Noe som heter lav og høy hypomani?

[AnonymBruker]

Lavgradig og høygradig? 

Anonymkode: 2bdbb...2cb

[nachnoo]

Aldri hørt. Derimot refereres ofte til YMRS-skår

[Glitter]

nachnoo skrev (2 minutter siden):

Aldri hørt. Derimot refereres ofte til YMRS-skår

Hva mener du? Jeg har hatt mild hypomani som var lettest å oppdaga, og hypomani så sterk at det grenset til mani. 

[Vendi]

Glitter skrev (53 minutter siden):

Hva mener du? Jeg har hatt mild hypomani som var lettest å oppdaga, og hypomani så sterk at det grenset til mani. 

YMRS = Young Mania Rating Score.

Denne brukes for å finne ut hvor på skalaen pasienten er. Jo lavere skår, jo mildere. Jo høyere, jo sterkere. 

Sånn forstår jeg det i alle fall. 

[Sokk]

Jeg synes egentlig det er rart at vi går rundt og snakker om mild og kraftig hypomani.

Før fantes det bare bipolar lidelse, det fantes ikke noe type 2. Jeg mistenker at en del av de som går rundt med bipolar 2-diagnose, med et helt klassisk sykdomsbilde og «kraftige hypomanier», ville fått diagnosen manisk depressiv i «gamle dager», mens de nå er nedgradert til bipolar 2. Men det vet jeg selvsagt ikke, jeg bare gjetter.

Nå virker det som om bipolar 2-diagnosen både blir brukt og tenkt på på to forskjellige måter (basert på at jeg har brukt alt for mye tid på å snoke inne i diskusjonsforum for bl.a. amerikanske psykiatere).

I én gate (den norske) har du de som bruker bipolar 2 på alle som ikke har vært klin psykotiske eller tvangsinnlagt med mani. Det mener jeg er for snevert. Mens du i en annen gate (den amerikanske) bruker bipolar 2 på dem som egentlig ikke har et tydelig bipolart sykdomsbilde, men hvor man kanskje kan lure frem noe som lignet på en opptur som varte i et par dager (minst 4, må vite). På grunn av sistnevnte bruk av diagnosen er det mange som tolker den som «egentlig eupf, men turte ikke si det».

Jeg tenker at alle hypomanier per definisjon må være ganske milde, det ligger jo i navnet, at det ligger under mani. Mens mani finnes faktisk i flere grader. Hvis man har behov for å gradere hypomani i mange forskjellige trinn, da tenker jeg man egentlig er over i mani. En «kraftig hypomani» som må medisineres ned med AP klarer jeg ikke å forstå at man skal definere vekk fra en mani. I normal språklig forståelse vil man da oppfattes som manisk, og jeg synes det er rart at man da ikke bare kan si det som det er.

Ulik bruk av diagnosen skaper også problemer ved utarbeidelse av retningslinjer, der jeg har sett en nærmest bagatellisering av bipolar 2, hvor det ikke sto tydelig at den må medisineres og hvor man gjerne kan bruke AD monoterapi. Det står i skarp kontrast til en del historier som kommer frem her på DOL, med alvorlige forløp, hyppige episoder og med stort behov for medisinering (såvidt jeg kan se basert på min fragmenterte uformelle kunnskap). I noen tilfeller tenker jeg alvorlighetsgraden av diagnosen hadde kommet best frem ved bruk av bipolar 1, jeg har ikke tenkt til å liste opp navn, jeg bare skjønner ikke behovet for å tviholde på bipolar 2 når man må bedrive språklig gymnastikk for å holde seg utenfor maniene.