jeg får bare 1-2 dager på akuttpykiatrisk siden jeg har borderline

[AnonymBruker]

Hvorfor er det sånn? Føles urettferdig. andre pasienter for bli lengre

Anonymkode: 7638e...5f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvorfor er det sånn? Føles urettferdig. andre pasienter for bli lengre

Anonymkode: 7638e...5f3

Jeg kan ikke så mye om borderline. Men hva er det man søker; omsorg?

Anonymkode: e251c...18f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kan ikke så mye om borderline. Men hva er det man søker; omsorg?

Anonymkode: e251c...18f

jeg vil noen skal bry seg om meg. føler meg lite verdt til vanlig. når andre pasienter får bedre hjelp enn meg så føler jeg meg mislikt og at jeg ikke er verdt å redde

men dette er bare meg. aner ikke hvordan andre med borderline har det

Anonymkode: 7638e...5f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

jeg vil noen skal bry seg om meg. føler meg lite verdt til vanlig. når andre pasienter får bedre hjelp enn meg så føler jeg meg mislikt og at jeg ikke er verdt å redde

men dette er bare meg. aner ikke hvordan andre med borderline har det

Anonymkode: 7638e...5f3

Takk for at du svarte. Er det slik at behandling ikke virker så godt? Har du behandler på poliklinikken?

Anonymkode: e251c...18f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for at du svarte. Er det slik at behandling ikke virker så godt? Har du behandler på poliklinikken?

Anonymkode: e251c...18f

behandlingen virker ikke så godt dessverre. jeg har behandler på dps. vet ikke helt hva jeg skal gjøre føler meg veldig lost

Anonymkode: 7638e...5f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

behandlingen virker ikke så godt dessverre. jeg har behandler på dps. vet ikke helt hva jeg skal gjøre føler meg veldig lost

Anonymkode: 7638e...5f3

Kan du huske hva du og behandler har snakket om er lurt å gjøre i slike situasjoner som du er i nå?

Anonymkode: e251c...18f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

behandlingen virker ikke så godt dessverre. jeg har behandler på dps. vet ikke helt hva jeg skal gjøre føler meg veldig lost

Anonymkode: 7638e...5f3

Har du foreldre du har kontakt med? Kan du være sammen med dem i kveld?

Anonymkode: e251c...18f

[Worriesome Plenty 2]

De regner vel folk med borderline som stabilt ustabile. Samtidig har forskning funnet att de ikke drar nytte av lange opphold, dvs at det snarere virker mot sin hensikt.

 

 

[AnonymBruker]

Worriesome Plenty 2 skrev (18 minutter siden):

De regner vel folk med borderline som stabilt ustabile. Samtidig har forskning funnet att de ikke drar nytte av lange opphold, dvs at det snarere virker mot sin hensikt.

 

 

Det har jeg også "hørt".

Anonymkode: e251c...18f

[AnonymBruker]

Jeg har IKKE borderline og jeg får ikke innleggelser i det hele tatt. Og ikke nok med det men jeg får ikke poliklinisk behandling heller. Så jeg syns ikke du skal klage. Og ihvertfall ikke gå rundt å legg det på at alle med borderline får så lite hjelp, fordi i mange tilfeller så får de med borderline mer hjelp enn de som ikke har borderline. 

Anonymkode: 9197f...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har IKKE borderline og jeg får ikke innleggelser i det hele tatt. Og ikke nok med det men jeg får ikke poliklinisk behandling heller. Så jeg syns ikke du skal klage. Og ihvertfall ikke gå rundt å legg det på at alle med borderline får så lite hjelp, fordi i mange tilfeller så får de med borderline mer hjelp enn de som ikke har borderline. 

Anonymkode: 9197f...dca

Hva strever du med som ikke får hjelp?

Anonymkode: e251c...18f

[Den forsvunne diamanten]

Jeg synes man skal lytte til forsking ja. Men sånn som systemet er nå er det jo ikke nok hjelp å få for å klare seg hjemme. De kutter og kutter sengeplasser men bygger ikke opp poliklinikkene. Så det blir jo ofte slik at man sklir mellom to stoler. De på akutten sier det er poliklinikken som skal hjelpe. Mens poliklinikken sier det har vil ikke kapasitet til eller pasienten er for ustabil. Og spesielt det med borderline er jo at de driver å legger ned personlighetsforstyttelseklinikker har jeg hørt.
 

Så jeg har all medfølelse med deg Ts! Og alle andre som faller mellom to stoler. Hvis man ikke får tilstrekkelig hjelp med store psykiske smerter som borderline medfører utenfor institusjon er det ikke rart man ender opp dit gang på gang og aldri blir noe bedre. Har også hørt et sted at det å ha borderline er å være så sårbar psykisk at det er som å ha brannsår over hele kroppen bare at kroppen er psyken i dette tilfellet.

Da synes jeg det er hårreisende at enkelte behandlere og andre profesjonelle ofte men ikke alltid avviser de med borderline på en stygg måte. Jeg har opplevd 2 ganger i kriser at de som vurderer meg mente jeg hadde borderline eller andre personlighetsforstyrrelser. Og begge de gangene mener jeg faktisk de behandlet meg stygt. Da kan jeg bare tenkte meg hvordan det er for de som har denne diagnosen. Man må nok avvise folk ofte i psykiatrien men å gjøre dette på en god måte er nok veldig viktig.

Jeg har selv opplevd god avvisning og dårlig avvising. Den første ender opp med at jeg får mot til å fortsette å jobbe hardt hjemme og jeg føler meg ivaretatt. Den andre ender jeg opp med å føle meg som avskum og at jeg ikke er verdt noe. Så går jeg hjem og føler jeg har gjort noe galt og ender oftest opp med en ny innleggelse fordi jeg ikke fikk noe mot til å fortsette å jobbe eller fikk bra støtte i hvordan jeg skal håndtere ting hjemme.

Eksempler på de gangene jeg har blitt avvist på en god måte er at jeg hadde ekstremt mye angst etter utskrivelse fra psykosepost der det var svært mye uro i avdelingen på slutten av mitt opphold i tillegg til at jeg ble ferdig med et langt opphold og hadde fått en psykoselidelse. Jeg kom til akuttposten fordi jeg hadde så angst at jeg tenkte det var bedre å dø. Jeg ble «avvist» neste dag men det ble gjort på en god måte. Der jeg fikk vite hva jeg skal gjøre for å holde meg trygg hjemme, hva jeg burde gjøre med angsten og at de varslet poliklinikken om hvordan jeg hadde det. En annen ende bare opp med at jeg ble såpass provosert av ting som ble sagt under avvisningen at jeg tok dårlige valg etter samtalen.  
 

Dette ble et langt svar, men jeg brenner veldig for dette temaet med hvordan avvise på en god og konstruktiv måte. Fordi avvise er man nødt til å gjøre i psykiatrien men hvordan man gjør det er kanskje mer viktig en selve avvisningen.

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (10 timer siden):

Jeg synes man skal lytte til forsking ja. Men sånn som systemet er nå er det jo ikke nok hjelp å få for å klare seg hjemme. De kutter og kutter sengeplasser men bygger ikke opp poliklinikkene. Så det blir jo ofte slik at man sklir mellom to stoler. De på akutten sier det er poliklinikken som skal hjelpe. Mens poliklinikken sier det har vil ikke kapasitet til eller pasienten er for ustabil. Og spesielt det med borderline er jo at de driver å legger ned personlighetsforstyttelseklinikker har jeg hørt.
 

Så jeg har all medfølelse med deg Ts! Og alle andre som faller mellom to stoler. Hvis man ikke får tilstrekkelig hjelp med store psykiske smerter som borderline medfører utenfor institusjon er det ikke rart man ender opp dit gang på gang og aldri blir noe bedre. Har også hørt et sted at det å ha borderline er å være så sårbar psykisk at det er som å ha brannsår over hele kroppen bare at kroppen er psyken i dette tilfellet.

Da synes jeg det er hårreisende at enkelte behandlere og andre profesjonelle ofte men ikke alltid avviser de med borderline på en stygg måte. Jeg har opplevd 2 ganger i kriser at de som vurderer meg mente jeg hadde borderline eller andre personlighetsforstyrrelser. Og begge de gangene mener jeg faktisk de behandlet meg stygt. Da kan jeg bare tenkte meg hvordan det er for de som har denne diagnosen. Man må nok avvise folk ofte i psykiatrien men å gjøre dette på en god måte er nok veldig viktig.

Jeg har selv opplevd god avvisning og dårlig avvising. Den første ender opp med at jeg får mot til å fortsette å jobbe hardt hjemme og jeg føler meg ivaretatt. Den andre ender jeg opp med å føle meg som avskum og at jeg ikke er verdt noe. Så går jeg hjem og føler jeg har gjort noe galt og ender oftest opp med en ny innleggelse fordi jeg ikke fikk noe mot til å fortsette å jobbe eller fikk bra støtte i hvordan jeg skal håndtere ting hjemme.

Eksempler på de gangene jeg har blitt avvist på en god måte er at jeg hadde ekstremt mye angst etter utskrivelse fra psykosepost der det var svært mye uro i avdelingen på slutten av mitt opphold i tillegg til at jeg ble ferdig med et langt opphold og hadde fått en psykoselidelse. Jeg kom til akuttposten fordi jeg hadde så angst at jeg tenkte det var bedre å dø. Jeg ble «avvist» neste dag men det ble gjort på en god måte. Der jeg fikk vite hva jeg skal gjøre for å holde meg trygg hjemme, hva jeg burde gjøre med angsten og at de varslet poliklinikken om hvordan jeg hadde det. En annen ende bare opp med at jeg ble såpass provosert av ting som ble sagt under avvisningen at jeg tok dårlige valg etter samtalen.  
 

Dette ble et langt svar, men jeg brenner veldig for dette temaet med hvordan avvise på en god og konstruktiv måte. Fordi avvise er man nødt til å gjøre i psykiatrien men hvordan man gjør det er kanskje mer viktig en selve avvisningen.

Dem som behandler borderlinepasienter stygt burde ikke jobbe med mennesker i hele tatt.

Anonymkode: 8ca72...e35

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dem som behandler borderlinepasienter stygt burde ikke jobbe med mennesker i hele tatt.

Anonymkode: 8ca72...e35

Ja helt enig med deg i det!

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Dem som behandler borderlinepasienter stygt burde ikke jobbe med mennesker i hele tatt.

Anonymkode: 8ca72...e35

Hva med de i psykiatrien som behandler folk med andre diagnoser stygt er det noe mer greit? 

Anonymkode: 9197f...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva med de i psykiatrien som behandler folk med andre diagnoser stygt er det noe mer greit? 

Anonymkode: 9197f...dca

Ingen skal behandle andre stygt. 

Anonymkode: e251c...18f

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ingen skal behandle andre stygt. 

Så hvorfor klarer ikke pasienter med ulike diagnoser og behov å stå sammen i dette kravet?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Så hvorfor klarer ikke pasienter med ulike diagnoser og behov å stå sammen i dette kravet?

Det er vel ikke "vanlig" å bli behandlet dårlig som pasient? Håper de færreste opplever det.

Anonymkode: e251c...18f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er vel ikke "vanlig" å bli behandlet dårlig som pasient? Håper de færreste opplever det.

Anonymkode: e251c...18f

Tror nok ikke det. Men mange kan føle seg dårlig behandlet. Uten de egentlig er det. 

Jeg har aldri blitt dårlig behandlet. Heller ikke da jeg hadde borderline som diagnose. 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er vel ikke "vanlig" å bli behandlet dårlig som pasient?

Det tror ikke jeg heller, men problemet er at det får så store konsekvenser for de som blir utsatt for det. Da blir det et spørsmål om å gjøre det som er nødvendig for å overleve, koste hva det koste vil. De med minst ressurser betaler prisen.