Vurdere fordeler/risiko ved å starte opp på AD igjen

[krøll9]

Har prøvd meg uten antidepressiva i lott over fire måneder nå. Seponeringen skjedde ved et uhell, da jeg ikke klarte holde rede på medisinene mine - hadde glemt dem i 4-5 dager og innså at jeg nå hadde kommet meg av dem uansett, så hvorfor ikke da se hvordan det er uten?

Resultatet har ikke vært katastrofe, men jeg har mine utfordringer. Har hatt flere tilfeller med angst/angstanfall og jeg har hatt uker innimellom som har vært veldig tunge. Jeg har ikke blitt sykemeldt, men jeg har strevd med hyppige variasjoner i humør, energi og "livsgnist" og har så vidt fått det til å gå rundt. Jeg trekker meg helst tilbake og hviler. Det blir flest dager innendørs og i veksel mellom seng og kaffedrikking i stua i ny og ne. Unntaket er når jeg har barna, for da må jeg jo bare holde meg oppe, og når jeg er på jobb - det har gått! Men jeg sliter med å holde unna ting i husholdningen og jeg strever med å få til annet enn absolutt minimum.

Denne tiden har ikke vært mye preget av livsglede, eller glede i det hele tatt. Barna er hos pappaen denne delen av sommeren, så jeg har hatt luksusen av å kunne bare passe på meg selv og jobben. Men det er såvidt det har gått rundt, og det har vært null fritid etter jobb. Tiden har bare gått med på å sove resten av døgnet etter jobb, så føler jeg går glipp av livet som skjer underveis. Nå har jeg hatt noen dager fri fra jobb men har ikke klart å hente meg inn. Jeg er sliten og har nok med meg selv. Jeg prater ikke med andre mennesker når jeg ikke må, og har kun tatt de mest nødvendige turer ut. Ute er det sommer. Jeg har venner og bekjente jeg kunne tatt kontakt med, men istedenfor sitter jeg inne og sliter meg gjennom tidene. Har følt på mye ensomhet, men vet at jeg ikke hadde hatt krefter til å ta initiativ til hyggelige aktiviteter med andre. 

Nå begynner er par uker med ganske mye sammenhengende jobb igjen. Jeg SKAL klare å møte på jobb, for jeg er såpass prinsippfast at det å holde avtaler som er inngått der, det blir første prioritet. Det skal nok gå, men jeg vet at jeg kommer til å hvile hele tiden jeg ikke er på jobb. Deretter skal jeg på årets ferie med barna. Nå lurer jeg på om jeg må gjøre noe for å sikre at jeg kommer ut med bedre forutsetninger for å klare den ferien og min del av sommeren med barna på en bedre måte enn det livskvaliteten og energien for øyeblikket ligger an til. 

Jeg vurderer å starte opp på antidepressiva ila de neste dagene. Jeg har resepter på to ulike preparater liggende. Det ene som jeg har brukt før, med noe effekt, og et nytt et som behandler har anbefalt å prøve, siden jeg ikke har vært åpen for å gå på litium, latuda eller lamictal. 

Alle medisiner har sine bivirkninger, og særlig i oppstarten er det en risiko for økt angst, depressivitet og utmattelse. Orker nesten ikke tanken på å være mer sliten enn nå, men kanskje bør jeg ta sats og forsøke endre noe innen tiden igjen kommer hvor det kreves mer av meg enn å bare komme gjennom dagene på egenhånd på et vis. 

Hvordan skal jeg avgjøre hva som er rett?

- skal jeg fortsette uten medisiner og håpe på at det i alle fall ikke blir verre enn nå, at jeg kommer til å klare ferien med barna på en slitsom men ok måte (for dem), eller skal jeg risikere re-oppstart nå for å få forhåpentligvis virkning om et par uker? 

- skal jeg starte på det jeg allerede har brukt, med sånn "noe virkning"? Jeg har hatt mer livsgnist og vært mindre nedstemt på det jeg brukte, men energinivået har vært lavt og jeg har vært mye sliten da også. 

Jeg vet jo på en måte hva jeg får ut av det ene preparatet, hvis det blir som sist, men samtidig så håper jeg på at noe skal gi meg mer hjelp mtp fysisk utmattelse også... 

Jeg kan ikke spørre behandler om råd nå da denne er i ferie. Vi ses ikke før ved skoleferiens slutt, så da er ferien med barna allerede overstått... 

Forslag? 

[cathlin]

Tror jeg ville startet opp med den medisinen som var kjent. Så kan du heller bytte til det nye i en mer stabil fase.