best mulig beskriver situasjonen du står i. Skriv det gjerne ned før dere snakker sammen. 

Ellers er det jo en kjensgjerning at det å få gjort noe med årsaken til psykiske problemer er den beste medisinen om det er mulig. Får du noe hjelp i den situasjonen du står i som pårørende? Hva med å ta kontakt med LPP eller annen pårørendeorganisasjon? Det kan være veldig mye terapi i å snakke med andre som har opplevd lignende situasjoner på kroppen. 

[AnonymBruker]

FjellOgDalar skrev (1 minutt siden):

Kjedelig situasjon! Det er selvsagt en mulighet. Eneste haken er at man må igjennom et inntaksteam på DPS selv om man henvises til private med avtale. Dessverre er det heller ikke sikkert de vurderer at de har kapasitet, eller prioriterer noen som tidligere har vært i behandling uten å komme videre. MEN dette er selvsagt bare antakelser fra min side. Man kommer ingen vei uten å prøve. Om det er snakk om helprivate terapeuter er det nok lettere å komme igjennom. Anbefaler å skrive henvisningen sammen med fastlegen ev. slik at den best mulig beskriver situasjonen du står i. Skriv det gjerne ned før dere snakker sammen. 

Ellers er det jo en kjensgjerning at det å få gjort noe med årsaken til psykiske problemer er den beste medisinen om det er mulig. Får du noe hjelp i den situasjonen du står i som pårørende? Hva med å ta kontakt med LPP eller annen pårørendeorganisasjon? Det kan være veldig mye terapi i å snakke med andre som har opplevd lignende situasjoner på kroppen. 

Takk for svar. Jeg vil presisere at jeg har kommet en lang vei fra der jeg var (alvorlig depresjon) til der jeg er nå. Men jeg strever litt likevel. Vi har etablert kontakt med organisasjon som kan problemstillingen til ungdommen godt, takk. Det er snakk om helprivat behandler, ikke en med avtale. Da trenger jeg vel ikke henvisning?

Anonymkode: 842c8...e82

[FjellOgDalar]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for svar. Jeg vil presisere at jeg har kommet en lang vei fra der jeg var (alvorlig depresjon) til der jeg er nå. Men jeg strever litt likevel. Vi har etablert kontakt med organisasjon som kan problemstillingen til ungdommen godt, takk. Det er snakk om helprivat behandler, ikke en med avtale. Da trenger jeg vel ikke henvisning?

Anonymkode: 842c8...e82

Da trenger du ingen henvisning, og det ville være rart om de ikke ville hjelpe - synes jeg. 

[munchin]

FjellOgDalar skrev (Akkurat nå):

Da trenger du ingen henvisning, og det ville være rart om de ikke ville hjelpe - synes jeg. 

Takk, det har du nok rett i. Jeg betaler jo isåfall litt av lønna dens.