Manglende empati

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (9 minutter siden):

Ja. Men det er jeg med på. Så blir jeg trist fordi en venn forteller meg at de nettopp mistet sin bestefar da, og jeg vet at de sto hverandre nær. Da kjenner jeg på en tristhet, enten fordi jeg tenker på individene venn + bestefar, eller fordi det vekker følelser i meg (ubevisst) utløst av tanken på hvordan JEG SELV forestiller meg at det må kjennes ut om det skjedde meg (noe tilsvarende). Er den empatien der ekte eller noe projisert? Jeg kan altså sette meg inn i følelsene og til og med kjenne sorg, trang til gråt osv. selv. Men hvordan vet man at man er trist for den andres skyld og ikke som en slags trigger for EGNE følelser? 

Det du beskriver der minner meg faktisk mer om omsorgsfull oppførsel enn medfølelse/empati. Det kreves ikke at man har ekte medfølelse for å handle korrekt ut fra siuasjonen/å forstå den andre rent rasjonelt. 

I eksemplet tenker jeg at ens egne følelser blandes inn og det blir et sammensurium av både sympati og empati. Empati, for meg, kommer ofte tydeligst frem i situasjoner der en persons reaksjoner eller synspunkt er ganske annerledes enn hvordan jeg er, eller i situasjoner jeg finner vanskelig å umiddelbart forstå.

Anonymkode: 1618b...aa8