AnonymBruker Skrevet 19. juni Skrevet 19. juni Mine var 12 og 16 da jeg ble syk. Anonymkode: d3a77...428 0 Siter
Sokk Skrevet 19. juni Skrevet 19. juni For meg ble fødselen av barn nr 2 punktet da det liksom bikket over. 0 Siter
Vendi Skrevet 19. juni Skrevet 19. juni Etter. Jeg har bipolar og ble syk med første depresjon i tenårene. Tross sykdomsepisoder fungerte jeg likevel helt greit med utdannelse og jobb, giftemål og små barn. Vil si at alt gikk bra fram til ungene var i midten av tenårene. Det var fra da jeg begynte å regne meg som syk. Fikk et betydelig funksjonstap fra da av. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni Før og etter her og, har alltid vært syk og det er hva ungene husker i dag som voksne når jeg snakker om rarheten. At jeg alltid har vært sånn men vi klarte å lage gode minner og. 0 Siter
Gjest Adeie Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni Før jeg fikk diagnosen. Men den har jo alltid vært der. Var ikke før ungene flyttet ut at sykdommen ble overveldende og jeg ble ufør. Tror nok jeg ubevisst slapp litt tak i kontrollen når de flyttet ut, for da mistet jeg ansvaret for de og ble veldig syk. 0 Siter
Fru2020 Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni Før jeg ble alvorlig syk og ikke klarte å fungere i hverdagen. Gutten min var 7 da jeg ble for syk til å ha ansvar for han. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni Jeg klarer virkelig IKKE å forstå meg på de som velger åfå barn etter sykdom. Hvor syk er man da egentlig? Og hvis man er så syk så går det virkelig utover barnets beste og omsog og barnet kommer garantert til å selv måtte komme inn i systemet som voksen. Anonymkode: d5d52...f1f 0 Siter
Vendi Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni (endret) AnonymBruker skrev (58 minutter siden): Jeg klarer virkelig IKKE å forstå meg på de som velger åfå barn etter sykdom. Hvor syk er man da egentlig? Og hvis man er så syk så går det virkelig utover barnets beste og omsog og barnet kommer garantert til å selv måtte komme inn i systemet som voksen. Anonymkode: d5d52...f1f Det kommer helt an på sykdommen og symptomene denne gir. Jeg har nå to voksne barn som klarer seg veldig godt i livet 😊 Endret 20. juni av Vendi 0 Siter
Sokk Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg klarer virkelig IKKE å forstå meg på de som velger åfå barn etter sykdom. Hvor syk er man da egentlig? Og hvis man er så syk så går det virkelig utover barnets beste og omsog og barnet kommer garantert til å selv måtte komme inn i systemet som voksen. Anonymkode: d5d52...f1f Du skal ikke undervurdere hvor dårlig forelder man kan være helt uten noen offisielle diagnoser. Jeg er enig i at man absolutt ikke bør sette barn til verden hvis man forventer å ikke kunne ha omsorg for dem. Men det er ikke nødvendigvis tilfelle bare fordi man har en eller annen sykdom. Det varierer veldig mellom ulike sykdommer og individer, i hvilken grad sykdom påvirker omsorgsevnen. 3 Siter
stjernestøv Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni Sokk skrev (6 minutter siden): Du skal ikke undervurdere hvor dårlig forelder man kan være helt uten noen offisielle diagnoser. Jeg er enig i at man absolutt ikke bør sette barn til verden hvis man forventer å ikke kunne ha omsorg for dem. Men det er ikke nødvendigvis tilfelle bare fordi man har en eller annen sykdom. Det varierer veldig mellom ulike sykdommer og individer, i hvilken grad sykdom påvirker omsorgsevnen. Jeg har alltid hatt omsorg for mine barn og det var til tider frustrerende at jeg ikke klarte å ta meg av dem, da var det godt de hadde en far også. de ble mer traumatisert av å være hos besteforeldre enn hos meg. 0 Siter
munchin Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni stjernestøv skrev (2 timer siden): Jeg har alltid hatt omsorg for mine barn og det var til tider frustrerende at jeg ikke klarte å ta meg av dem, da var det godt de hadde en far også. de ble mer traumatisert av å være hos besteforeldre enn hos meg. Hva skjedde hos besteforeldrene? 0 Siter
stjernestøv Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni munchin skrev (5 minutter siden): Hva skjedde hos besteforeldrene? Min far kjeftet på dem og var sint for ingenting og han kjeftet på bestemoren mens de hørte på, traumatisk ble vel feil ord. men han var ikke helt god, de løp jo hjem igjen. Og der var jeg dårlig. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni stjernestøv skrev (3 minutter siden): Min far kjeftet på dem og var sint for ingenting og han kjeftet på bestemoren mens de hørte på, traumatisk ble vel feil ord. men han var ikke helt god, de løp jo hjem igjen. Og der var jeg dårlig. Hvilket forhold har de til besteforeldrene i dag? Anonymkode: d3a77...428 0 Siter
stjernestøv Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Hvilket forhold har de til besteforeldrene i dag? Anonymkode: d3a77...428 de har nå et godt forhold til dem i dag men min far er like sint på min mor dessverre, vi er jo ute av det nå. 0 Siter
Glitter Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni Fikk barn før jeg ble syk. Hadde nok valgt bort barn hadde jeg visst hvordan det skulle bli. 0 Siter
Osten Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni Jeg fikk barn før jeg fikk den verste angsten, men kanskje den alltid var der uten å bryte ut? Jeg vet ikke. Men jeg var veldig redd for barna i oppveksten, altså redd for at det skulle skje noe med dem. Og det var slitsomt å alltid kjenne på det når jeg ikke hadde kontroll på dem(dvs ikke så dem) 0 Siter
psykedeliker Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni (endret) stjernestøv skrev (1 time siden): de har nå et godt forhold til dem i dag men min far er like sint på min mor dessverre, vi er jo ute av det nå. Synes du det er riktig at han behandler henne slik? Hvis ikke, hva har du selv gjort for å stoppe det? Endret 20. juni av psykedeliker 0 Siter
Osten Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni psykedeliker skrev (9 minutter siden): Synes du det er riktig at han behandler henne slik? Hvis ikke, hva har du selv gjort for å stoppe det? Er du i gang igjen nå? Hva ville du gjort i samme situasjon? 0 Siter
stjernestøv Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni psykedeliker skrev (7 minutter siden): Synes du det er riktig at han behandler henne slik? Hvis ikke, hva har du selv gjort for å stoppe det? Nei hun er dement og kan ikke noe for at hun glemmer, det nytter ikke å si noe hvis det er det du mener for han har alltid vært sånn. Hun har alltid funnet seg i det, jeg prøvde å få henne til å skille seg under oppveksten. ikke en bra mann for henne men hun er underkuet og har alltid vært det. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.