Gå til innhold

jeg får bare 1-2 dager på akuttpykiatrisk siden jeg har borderline


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor er det sånn? Føles urettferdig. andre pasienter for bli lengre

Anonymkode: 7638e...5f3

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvorfor er det sånn? Føles urettferdig. andre pasienter for bli lengre

Anonymkode: 7638e...5f3

Jeg kan ikke så mye om borderline. Men hva er det man søker; omsorg?

Anonymkode: e251c...18f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kan ikke så mye om borderline. Men hva er det man søker; omsorg?

Anonymkode: e251c...18f

jeg vil noen skal bry seg om meg. føler meg lite verdt til vanlig. når andre pasienter får bedre hjelp enn meg så føler jeg meg mislikt og at jeg ikke er verdt å redde

men dette er bare meg. aner ikke hvordan andre med borderline har det

Anonymkode: 7638e...5f3

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

jeg vil noen skal bry seg om meg. føler meg lite verdt til vanlig. når andre pasienter får bedre hjelp enn meg så føler jeg meg mislikt og at jeg ikke er verdt å redde

men dette er bare meg. aner ikke hvordan andre med borderline har det

Anonymkode: 7638e...5f3

Takk for at du svarte. Er det slik at behandling ikke virker så godt? Har du behandler på poliklinikken?

Anonymkode: e251c...18f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for at du svarte. Er det slik at behandling ikke virker så godt? Har du behandler på poliklinikken?

Anonymkode: e251c...18f

behandlingen virker ikke så godt dessverre. jeg har behandler på dps. vet ikke helt hva jeg skal gjøre føler meg veldig lost

Anonymkode: 7638e...5f3

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

behandlingen virker ikke så godt dessverre. jeg har behandler på dps. vet ikke helt hva jeg skal gjøre føler meg veldig lost

Anonymkode: 7638e...5f3

Kan du huske hva du og behandler har snakket om er lurt å gjøre i slike situasjoner som du er i nå?

Anonymkode: e251c...18f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

behandlingen virker ikke så godt dessverre. jeg har behandler på dps. vet ikke helt hva jeg skal gjøre føler meg veldig lost

Anonymkode: 7638e...5f3

Har du foreldre du har kontakt med? Kan du være sammen med dem i kveld?

Anonymkode: e251c...18f

Worriesome Plenty 2
Skrevet

De regner vel folk med borderline som stabilt ustabile. Samtidig har forskning funnet att de ikke drar nytte av lange opphold, dvs at det snarere virker mot sin hensikt.

 

 

AnonymBruker
Skrevet
Worriesome Plenty 2 skrev (18 minutter siden):

De regner vel folk med borderline som stabilt ustabile. Samtidig har forskning funnet att de ikke drar nytte av lange opphold, dvs at det snarere virker mot sin hensikt.

 

 

Det har jeg også "hørt".

Anonymkode: e251c...18f

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har IKKE borderline og jeg får ikke innleggelser i det hele tatt. Og ikke nok med det men jeg får ikke poliklinisk behandling heller. Så jeg syns ikke du skal klage. Og ihvertfall ikke gå rundt å legg det på at alle med borderline får så lite hjelp, fordi i mange tilfeller så får de med borderline mer hjelp enn de som ikke har borderline. 

Anonymkode: 9197f...dca

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har IKKE borderline og jeg får ikke innleggelser i det hele tatt. Og ikke nok med det men jeg får ikke poliklinisk behandling heller. Så jeg syns ikke du skal klage. Og ihvertfall ikke gå rundt å legg det på at alle med borderline får så lite hjelp, fordi i mange tilfeller så får de med borderline mer hjelp enn de som ikke har borderline. 

Anonymkode: 9197f...dca

Hva strever du med som ikke får hjelp?

Anonymkode: e251c...18f

Den forsvunne diamanten
Skrevet

Jeg synes man skal lytte til forsking ja. Men sånn som systemet er nå er det jo ikke nok hjelp å få for å klare seg hjemme. De kutter og kutter sengeplasser men bygger ikke opp poliklinikkene. Så det blir jo ofte slik at man sklir mellom to stoler. De på akutten sier det er poliklinikken som skal hjelpe. Mens poliklinikken sier det har vil ikke kapasitet til eller pasienten er for ustabil. Og spesielt det med borderline er jo at de driver å legger ned personlighetsforstyttelseklinikker har jeg hørt.
 

Så jeg har all medfølelse med deg Ts! Og alle andre som faller mellom to stoler. Hvis man ikke får tilstrekkelig hjelp med store psykiske smerter som borderline medfører utenfor institusjon er det ikke rart man ender opp dit gang på gang og aldri blir noe bedre. Har også hørt et sted at det å ha borderline er å være så sårbar psykisk at det er som å ha brannsår over hele kroppen bare at kroppen er psyken i dette tilfellet.

Da synes jeg det er hårreisende at enkelte behandlere og andre profesjonelle ofte men ikke alltid avviser de med borderline på en stygg måte. Jeg har opplevd 2 ganger i kriser at de som vurderer meg mente jeg hadde borderline eller andre personlighetsforstyrrelser. Og begge de gangene mener jeg faktisk de behandlet meg stygt. Da kan jeg bare tenkte meg hvordan det er for de som har denne diagnosen. Man må nok avvise folk ofte i psykiatrien men å gjøre dette på en god måte er nok veldig viktig.

Jeg har selv opplevd god avvisning og dårlig avvising. Den første ender opp med at jeg får mot til å fortsette å jobbe hardt hjemme og jeg føler meg ivaretatt. Den andre ender jeg opp med å føle meg som avskum og at jeg ikke er verdt noe. Så går jeg hjem og føler jeg har gjort noe galt og ender oftest opp med en ny innleggelse fordi jeg ikke fikk noe mot til å fortsette å jobbe eller fikk bra støtte i hvordan jeg skal håndtere ting hjemme.

Eksempler på de gangene jeg har blitt avvist på en god måte er at jeg hadde ekstremt mye angst etter utskrivelse fra psykosepost der det var svært mye uro i avdelingen på slutten av mitt opphold i tillegg til at jeg ble ferdig med et langt opphold og hadde fått en psykoselidelse. Jeg kom til akuttposten fordi jeg hadde så angst at jeg tenkte det var bedre å dø. Jeg ble «avvist» neste dag men det ble gjort på en god måte. Der jeg fikk vite hva jeg skal gjøre for å holde meg trygg hjemme, hva jeg burde gjøre med angsten og at de varslet poliklinikken om hvordan jeg hadde det. En annen ende bare opp med at jeg ble såpass provosert av ting som ble sagt under avvisningen at jeg tok dårlige valg etter samtalen.  
 

Dette ble et langt svar, men jeg brenner veldig for dette temaet med hvordan avvise på en god og konstruktiv måte. Fordi avvise er man nødt til å gjøre i psykiatrien men hvordan man gjør det er kanskje mer viktig en selve avvisningen.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...