Kan man klare seg uten medisiner med bipolar type 2?

[Siena]

Mulig jeg spør dumt her nå, men kan man klare seg uten medisiner når man har bipolar type 2? Eller er det slik at bipolar type 2 i utgangspunktet alltid skal medisineres? Hva mener psykiatrien/psykiatere generelt om dette?

(Jeg har ingen planer om å slutte på medisiner nå, har forsøkt tidligere og da gikk det ikke så jeg har innsett at for meg vil det nok være rett å bruke medisiner livet ut. Men jeg bare lurer sånn generelt.)

[munchin]

Siena skrev (1 minutt siden):

Mulig jeg spør dumt her nå, men kan man klare seg uten medisiner når man har bipolar type 2? Eller er det slik at bipolar type 2 i utgangspunktet alltid skal medisineres? Hva mener psykiatrien/psykiatere generelt om dette?

(Jeg har ingen planer om å slutte på medisiner nå, har forsøkt tidligere og da gikk det ikke så jeg har innsett at for meg vil det nok være rett å bruke medisiner livet ut. Men jeg bare lurer sånn generelt.)

Slik jeg har forstått det er det klokt å forebygge nye sykdomsutbrudd med medisiner. 

[Siena]

munchin skrev (1 minutt siden):

Slik jeg har forstått det er det klokt å forebygge nye sykdomsutbrudd med medisiner. 

Ja, det er det jo definitivt. For ved bipolar vil man vel kanskje alltids få nye depresjoner og/eller hypomanier hvis man ikke er medisinert? Eller er det som ved schizofreni der man kan bli erklært frisk etter en viss tid uten sykdomsutbrudd? (Jeg mener i alle fall jeg har hørt det er mulig å bli frisk fra schizofreni sånn som hun psykologen som skrev bok om sin opplevelse med schizofreni). 

[AnonymBruker]

dette lurer jeg også på. Gått på medisiner fast i flere år nå, og litt lyst å slutte. men ikke enda

Anonymkode: 5db69...384

[krøll9]

Jeg klarer meg sånn passe uten medisiner. Får nye depresjoner uansett, psykotisk elle4 manisk blir jeg ikke (ellers hadde det vel vært viktigere å ta noe). Svingninger i humør og energi har jeg uansett om på medisiner eller ikke, så det blir litt samma for meg. Vet ikke om det er jeg som har diagnoser eller om det rett og slett er verden som suger.  

[Siena]

krøll9 skrev (På 23.6.2025 den 1.07):

Jeg klarer meg sånn passe uten medisiner. Får nye depresjoner uansett, psykotisk elle4 manisk blir jeg ikke (ellers hadde det vel vært viktigere å ta noe). Svingninger i humør og energi har jeg uansett om på medisiner eller ikke, så det blir litt samma for meg. Vet ikke om det er jeg som har diagnoser eller om det rett og slett er verden som suger.  

Har du klart deg lenge uten medisiner? 

(Beklager sent svar, glemte helt av tråden)

[Drømmeautomat]

Ved bipolarteamet i Trondheim var de åpne for det, og spesielt at det ikke var alltid hypomanier måtte behandles medikamentelt ved bipolar 2. Jeg tror imidlertid de fleste med bipolar 2 får et bedre liv med riktig medisin, fikk det selv da jeg begynte på Lamictal. Det måtte jeg imidlertid slutte på etter noe tid pga. bivirkninger (ikke min vurdering, beskjed fra lege). Etter det har jeg valgt å ikke bruke alternativene Serequel eller Litium, fordi jeg ikke syns bivirkningene høres noe særlig ut.

[Siena]

Drømmeautomat skrev (15 minutter siden):

Ved bipolarteamet i Trondheim var de åpne for det, og spesielt at det ikke var alltid hypomanier måtte behandles medikamentelt ved bipolar 2. Jeg tror imidlertid de fleste med bipolar 2 får et bedre liv med riktig medisin, fikk det selv da jeg begynte på Lamictal. Det måtte jeg imidlertid slutte på etter noe tid pga. bivirkninger (ikke min vurdering, beskjed fra lege). Etter det har jeg valgt å ikke bruke alternativene Serequel eller Litium, fordi jeg ikke syns bivirkningene høres noe særlig ut.

Okei, det er jo interessant, regner med de hadde peiling siden de var spesialisert på bipolar. Ellers så er jeg enig med deg og tror også at de fleste får ett bedre liv med riktig medisin. Jeg kommer nok aldri til å slutte selv, er bare nysgjerrig på om det sees på som realistisk å kunne klare seg umedisinert eller ikke.

Vil det si at du er uten medisiner nå? 

[Drømmeautomat]

Siena skrev (18 minutter siden):

Vil det si at du er uten medisiner nå? 

Ja, bortsett fra for søvn. Gikk nylig fra Serequel til Remeron der.

[emilie321]

Drømmeautomat skrev (6 timer siden):

Ja, bortsett fra for søvn. Gikk nylig fra Serequel til Remeron der.

Kan jeg spørre hvordan du synes remeron virker?

[Drømmeautomat]

emilie321 skrev (23 minutter siden):

Kan jeg spørre hvordan du synes remeron virker?

Jeg syns de virker like bra for søvn så langt, men det er bare fire dager sida jeg bytta.

[nachnoo]

Igjen vil jeg påpeke at det ikke er mulig å gi et fornuftig og generelt svar på spørsmålet. Dette fordi også BP2 forekommer i høyst ulike alvorlighetsgrader. Det finnes personer med så alvorlige former at jeg bestemt vil fraråde å prøve seg uten medisiner, men det finnes også meget milde former der det er forsvarlig å prøve seg uten dersom pasienten sterkt ønsker det. I det siste tilfellet ville jeg utstyrt pasienten med medisiner hjemme slik at det raskt kan iverksettes medisinering ved en ny episode.

[Sokk]

nachnoo skrev (3 timer siden):

Igjen vil jeg påpeke at det ikke er mulig å gi et fornuftig og generelt svar på spørsmålet. Dette fordi også BP2 forekommer i høyst ulike alvorlighetsgrader. Det finnes personer med så alvorlige former at jeg bestemt vil fraråde å prøve seg uten medisiner, men det finnes også meget milde former der det er forsvarlig å prøve seg uten dersom pasienten sterkt ønsker det. I det siste tilfellet ville jeg utstyrt pasienten med medisiner hjemme slik at det raskt kan iverksettes medisinering ved en ny episode.

Kan dette endre seg med tiden? Går det f.eks an å trenge medisiner i en periode livet og så klare seg uten når livet er mer stabilt? 

[Vendi]

Sokk skrev (8 minutter siden):

Kan dette endre seg med tiden? Går det f.eks an å trenge medisiner i en periode livet og så klare seg uten når livet er mer stabilt? 

Så er det det igjen da, at grunnen til at livet er mer stabilt kanskje kan skyldes nettopp medisinene. Og at hvis man forsøker seg uten så vil symptomene blusse opp igjen. Så er nok vanskelig å vite. Det beste er nok å bare fortsette med medisinene selv om symptomene synes å være borte. 

Men var kanskje ikke det du mente

Endret 25. juli av Vendi

[Sokk]

Vendi skrev (5 minutter siden):

Så er det det igjen da, at grunnen til at livet er mer stabilt kanskje kan skyldes nettopp medisinene. Og at hvis man forsøker seg uten så vil symptomene blusse opp igjen. Så er nok vanskelig å vite. Det beste er nok å bare fortsette med medisinene selv om symptomene synes å være borte. 

Men var kanskje ikke det du mente

Du har helt rett, det er jo en av tingene som kan spille inn.

Men jeg tenker også litt på livsomstendigheter. F.eks min egen situasjon. Jeg har jo hatt de største utfordringene nå i forbindelse med barseltid og problemer i forholdet og etter hvert samlivsbrudd. Jeg har også mistet jobben og kontakten med psykiatrien har i seg selv tidvis også vært en stor belastning. Dette er store stressfaktorer. 

Jeg tenker at stabilt familieliv og etter hvert stabil jobb kanskje kunne gjøre situasjonen annerledes for min del. Samtidig tror jeg ikke at jeg tør å ta eksamener uten å gå på medisiner på lang tid, for jeg merker at det er så stor belastning og jeg får en dupp i ettertid. Så jeg er nok ikke klar for å slutte ennå.

Men jeg er litt nysgjerrig på det sånn prinsipielt sett, om du først har vært så dårlig at du trenger medisiner, betyr det at løpet er kjørt for å klare seg uten? 

[nachnoo]

Ja, i enkelte tilfeller kan sykdommen roe seg og pasientens liv stabilisere seg. Da kan det være mulig å gjøre et seponeringsforsøk - særlig om pasienten har bivirkninger.

Men jeg liker å sammenligne BP med vulkaner. Du vet aldri om neste utbrudd kommer i neste uke, om et år, om 30 år eller aldri.

[Sokk]

nachnoo skrev (42 minutter siden):

Ja, i enkelte tilfeller kan sykdommen roe seg og pasientens liv stabilisere seg. Da kan det være mulig å gjøre et seponeringsforsøk - særlig om pasienten har bivirkninger.

Men jeg liker å sammenligne BP med vulkaner. Du vet aldri om neste utbrudd kommer i neste uke, om et år, om 30 år eller aldri.

Takk for svar.

Jeg får se hva fremtiden bringer. 

[krøll9]

Siena skrev (På 24.7.2025 den 15.39):

Har du klart deg lenge uten medisiner? 

(Beklager sent svar, glemte helt av tråden)

Hm. Jeg husker ikke helt om det var i februar eller mars jeg sluttet på medisiner, og vil si at det har gått helt ok. Det har ikke vært særlige hendelser eller kriser på de par månedene, men jeg er nok deprimert. Virker litt urealistisk å forvente noe annet. Ikke pga medisiner, men gitt slik livet er generelt, ikke spesifikt mitt, men sånn jevnt over. Det er mest pes og slitsomt, men så har man forpliktelser og noen man er glad i og som er glad i en tilbake, så da er det bare å henge på. 

[krøll9]

nachnoo skrev (1 time siden):

Ja, i enkelte tilfeller kan sykdommen roe seg og pasientens liv stabilisere seg. Da kan det være mulig å gjøre et seponeringsforsøk - særlig om pasienten har bivirkninger.

Men jeg liker å sammenligne BP med vulkaner. Du vet aldri om neste utbrudd kommer i neste uke, om et år, om 30 år eller aldri.

En kommentar til dette. Ikke at jeg motsier det, for det må helt klart være sammenheng mellom omstendigheter og hendelser i livet på mange folks psyke, men jeg har det egentlig stabilt hele tiden og klarer allikevel ikke være "normal og fornøyd". Det eneste ustabile rundt meg og oss, er jeg selv! Veldig rart at ting ikke bare kan være okay. Da hadde alle vært fornøyde.