Gå til innhold

Hva er dette?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei. Jeg har fått diagnosen engstelig unnvikende med trekk fra borderline.. Sommeren har vært veldig vanskelig for meg og det virker ikke som om jeg får mer hjelp fra dps så jeg spør her. Humøret mitt er veldig skiftende for tida og jeg bærer på en dyp sorg føler jeg. Samtidig har jeg fått til og møte folk og bade i sommer. Det er som om alt går greit så lenge jeg kan kjenne på overfadiske følelser. Om jeg går i dybden faller jeg rett ned i mørket med selvmordstanker osv. Jeg kjenner på et intenst og ikke helt ubegrunnet selvhat. For å dekke over, flørter jeg og søker oppmerksomhet fra menn. Jeg prøver å dyrke de få positive følelsene jeg har. Men egentlig så er alt kaos rundt meg. Selvfølelsen min har gått betydelig ned etter mange avvisninger fra helsevesenet og jeg har sluttet å bry meg om meg selv. Jeg er så skjør at avvisning føles som verdens undergang, selv om jeg logisk sett forstår at det ikke er det. Jeg har tanker om at jeg ikke fortjener å leve, ikke fortjener hjelp osv. Jeg føler meg litt gitt opp.. Og for å være ærlig forstår jeg det veldig godt. Jeg sliter med å be om hjelp og når jeg først gjør det blir jeg møtt med kritikk eller avvisning. Dette gjør at det er vanskelig for meg å åpne meg og jeg føler meg bare i veien. Nå skjønner jeg at kritikk kan være en god ting også og prøver alltid å tenke på kritikk som omsorg. Jeg føler meg lost og vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler bare at alt er min egen feil. Jeg føler meg som et råttent menneske. 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

AnonymBruker
Skrevet

Det blir skrevet i epikrisen min fra tidligere innleggelse at jeg trenger langvarig oppfølging fra psykolog. Jeg prøvde meg hos psykolog en stund og ble avsluttet med begrunnelsen at jeg ikke viste nok fremgang.. Hva gjør man da? Prøver å fikse seg selv? Det er mange som ikke får hjelp nå og kontakten min på det forrige stedet jeg var innlagt sier at jeg faller mellom to stoler. 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

AnonymBruker
Skrevet

Trodde nå at engstelig unnvikende pf var uforenlig med å drive med flørting for å få oppmerksomhet fra menn... Det er noe som ikke rimer helt her. 

Anonymkode: d03e3...f2d

AnonymBruker
Skrevet

Du må ta ansvar for egen utvikling som menneske og ikke strande i en diagnose. Dps fikk du ikke nok utbytte av, da kan du ikke sitte som en propp i systemet deres. Du må jobbe med vanskene dine, daglig, selv om det er ukomfortabelt. Bli voksen, ta ansvar, ikke sett deg ned og sutre og forvent at et system skal endre deg. Du kan endre deg selv. 

Anonymkode: 3558d...b5c

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. Jeg har fått diagnosen engstelig unnvikende med trekk fra borderline.. Sommeren har vært veldig vanskelig for meg og det virker ikke som om jeg får mer hjelp fra dps så jeg spør her. Humøret mitt er veldig skiftende for tida og jeg bærer på en dyp sorg føler jeg. Samtidig har jeg fått til og møte folk og bade i sommer. Det er som om alt går greit så lenge jeg kan kjenne på overfadiske følelser. Om jeg går i dybden faller jeg rett ned i mørket med selvmordstanker osv. Jeg kjenner på et intenst og ikke helt ubegrunnet selvhat. For å dekke over, flørter jeg og søker oppmerksomhet fra menn. Jeg prøver å dyrke de få positive følelsene jeg har. Men egentlig så er alt kaos rundt meg. Selvfølelsen min har gått betydelig ned etter mange avvisninger fra helsevesenet og jeg har sluttet å bry meg om meg selv. Jeg er så skjør at avvisning føles som verdens undergang, selv om jeg logisk sett forstår at det ikke er det. Jeg har tanker om at jeg ikke fortjener å leve, ikke fortjener hjelp osv. Jeg føler meg litt gitt opp.. Og for å være ærlig forstår jeg det veldig godt. Jeg sliter med å be om hjelp og når jeg først gjør det blir jeg møtt med kritikk eller avvisning. Dette gjør at det er vanskelig for meg å åpne meg og jeg føler meg bare i veien. Nå skjønner jeg at kritikk kan være en god ting også og prøver alltid å tenke på kritikk som omsorg. Jeg føler meg lost og vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler bare at alt er min egen feil. Jeg føler meg som et råttent menneske. 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

Har du eller har du hatt en god relasjon til nære omsorgspersoner i ditt liv, f.eks mor eller far?

Skrevet
AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Du må ta ansvar for egen utvikling som menneske og ikke strande i en diagnose. Dps fikk du ikke nok utbytte av, da kan du ikke sitte som en propp i systemet deres. Du må jobbe med vanskene dine, daglig, selv om det er ukomfortabelt. Bli voksen, ta ansvar, ikke sett deg ned og sutre og forvent at et system skal endre deg. Du kan endre deg selv. 

Anonymkode: 3558d...b5c

Jeg forventer ikke at et system skal endre meg. Jeg håper ikke du tror det. Men det står jo ganske tydelig i epikrisen min at jeg bør ha langvarig behandling hos psykolog. Jeg vil gjerne hjelpe meg selv, men med støtte fra noen.. Det står som en anbefaling i epikrisen min fra en lege der jeg var innlagt. Jeg setter meg ikke ned og sutrer. Jeg har det vanskelig som du kanskje forstår om du leser innlegget. Det krevde litt mot å skrive dette innlegget så det du skriver gjorde litt vondt merker jeg. 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

Skrevet
Stormwind skrev (31 minutter siden):

Har du eller har du hatt en god relasjon til nære omsorgspersoner i ditt liv, f.eks mor eller far?

Moren min er syk med bipolar lidelse og har ikke kunnet ta seg av meg. Pappa har jeg et litt komplisert forhold til grunnet ting som har skjedd tidligere, men er glad i ham:) 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trodde nå at engstelig unnvikende pf var uforenlig med å drive med flørting for å få oppmerksomhet fra menn... Det er noe som ikke rimer helt her. 

Anonymkode: d03e3...f2d

Det kan godt være jeg har fått feil diagnose. Men jeg tror ikke det er uvanlig, altså. Kanskje jeg overdriver litt med hva som kan kalles flørting. Jeg vet ikke.. 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Moren min er syk med bipolar lidelse og har ikke kunnet ta seg av meg. Pappa har jeg et litt komplisert forhold til grunnet ting som har skjedd tidligere, men er glad i ham:) 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

Jeg forstår. Det at legen skriver at du burde ha en langvarig behandling hos en psykolog, betyr som du sikkert vet selv at du hadde hatt godt av å ha en trygg relasjon over lengre tid i ditt liv. Dette for at du skal kunne oppleve trygghet og forutsigbarhet.  Mange som har diagnosen Borderline personlighetsforstyrrelse har opplevet å bli forlatt av sine nære omsorgspersoner.

En annen mulighet er at du kommer deg inn på en arbeidsplass og får såkalt tilrettelagt arbeid. Mange arbeidsplasser ønsker å hjelpe mennesker med å bli integrert inn i samfunnet. Mulig du må ha noen timer til psykolog først da.  

Skrevet
Stormwind skrev (4 minutter siden):

Jeg forstår. Det at legen skriver at du burde ha en langvarig behandling hos en psykolog, betyr som du sikkert vet selv at du hadde hatt godt av å ha en trygg relasjon over lengre tid i ditt liv. Dette for at du skal kunne oppleve trygghet og forutsigbarhet.  Mange som har diagnosen Borderline personlighetsforstyrrelse har opplevet å bli forlatt av sine nære omsorgspersoner.

En annen mulighet er at du kommer deg inn på en arbeidsplass og får såkalt tilrettelagt arbeid. Mange arbeidsplasser ønsker å hjelpe mennesker med å bli integrert inn i samfunnet. Mulig du må ha noen timer til psykolog først da.  

Takk for svar:) Setter stor pris på det:) 
Ja, jeg forstår hva du mener. Jeg håper på å kunne ha en langvarig relasjon til behandler og oppleve trygghet i hverdagen. Ja, mulig at tilrettelagt arbeid er en løsning:) Jeg har også fysiske utfordringer så det er nok ikke dumt med tilrettelagt. Har god erfaring med det fra tidligere. 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

Skrevet

Dumt av meg å skrive på et forum når jeg er så sårbar som dette, så tror kanskje jeg skal finne senga nå:) Ønsker dere alle en fin dag og håper dere kan tenke litt på at det sitter en person bak hvert innlegg som leser det og som kanskje har det vondt med seg selv. Et skritt i riktig retning er jo faktisk å innrømme at man har problemer og søke råd. Jeg forstår nå at det var dumt å gjøre det på et forum. 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...