Hva skjer med en person ved ubehandlet schizofreni?

[AnonymBruker]

Er det sånn at personen blir dårligere og dårligere og dårligere helt til personen kreperer? 

Eller blir personen verre og verre, men så stopper det opp og det blir på det alvorlighetsnivået? 

Eller hvordan er det? 

Blir paranoiaen verre og verre eller stopper det opp på et tidspunkt? Eller blir man bedre av seg selv til slutt kanskje? 

Anonymkode: 20acf...ba2

[psykedeliker]

Det kommer helt an på miljøet rundt.

[Worriesome Plenty 2]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Er det sånn at personen blir dårligere og dårligere og dårligere helt til personen kreperer? 

Eller blir personen verre og verre, men så stopper det opp og det blir på det alvorlighetsnivået? 

Eller hvordan er det? 

Blir paranoiaen verre og verre eller stopper det opp på et tidspunkt? Eller blir man bedre av seg selv til slutt kanskje? 

Anonymkode: 20acf...ba2

Selv i gamle dager under hårreisende forhold på asylene ble noen bedre og friske. Det store flertallet ble ikke det. 
F.eks. var katatoni mye vanligere før, det er meget alvorlig. Det var mye vold og slikt også.

 

Endret mandag kl 18:36 av Worriesome Plenty 2

[AnonymBruker]

22 hours ago, Worriesome Plenty 2 said:

Selv i gamle dager under hårreisende forhold på asylene ble noen bedre og friske. Det store flertallet ble ikke det. 
F.eks. var katatoni mye vanligere før, det er meget alvorlig. Det var mye vold og slikt også.

 

Men det at det var vanligere med katatoni før var fordi de brukte mer første generasjons antipsykotika som er kjent for å kunne gi katatoni i høye doser. 

Anonymkode: 20acf...ba2

[Worriesome Plenty 2]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men det at det var vanligere med katatoni før var fordi de brukte mer første generasjons antipsykotika som er kjent for å kunne gi katatoni i høye doser. 

Anonymkode: 20acf...ba2

Det ble mindre katatoni når de fikk medisiner på 50 tallet mener jeg å huske.

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men det at det var vanligere med katatoni før var fordi de brukte mer første generasjons antipsykotika som er kjent for å kunne gi katatoni i høye doser. 

Anonymkode: 20acf...ba2

Det var mest katatoni før de fikk de første medisinene. 

[AnonymBruker]

17 minutes ago, nachnoo said:

Det var mest katatoni før de fikk de første medisinene. 

Pga alle medisinene de ble presset på og dopet ned på begynnelsen av 1900tallet.

Anonymkode: 20acf...ba2

[nachnoo]

Dette sier AI:

Forløpet ved ubehandlet schizofreni kan være alvorlig og variere mye, men det er generelt preget av en gradvis forverring av symptomer og funksjonsevne. Schizofreni kjennetegnes ved positive symptomer som vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, samt negative symptomer som følelsesmessig flathet, likegyldighet, gledesløshet, nedsatt konsentrasjon og sosial tilbaketrekning.

Ubehandlet schizofreni innebærer at psykosesymptomene ikke blir dempet, noe som ofte fører til:

• Forverring av både positive og negative symptomer over tid.

• Økt risiko for kaotisk atferd, dårlig organisert tenkning og vansker med selvomsorg.

• Langvarige perioder med funksjonstap, sosial isolasjon og kognitiv svekkelse.

Varigheten av ubehandlet psykose (VUP) er en viktig faktor for langtidsforløpet. Jo lengre tid det går fra første psykosesymptom til adekvat behandling, desto dårligere er prognosen. VUP kan være mellom ett og to år uten behandling, noe som øker risikoen for kronisk sykdomsutvikling og dårligere behandlingsrespons senere.

Studier viser at tidlig behandling med antipsykotika, samt psykososiale tiltak som familieterapi, kognitiv terapi og sosial ferdighetstrening, kan redusere risikoen for tilbakefall og bedre funksjonsnivået betydelig. Uten behandling har mange et svingende sykdomsforløp med tilbakefall og langvarige symptomer, og det er høyere risiko for alvorlige konsekvenser som sosial isolasjon og redusert livskvalitet.

Det er også viktig å merke seg at schizofreni ikke nødvendigvis er en uhelbredelig sykdom. Med optimal behandling kan mange oppnå betydelig bedring eller remisjon, men uten behandling er sjansen for full bedring lavere, og sykdommen kan utvikle seg til en mer kronisk og funksjonsnedsettende tilstand.