Å gjenkjenne symptomer

[Glitter]

Jeg lurer på noe. Da jeg fikk bipolar så snakket vi en del om dette med å kjenne igjen tidlige tegn på depresjon og hypomani/mani. For så å vite eventuelle tiltak. 

Er det sånn med psykoselidelse også? Nå som jeg vet jeg har shizoaffektiv har jeg da mulighet til å kjenne igjen tidlige tegn? Jeg følte meg rar for et par uker siden og min mor oppdaget at jeg snakket litt ekstra om universet og universet sitt mål om å straffe meg. Så hun, og noen her på forumet oppfordret meg til å ringe legevakt for råd. Tror det var en fredag så kunne ikke vente til fastlegen åpnet. Men det var min fastlege som var på jobb. Jeg fortalte om hvordan jeg hadde det og vi ble enige om at jeg økte Leponex en liten stund. Så jeg tok 50 mg ekstra i noen dager. Følte meg bedre etter hvert så trappet ned igjen. 

Vil dette si at jeg kan unngå ny psykose bare jeg gjør tiltak når jeg begynner å føle økt symptomtrykk? 

Og var det riktig av legen å foreslå økning? Burde jeg ventet og sett om det ble verre? Kunne jeg ikke da ha bikket over i psykose hvor jeg opplevde det jeg opplever i psykose som ekte? Da er det vel for sent med forebyggende tiltak? 

[AnonymBruker]

Hvorfor fikk du ikke svar på disse spørsmålene mens du var innlagt eller av de du følges opp av? Du må jo bruke de og du har også et ansvar for å få nytte av det du får. 

Anonymkode: 253f8...03b

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor fikk du ikke svar på disse spørsmålene mens du var innlagt eller av de du følges opp av? Du må jo bruke de og du har også et ansvar for å få nytte av det du får. 

Anonymkode: 253f8...03b

Det snakket vi aldri om. Hadde vi snakket om det så hadde jeg ikke spurt om det her inne. 

[Den forsvunne diamanten]

Det er vel litt vanskeligere når det gjengleder vrangforestillinger da en del av symptomet er å ikke forstå det man opplever som sykdom. Men jeg har klart å snu ting i den tidligste fasen. Jeg opplever ofte at tanker bare kommer uten videre og føler at de er litt fremmed. Som om det ikke kommer av meg. Også begynner jeg å undre. Ofte får jeg en person jeg er trygg på til å fortelle meg om det jeg opplever er reelt. 

[frosken]

Glitter skrev (36 minutter siden):

Jeg lurer på noe. Da jeg fikk bipolar så snakket vi en del om dette med å kjenne igjen tidlige tegn på depresjon og hypomani/mani. For så å vite eventuelle tiltak. 

Er det sånn med psykoselidelse også? Nå som jeg vet jeg har shizoaffektiv har jeg da mulighet til å kjenne igjen tidlige tegn? Jeg følte meg rar for et par uker siden og min mor oppdaget at jeg snakket litt ekstra om universet og universet sitt mål om å straffe meg. Så hun, og noen her på forumet oppfordret meg til å ringe legevakt for råd. Tror det var en fredag så kunne ikke vente til fastlegen åpnet. Men det var min fastlege som var på jobb. Jeg fortalte om hvordan jeg hadde det og vi ble enige om at jeg økte Leponex en liten stund. Så jeg tok 50 mg ekstra i noen dager. Følte meg bedre etter hvert så trappet ned igjen. 

Vil dette si at jeg kan unngå ny psykose bare jeg gjør tiltak når jeg begynner å føle økt symptomtrykk? 

Og var det riktig av legen å foreslå økning? Burde jeg ventet og sett om det ble verre? Kunne jeg ikke da ha bikket over i psykose hvor jeg opplevde det jeg opplever i psykose som ekte? Da er det vel for sent med forebyggende tiltak? 

Jeg mener du her beskriver nettopp hvordan du kan forebygge alvorlige tilbakefall ved å legge merke til symptomer på et tidlig tidspunkt. Når du begynner å snakke om universet, er det alltid grunn til å være våken mht om du er i ferd med å bli verre. Jeg mener du gjorde det rette med å kontakte legevakt, og at fastlegen var klok som foreslo økning av medisiner og å se det an. 

[Glitter]

frosken skrev (2 minutter siden):

Jeg mener du her beskriver nettopp hvordan du kan forebygge alvorlige tilbakefall ved å legge merke til symptomer på et tidlig tidspunkt. Når du begynner å snakke om universet, er det alltid grunn til å være våken mht om du er i ferd med å bli verre. Jeg mener du gjorde det rette med å kontakte legevakt, og at fastlegen var klok som foreslo økning av medisiner og å se det an. 

Ja okei. Da får jeg ha økte tanker om universet som et slags varseltegn. 

Ja jeg har en veldig bra fastlege. Han blir ikke "redd" og legger meg inn hver gang noe går dårlig slik som kanskje hadde skjedd hvis jeg møtte en ung lege uten mye erfaring på psykiatrisk. Så det var veldig bra sånn som det ble gjort. 

[Glitter]

Den forsvunne diamanten skrev (9 minutter siden):

Det er vel litt vanskeligere når det gjengleder vrangforestillinger da en del av symptomet er å ikke forstå det man opplever som sykdom. Men jeg har klart å snu ting i den tidligste fasen. Jeg opplever ofte at tanker bare kommer uten videre og føler at de er litt fremmed. Som om det ikke kommer av meg. Også begynner jeg å undre. Ofte får jeg en person jeg er trygg på til å fortelle meg om det jeg opplever er reelt. 

Det var lurt å ha en person du kan sjekke med. Det kan jeg også ha. 

[frosken]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Ja okei. Da får jeg ha økte tanker om universet som et slags varseltegn. 

Ja jeg har en veldig bra fastlege. Han blir ikke "redd" og legger meg inn hver gang noe går dårlig slik som kanskje hadde skjedd hvis jeg møtte en ung lege uten mye erfaring på psykiatrisk. Så det var veldig bra sånn som det ble gjort. 

Jeg har en venninne som i mange år alltid ble opptatt av "åndelighet" i ukene før hun ble manisk. Etter at det hadde blitt tydelig, var det mye lettere å påvirke henne til å ta gode valg slik at hun unngikk å bli syk hver gang. Ofte vil det jo ta en del dager før sykdommen tar helt over tenkningen, slik at i tidlig fase vil det være mulig å forebygge forverring. 

[Glitter]

frosken skrev (1 minutt siden):

Jeg har en venninne som i mange år alltid ble opptatt av "åndelighet" i ukene før hun ble manisk. Etter at det hadde blitt tydelig, var det mye lettere å påvirke henne til å ta gode valg slik at hun unngikk å bli syk hver gang. Ofte vil det jo ta en del dager før sykdommen tar helt over tenkningen, slik at i tidlig fase vil det være mulig å forebygge forverring. 

Ja, det høres ut som fra ditt perspektiv at man kan lære seg å forholde seg til sykdommen som noe man til en viss grad, i tidlig fase kan påvirke selv. At det ikke er sånn at man automatisk blir kjempesyk med en gang uten mulighet til å gjøre tiltak hjemme. Det synes jeg er betryggende. At jeg til ett visst punkt i hvert fall, kan påvirke om jeg blir syk eller ikke. Det er litt styrkende å tenke på. At man ikke bare er en upåvirkbar jojo til enhver tid. For i motsetning til før så ønsker jeg ikke innleggelser lenger. Da må jeg ha gode verktøy her hjemme. 

[frosken]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Ja, det høres ut som fra ditt perspektiv at man kan lære seg å forholde seg til sykdommen som noe man til en viss grad, i tidlig fase kan påvirke selv. At det ikke er sånn at man automatisk blir kjempesyk med en gang uten mulighet til å gjøre tiltak hjemme. Det synes jeg er betryggende. At jeg til ett visst punkt i hvert fall, kan påvirke om jeg blir syk eller ikke. Det er litt styrkende å tenke på. At man ikke bare er en upåvirkbar jojo til enhver tid. For i motsetning til før så ønsker jeg ikke innleggelser lenger. Da må jeg ha gode verktøy her hjemme. 

Min venninne hadde mange lange innleggelser frem til hun nærmet seg 40. Nå er det mange år siden hun var innlagt, noe som skyldes kombinasjon av egen innsikt, medisiner og god oppfølgning av psykiater. Jeg har tro på at det kan bli sånn for deg også, - og særlig hvis du klarer å begrense rus. 

[Glitter]

frosken skrev (4 minutter siden):

Min venninne hadde mange lange innleggelser frem til hun nærmet seg 40. Nå er det mange år siden hun var innlagt, noe som skyldes kombinasjon av egen innsikt, medisiner og god oppfølgning av psykiater. Jeg har tro på at det kan bli sånn for deg også, - og særlig hvis du klarer å begrense rus. 

Ja, rusen må jeg være forsiktig med. Går bra å unngå narkotika, men er ikke helt avholds. Jobber meg nedover.