Er dette en variant av narcissisme voksen drittunge oppførsel

[AnonymBruker]

Far er ikke prakteksemplar når det kom til oppdragelse, alltid et eller annet å klage på og negativ kommentar. Han mener ingen andre kan noe og er fryktelig kverulerende på alt,han har null utdannelse. jobbet som kirketjener og vaktmester i kommunen. Skal vaske alt av tøy og bestikk på laveste temperatur og korteste program. Virker som han er mer opptatt av å ha rett og tråkke meg ned. Kommer nesten alltid med en negativ bisetning på slutten av setning hvis han spør meg om noe. Han mener vist det er bare han som gjør noe eller kan noe. ALt kan gjøres på bare en måte. Er fullstendig demotiverende og deprimerende å gjøre noe som helst.

Var en periode på sykehus og ingen som kunne noe der heller og maten var uspiselig både der og på sykehjemmet der han var noen dager. 

Tror han kan lage mat,men f.eks potetstappe blir litt suppeaktig og alt av grønnsaker blir kokt til det er nesten vann med farge. Kommer alltdi med kommentar om at det ble litt tynt selv om han fulgte oppskriften(det gjør han ikke)

Jeg begynte med bier og ønsket å plante bieplanter, det slo han ned for det var ugress, dette var langt unna huset og ikke i noen hage. Jeg ville kalle de voksen drittunge, men usikker på passende diagnose på han. 

Merker at når han står å prater med andre så snur han ryggen til meg og er avvisende. Har heller aldri fått noe takk for hjelpen der.  I stedenfor å hjelpe meg inn på boligmarkedet med EK så kjøpte han ei rønne cash som han leide bort i nærområdet. Har han jo lov til, men. Har masse penger på bok så ikke synd i han. 

Da jeg var yngre så hjalp han meg med moped, da valgte han den simpleste og billigste modellen som fantes, samme med bil. 

Jeg ønsket det samme som alle andre rundt her kjørte rundt med, men neida. jeg skulle skille meg ut.

Noen forslag til hvordan jeg skal forholde meg til sånne? 

er dette narcissisme?

Vet der er vanskelig å sette noen diagnose, men antar det må være en diagnose på sånne?

Velger vel egentlig selv å bo i en egen leilighet her i samme hus men prøver å spare opp egenkapital og ha minst mulig omgang med han.

 

Anonymkode: 6bfde...b8e

[AnonymBruker]

Har full forståelse for at du opplever han sånn, men ingen kan diagnostiseres basert på én subjektiv oppfatning. Dessuten er neppe diagnose særlig viktig her. Det viktige her er å erkjenne at du ikke har godt av å bo med din far (det har du allerede gjort, så det er bra) og så lage den avstanden til han du føler du trenger. 

Anonymkode: 1b2d1...5ac

[Sokk]

Haha, jeg elsker å fjerndiagnostisere kjente og ukjente på tynt grunnlag 😅

Alt er ikke en personlighetsforstyrrelse, men rigiditeten, gjerrigheten og at alt bare skal gjøres på en måte gir meg litt assosiasjoner til OCPD. Du kan lese på Wikipedia.

Man kan fint være drittsekk uten å ha noen pf.

Har dessverre ingen tips til hvordan man holder ut i nærheten av denne oppførselen. 

[krøll9]

Ser at du beskriver mange trekk som irriterer deg ved din far. Tenker at han ikke er eneste gubbe i verden som legger slikt for dagen, uten at jeg vil mene noe i den ene eller andre retning videre om det. 

For deg er det viktigste å avklare for deg selv hva slags forhold dere skal ha videre. Vet ikke hvor gammel du er, men relasjoner utvikler seg hele tiden, også mellom foreldre og barn. Når man er ung voksen er det ikke nødvendigvis bare bare å lande på noe mtp forhold til egne foreldre. Man ser jo også sine foreldre mer på avstand med alderen og oppdager kanskje et mer nyansert blikk på hvordan de er som mennesker, på godt og vondt. 

Tenker at forventninger har mye å si her. Er din far klar over at du ønsket hjelp fra han mtp bolig for eksempel? Spurte du? Det er ikke selvsagt at den hjelpen kommer uoppfordret. Når man er voksen har man sin egen økonomi. Det går an å be om hjelp hvis du synes det er ok, men det er ikke gitt at ønsket oppfylles. I alle fall bør man ikke gå ut fra at det er en automatikk i at foreldrene fortsatt har/tar ansvar for din økonomiske situasjon som voksen, enn så mye du skulle ha ønsket det. 

Tror dere får et bedre forhold hvis du sier mer direkte hva dine ønsker er, så har han bedre forutsetninger for å vurdere om det er noe han kan eller vil hjelpe med. 

Jeg har fått hjelp til et billån i sin tid av mine foreldre. De hjalp også til både praktisk og økonomisk ved en flytting der jeg ikke hadde midler til å klare det selv, men det er ikke noe jeg ser på som selvsagt - derimot er jeg takknemlig for at jeg fikk den støtten i de situasjonene. Jeg var jo voksen og hadde ansvar for egen økonomi selv ved de tilfellene der. Det har også vært perioder med svært trang økonomi der jeg ikke har fått drahjelp. Det er mulig jeg hadde fått det om jeg hadde gitt dem mer kjennskap og innblikk i situasjonen, eller om jeg hadde spurt direkte, men det gjorde jeg ikke, så der har ingen forventinger blitt brutt. Tenker ikke at det var deres "problem" heller. 

Når du snakker om at det var en dårlig moped eller bil du fikk/fikk hjelp til i ungdommen, så tenker jeg fortsatt at du har fått mer enn det mange andre har. Er vel ikke gitt at man skal få noe av dette, så ikke for å kritisere, men tenker kanskje at forventingene dine er for høye. Du får ta en åpen samtale om temaet med ham, for å få svar. 

[AnonymBruker]

12 minutes ago, krøll9 said:

Ser at du beskriver mange trekk som irriterer deg ved din far. Tenker at han ikke er eneste gubbe i verden som legger slikt for dagen, uten at jeg vil mene noe i den ene eller andre retning videre om det. 

For deg er det viktigste å avklare for deg selv hva slags forhold dere skal ha videre. Vet ikke hvor gammel du er, men relasjoner utvikler seg hele tiden, også mellom foreldre og barn. Når man er ung voksen er det ikke nødvendigvis bare bare å lande på noe mtp forhold til egne foreldre. Man ser jo også sine foreldre mer på avstand med alderen og oppdager kanskje et mer nyansert blikk på hvordan de er som mennesker, på godt og vondt. 

Tenker at forventninger har mye å si her. Er din far klar over at du ønsket hjelp fra han mtp bolig for eksempel? Spurte du? Det er ikke selvsagt at den hjelpen kommer uoppfordret. Når man er voksen har man sin egen økonomi. Det går an å be om hjelp hvis du synes det er ok, men det er ikke gitt at ønsket oppfylles. I alle fall bør man ikke gå ut fra at det er en automatikk i at foreldrene fortsatt har/tar ansvar for din økonomiske situasjon som voksen, enn så mye du skulle ha ønsket det. 

Tror dere får et bedre forhold hvis du sier mer direkte hva dine ønsker er, så har han bedre forutsetninger for å vurdere om det er noe han kan eller vil hjelpe med. 

Jeg har fått hjelp til et billån i sin tid av mine foreldre. De hjalp også til både praktisk og økonomisk ved en flytting der jeg ikke hadde midler til å klare det selv, men det er ikke noe jeg ser på som selvsagt - derimot er jeg takknemlig for at jeg fikk den støtten i de situasjonene. Jeg var jo voksen og hadde ansvar for egen økonomi selv ved de tilfellene der. Det har også vært perioder med svært trang økonomi der jeg ikke har fått drahjelp. Det er mulig jeg hadde fått det om jeg hadde gitt dem mer kjennskap og innblikk i situasjonen, eller om jeg hadde spurt direkte, men det gjorde jeg ikke, så der har ingen forventinger blitt brutt. Tenker ikke at det var deres "problem" heller. 

Når du snakker om at det var en dårlig moped eller bil du fikk/fikk hjelp til i ungdommen, så tenker jeg fortsatt at du har fått mer enn det mange andre har. Er vel ikke gitt at man skal få noe av dette, så ikke for å kritisere, men tenker kanskje at forventingene dine er for høye. Du får ta en åpen samtale om temaet med ham, for å få svar. 

Det med moped er ikke selvsagt, men greia der var at det alle andre hadde var skrot og ikke noe å kjøpe eneste som kunne kjøpe kvalitet var han. 

jeg spurte om hjelp, men da fikk jeg ikke noe svar. Vet at han hadde mer enn nok penger til å låne meg ivertfall.

Anonymkode: 6bfde...b8e

[krøll9]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det med moped er ikke selvsagt, men greia der var at det alle andre hadde var skrot og ikke noe å kjøpe eneste som kunne kjøpe kvalitet var han. 

jeg spurte om hjelp, men da fikk jeg ikke noe svar. Vet at han hadde mer enn nok penger til å låne meg ivertfall.

Anonymkode: 6bfde...b8e

Du fikk ikke svar? Det er kanskje lurest å ta det ansikt til ansikt, så blir det vanskeligere å ikke gi svar. Meldinger kan forsvinne, glemmes eller ignoreres. Hvis dette var i direkte kommunikasjon, så ville jeg tolket det som et "nei". Og da er det slik. 

Vil du kunne betale tilbake det du låner da? Hvis du ikke har økonomi til det nå, vil den endre seg over tid? Det er forskjell på å låne og å få penger også. 

Han er faren din (og tydeligvis en gubbe med meninger du tenker er sånn "så där") uansett om han hjelper deg økonomisk eller ikke. Hva slags relasjon dere har videre er fortsatt opp til deg.  

[AnonymBruker]

49 minutes ago, Sokk said:

Haha, jeg elsker å fjerndiagnostisere kjente og ukjente på tynt grunnlag 😅

Alt er ikke en personlighetsforstyrrelse, men rigiditeten, gjerrigheten og at alt bare skal gjøres på en måte gir meg litt assosiasjoner til OCPD. Du kan lese på Wikipedia.

Man kan fint være drittsekk uten å ha noen pf.

Har dessverre ingen tips til hvordan man holder ut i nærheten av denne oppførselen. 

Ja er gøy det å fjerndiagnostisere.

 

Kjernesymptomer

• Overdreven fokus på regler, detaljer og organisering - føler ikke denne stemmer, han bryter ikke lover og regler, men detaljer og organisering føler jeg ikke stemmer. det er rotete da det er for mye ting, men ser ut til han vet ca hvor ting befinner seg.

• Perfeksjonisme som hindrer oppgaveløsning - Han tror han er håndverker, men det blir ikke pent. SÅ ikke perfeksjonist , oppgaver blir løst, men er ikke estetisk pent å se på.

• Vanskeligheter med å delegere eller samarbeide -  ja, ivertfall meg.  ALt skal gjøres med helst samme handbevegelsen som han. opptatt med å ha rett hele tiden. hvordan han var med kolleger er jeg usikker på.

• Prioriterer arbeid over relasjoner og fritid - ja

• Stivhet i verdier og etikk - Vet ikke

• Hamstring av gamle eller ubrukelige ting - Han kaster ingenting eller lite. Ting er brukbart,men er for mye av f.eks bestikk, sengetøy og andre ting.

• Manglende fleksibilitet og kontrollbehov - ja, ekstremt

Anonymkode: 6bfde...b8e

[AnonymBruker]

12 minutes ago, krøll9 said:

Du fikk ikke svar? Det er kanskje lurest å ta det ansikt til ansikt, så blir det vanskeligere å ikke gi svar. Meldinger kan forsvinne, glemmes eller ignoreres. Hvis dette var i direkte kommunikasjon, så ville jeg tolket det som et "nei". Og da er det slik. 

Vil du kunne betale tilbake det du låner da? Hvis du ikke har økonomi til det nå, vil den endre seg over tid? Det er forskjell på å låne og å få penger også. 

Han er faren din (og tydeligvis en gubbe med meninger du tenker er sånn "så där") uansett om han hjelper deg økonomisk eller ikke. Hva slags relasjon dere har videre er fortsatt opp til deg.  

Har fast jobb og tjener greit, men leieprisen spiser opp mye av det jeg kunne spart opp kunne tilbakebetalt. Nå har jeg etter mange år spart opp en del selv, men kjipt å tenke på at ting kunne vært enklere hvis jeg kunne lånt 200k. Det var banken som sa jeg manglet det. Ville kommet billigere ut ved å kjøpe og ha lån på hele summen.

Det var ansikt til ansikt. har hjulpet mye hjemme så anser ikke de kronene jeg har fått som noe jeg har fått gratis.

Anonymkode: 6bfde...b8e

[nachnoo]

Jeg finner ikke gode holdepunkter for narsissisme. Tror ganske enkelt at han er en drittsekk.

[ung30]

minner litt om en jeg kjenner. Er mange sånne rundt om kring. Nedsnødde bygdetullinger eller originaler er kanskje et penere ord.

Endret 7. juli av ung30
endret skrivefeil.