Hva er det lov å snakke om i gruppeterapi?

[AnonymBruker]

Sokk skrev (Akkurat nå):

Det er for ille. Jeg klarer ikke å vite at de vet dette om meg. 

Hva er det som gjør at du tenker det er greit at de 10 fremmede i gruppeterapien får vite det om deg og ikke en venninne som kjenner deg? Spør bare fordi jeg ønsker å forstå. 

Anonymkode: 972f0...da9

[AnonymBruker]

Sokk skrev (1 minutt siden):

Det er for ille. Jeg klarer ikke å vite at de vet dette om meg. 

Kanskje du undervurderer de andre deltagerne?

Anonymkode: bba0d...188

[Sokk]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor spør du da om hva som er lov?

Fordi ordet «lov» også kan vise til sosiale normer. Det gjelder et tema som allerede er skambelagt og jeg er derfor svært redd for å gjøre det verre ved å bryte (flere) sosiale normer. 

[Sokk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva er det som gjør at du tenker det er greit at de 10 fremmede i gruppeterapien får vite det om deg og ikke en venninne som kjenner deg? Spør bare fordi jeg ønsker å forstå. 

Anonymkode: 972f0...da9

Jeg vet ikke om jeg synes det er greit. Jeg må ta god tid på å se an gruppa. Det er jo mer et dårlig alternativ til det å snakke om det med en terapeut. Men jeg synes det eventuelt ville vært verre å snakke om det med venninner som jeg møter i virkeligheten. Mentalt så opplever jeg at de andre gruppedeltagerne ikke eksister utenfor det rommet. De lever ikke i samme verden som meg liksom. Det gjør det potensielt litt enklere. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje du undervurderer de andre deltagerne?

Anonymkode: bba0d...188

Kommentaren min var til det å evt snakke med venninner om det. 

[psykedeliker]

Sokk skrev (4 minutter siden):

Fordi ordet «lov» også kan vise til sosiale normer.

Slik du bruker det her, ja. Men du brukte ikke anførselstegn i overskriften.

[AnonymBruker]

Sokk skrev (3 minutter siden):

Jeg vet ikke om jeg synes det er greit. Jeg må ta god tid på å se an gruppa. Det er jo mer et dårlig alternativ til det å snakke om det med en terapeut. Men jeg synes det eventuelt ville vært verre å snakke om det med venninner som jeg møter i virkeligheten. Mentalt så opplever jeg at de andre gruppedeltagerne ikke eksister utenfor det rommet. De lever ikke i samme verden som meg liksom. Det gjør det potensielt litt enklere. 

Kommentaren min var til det å evt snakke med venninner om det. 

Jeg forstår. Men jeg trodde det var vanlig å få indivdiuell samtaler samtidig som gruppeterapi? Er jo veldig kjipt om du ikke får snakket om ting du virkelig trenger å snakke om.

Anonymkode: 972f0...da9

[Sokk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg forstår. Men jeg trodde det var vanlig å få indivdiuell samtaler samtidig som gruppeterapi? Er jo veldig kjipt om du ikke får snakket om ting du virkelig trenger å snakke om.

Anonymkode: 972f0...da9

Tror det er litt forskjellig opplegg og ulike typer grupper. Men her er det sånn at man bare går i gruppeterapi, og det er en blanding av utfordringer og diagnoser.

Jeg skulle bare ønske noen kunne si til meg at det ikke var min feil. Men kanskje får jeg ikke den tilbakemeldingen jeg ønsker uansett hvor jeg går. 

[Sokk]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

Slik du bruker det her, ja. Men du brukte ikke anførselstegn i overskriften.

Det er ikke nødvendig å bruke anførselstegn i denne konteksten for at leseren skal skjønne at det gjelder sosiale normer og ikke Norges lover.

Du kan derimot øve på å tolke ting litt mindre bokstavelig og «firkantet». 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (1 minutt siden):

Tror det er litt forskjellig opplegg og ulike typer grupper. Men her er det sånn at man bare går i gruppeterapi, og det er en blanding av utfordringer og diagnoser.

Jeg skulle bare ønske noen kunne si til meg at det ikke var min feil. Men kanskje får jeg ikke den tilbakemeldingen jeg ønsker uansett hvor jeg går. 

Å, da så.

Nå vet jeg ikke hva som konkret skjedde, men jeg kan ha forståelse for at du ønsker å få høre at det ikke var din feil. Det er jo veldig lett å ta på seg skyldfølelse som ikke hører hjemme hos en selv i mange situasjoner. Jeg håper i det minste at du får snakket ut om det en gang.

Anonymkode: 972f0...da9

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (9 minutter siden):

Slik du bruker det her, ja. Men du brukte ikke anførselstegn i overskriften.

Som jeg digger deg 😁😁

Anonymkode: c655e...ac2

[Sokk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Å, da så.

Nå vet jeg ikke hva som konkret skjedde, men jeg kan ha forståelse for at du ønsker å få høre at det ikke var din feil. Det er jo veldig lett å ta på seg skyldfølelse som ikke hører hjemme hos en selv i mange situasjoner. Jeg håper i det minste at du får snakket ut om det en gang.

Anonymkode: 972f0...da9

Jeg håper også det. Eller, jeg vet at jeg har skyld, masse skyld, jeg tok mange dumme valg. Men jeg håper ikke jeg fortjente alt som skjedde likevel. Jeg tror bare jeg trenger å vite at jeg kan bli akseptert som menneske likevel. 

[psykedeliker]

Sokk skrev (Akkurat nå):

Du kan derimot øve på å tolke ting litt mindre bokstavelig og «firkantet».

Hvorfor kan ikke du heller slutte å være en manusslave?

[Sokk]

psykedeliker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor kan ikke du heller slutte å være en manusslave?

Akkurat når det gjelder språk (i vid forstand) er det lurt å følge manus, slik at vi mennesker forstår hverandre.

I livet for øvrig skulle jeg gjerne sett at det fulgte manus i større grad enn det gjør. 

Endret 5 timer siden av Sokk

[AnonymBruker]

Sokk skrev (8 minutter siden):

Jeg håper også det. Eller, jeg vet at jeg har skyld, masse skyld, jeg tok mange dumme valg. Men jeg håper ikke jeg fortjente alt som skjedde likevel. Jeg tror bare jeg trenger å vite at jeg kan bli akseptert som menneske likevel. 

Alle mennesker tar dumme valg og har skyld i ulik grad. Jeg håper du en dag kan føle at du er akseptert som menneske.

Anonymkode: 972f0...da9

[psykedeliker]

Sokk skrev (1 minutt siden):

Akkurat når det gjelder språk (i ved forstand) er det lurt å følge manus, slik at vi mennesker forstår hverandre.

Tåkespråk og hintespråk handler ikke om forståelse, tvert imot.

[AnonymBruker]

Er jo veldig rart at dem bare setter igang gruppeterapi uten å ha forsøkt individuell terapi først. Men du kan jo gå privat og man trenger ikke time så ofte heller så lenge behandleren er flink. 

Anonymkode: abf61...3af

[Sokk]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er jo veldig rart at dem bare setter igang gruppeterapi uten å ha forsøkt individuell terapi først. Men du kan jo gå privat og man trenger ikke time så ofte heller så lenge behandleren er flink. 

Anonymkode: abf61...3af

Jeg har prøvd individuell terapi. Jeg gikk til psykolog i 9 mnd, men det var en veldig dårlig match og gjorde meg verre. I tillegg har det blitt brukt mye tid på utredning av ulike ting. Gruppeterapi er en slags siste utvei. Jeg kan gå privat om en del år. Jeg trenger nok en del tid på å bli trygg på behandleren og da blir det for dyrt. Nå har jeg uansett ikke tid til å følge to opplegg i parallell. 

[Anonymos]

3 hours ago, psykedeliker said:

Hvorfor kan ikke du heller slutte å være en manusslave?

Syns det er litt respektløst å begynne å kverulere på ting som overhode ikke har noe betydning for saken, særlig når det er så tydelig at du her kverulere for å kverulere. 

For å svare @Sokk: Når jeg gikk i gruppeterapi hadde alle en individuell time med gruppeleder i forkant, hvor vi skrev under en slags samarbeidsavtale som bla sa noe om hva som var greit å snakke om og ikke. I vår gruppe var det greit å ta opp alt, men hvis jeg hadde vært i tvil ville jeg spurt gruppeleder om det etter en gruppetime. Bare spør om.å få to ord med hen før du går, det er etter min erfaring ikke noe problem å få til. 

[frosken]

Sokk skrev (4 timer siden):

Jeg har akkurat begynt i gruppeterapi, men jeg merker jeg har en del ting jeg gjerne heller skulle snakket med en psykolog/psykiater om. Men det har jeg ikke tilgang til.

Så spørsmålet mitt er egentlig om jeg kan «bruke» en sånn gruppe som psykolog? Og ta opp de samme tingene som jeg ville tatt opp med en psykolog? Eller er det f.eks ting det ikke er lov å snakke om? Jeg har ikke helt fått taket på hvordan det fungerer eller hvilke regler som gjelder.

(jeg ser ikke helt nytten av å bruke årevis på å diskutere gruppedynamikken). 

Du kan jo starte med å ta opp dette i gruppa, dvs. ta opp i hvilken grad det er ok for gruppa at man lufter temaer man opplever som belastende og private. Neste skritt kan kanskje være å snakke om at du har et stort behov for at en annen skal si noe som gjør at du kan oppleve mindre skyld. Jeg synes egentlig det kan være et like interessant tema som selve episoden. Hvorfor trenger du at en terapeut sier noe som det virker som om du vet hva du mener om selv?

 

[Sokk]

frosken skrev (5 minutter siden):

Du kan jo starte med å ta opp dette i gruppa, dvs. ta opp i hvilken grad det er ok for gruppa at man lufter temaer man opplever som belastende og private. Neste skritt kan kanskje være å snakke om at du har et stort behov for at en annen skal si noe som gjør at du kan oppleve mindre skyld. Jeg synes egentlig det kan være et like interessant tema som selve episoden. Hvorfor trenger du at en terapeut sier noe som det virker som om du vet hva du mener om selv?

 

Ja, jeg skal ta det opp med gruppen i sånne generelle vendinger.

Det er ikke bare en enkelt episode, det er mange hendelser, men alt henger sammen. Hvis jeg hadde 100% visst hva jeg mente selv, så hadde det kanskje ikke vært så stort problem for meg. Jeg vet at jeg har gjort dumme ting, men jeg skulle ønske jeg ikke fortjente alt. Jeg tror jeg også gjerne vil forstå hvorfor jeg har gjort ting, og kanskje vil det gjøre det mulig å tilgi meg selv. 

Anonymos skrev (23 minutter siden):

For å svare @Sokk: Når jeg gikk i gruppeterapi hadde alle en individuell time med gruppeleder i forkant, hvor vi skrev under en slags samarbeidsavtale som bla sa noe om hva som var greit å snakke om og ikke. I vår gruppe var det greit å ta opp alt, men hvis jeg hadde vært i tvil ville jeg spurt gruppeleder om det etter en gruppetime. Bare spør om.å få to ord med hen før du går, det er etter min erfaring ikke noe problem å få til. 

Jeg har også skrevet under på en avtale, men det sto ingenting om forbudte temaer der. Men det kan jo være uskrevne tabuer likevel, tenkte jeg. Jeg skal ta det opp i gruppa, for det sto at man helst ikke skulle snakke med gruppeleder om ting som man ikke ville dele med gruppa. Det er lenge til jeg er trygg på å snakke om konkrete ting som har skjedd, men det vil gi meg en viss trygghet å vite hvilke rammer det er for å snakke om ulike ting og om jeg faktisk vil få anledning til å snakke om ting som er viktige for meg.