Hva er dette?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har fått diagnosen engstelig unnvikende med trekk fra borderline.. Sommeren har vært veldig vanskelig for meg og det virker ikke som om jeg får mer hjelp fra dps så jeg spør her. Humøret mitt er veldig skiftende for tida og jeg bærer på en dyp sorg føler jeg. Samtidig har jeg fått til og møte folk og bade i sommer. Det er som om alt går greit så lenge jeg kan kjenne på overfadiske følelser. Om jeg går i dybden faller jeg rett ned i mørket med selvmordstanker osv. Jeg kjenner på et intenst og ikke helt ubegrunnet selvhat. For å dekke over, flørter jeg og søker oppmerksomhet fra menn. Jeg prøver å dyrke de få positive følelsene jeg har. Men egentlig så er alt kaos rundt meg. Selvfølelsen min har gått betydelig ned etter mange avvisninger fra helsevesenet og jeg har sluttet å bry meg om meg selv. Jeg er så skjør at avvisning føles som verdens undergang, selv om jeg logisk sett forstår at det ikke er det. Jeg har tanker om at jeg ikke fortjener å leve, ikke fortjener hjelp osv. Jeg føler meg litt gitt opp.. Og for å være ærlig forstår jeg det veldig godt. Jeg sliter med å be om hjelp og når jeg først gjør det blir jeg møtt med kritikk eller avvisning. Dette gjør at det er vanskelig for meg å åpne meg og jeg føler meg bare i veien. Nå skjønner jeg at kritikk kan være en god ting også og prøver alltid å tenke på kritikk som omsorg. Jeg føler meg lost og vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler bare at alt er min egen feil. Jeg føler meg som et råttent menneske. 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

[AnonymBruker]

Det blir skrevet i epikrisen min fra tidligere innleggelse at jeg trenger langvarig oppfølging fra psykolog. Jeg prøvde meg hos psykolog en stund og ble avsluttet med begrunnelsen at jeg ikke viste nok fremgang.. Hva gjør man da? Prøver å fikse seg selv? Det er mange som ikke får hjelp nå og kontakten min på det forrige stedet jeg var innlagt sier at jeg faller mellom to stoler. 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

[AnonymBruker]

Trodde nå at engstelig unnvikende pf var uforenlig med å drive med flørting for å få oppmerksomhet fra menn... Det er noe som ikke rimer helt her. 

Anonymkode: d03e3...f2d

[AnonymBruker]

Du må ta ansvar for egen utvikling som menneske og ikke strande i en diagnose. Dps fikk du ikke nok utbytte av, da kan du ikke sitte som en propp i systemet deres. Du må jobbe med vanskene dine, daglig, selv om det er ukomfortabelt. Bli voksen, ta ansvar, ikke sett deg ned og sutre og forvent at et system skal endre deg. Du kan endre deg selv. 

Anonymkode: 3558d...b5c

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. Jeg har fått diagnosen engstelig unnvikende med trekk fra borderline.. Sommeren har vært veldig vanskelig for meg og det virker ikke som om jeg får mer hjelp fra dps så jeg spør her. Humøret mitt er veldig skiftende for tida og jeg bærer på en dyp sorg føler jeg. Samtidig har jeg fått til og møte folk og bade i sommer. Det er som om alt går greit så lenge jeg kan kjenne på overfadiske følelser. Om jeg går i dybden faller jeg rett ned i mørket med selvmordstanker osv. Jeg kjenner på et intenst og ikke helt ubegrunnet selvhat. For å dekke over, flørter jeg og søker oppmerksomhet fra menn. Jeg prøver å dyrke de få positive følelsene jeg har. Men egentlig så er alt kaos rundt meg. Selvfølelsen min har gått betydelig ned etter mange avvisninger fra helsevesenet og jeg har sluttet å bry meg om meg selv. Jeg er så skjør at avvisning føles som verdens undergang, selv om jeg logisk sett forstår at det ikke er det. Jeg har tanker om at jeg ikke fortjener å leve, ikke fortjener hjelp osv. Jeg føler meg litt gitt opp.. Og for å være ærlig forstår jeg det veldig godt. Jeg sliter med å be om hjelp og når jeg først gjør det blir jeg møtt med kritikk eller avvisning. Dette gjør at det er vanskelig for meg å åpne meg og jeg føler meg bare i veien. Nå skjønner jeg at kritikk kan være en god ting også og prøver alltid å tenke på kritikk som omsorg. Jeg føler meg lost og vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler bare at alt er min egen feil. Jeg føler meg som et råttent menneske. 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

Har du eller har du hatt en god relasjon til nære omsorgspersoner i ditt liv, f.eks mor eller far?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Du må ta ansvar for egen utvikling som menneske og ikke strande i en diagnose. Dps fikk du ikke nok utbytte av, da kan du ikke sitte som en propp i systemet deres. Du må jobbe med vanskene dine, daglig, selv om det er ukomfortabelt. Bli voksen, ta ansvar, ikke sett deg ned og sutre og forvent at et system skal endre deg. Du kan endre deg selv. 

Anonymkode: 3558d...b5c

Jeg forventer ikke at et system skal endre meg. Jeg håper ikke du tror det. Men det står jo ganske tydelig i epikrisen min at jeg bør ha langvarig behandling hos psykolog. Jeg vil gjerne hjelpe meg selv, men med støtte fra noen.. Det står som en anbefaling i epikrisen min fra en lege der jeg var innlagt. Jeg setter meg ikke ned og sutrer. Jeg har det vanskelig som du kanskje forstår om du leser innlegget. Det krevde litt mot å skrive dette innlegget så det du skriver gjorde litt vondt merker jeg. 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (31 minutter siden):

Har du eller har du hatt en god relasjon til nære omsorgspersoner i ditt liv, f.eks mor eller far?

Moren min er syk med bipolar lidelse og har ikke kunnet ta seg av meg. Pappa har jeg et litt komplisert forhold til grunnet ting som har skjedd tidligere, men er glad i ham:) 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trodde nå at engstelig unnvikende pf var uforenlig med å drive med flørting for å få oppmerksomhet fra menn... Det er noe som ikke rimer helt her. 

Anonymkode: d03e3...f2d

Det kan godt være jeg har fått feil diagnose. Men jeg tror ikke det er uvanlig, altså. Kanskje jeg overdriver litt med hva som kan kalles flørting. Jeg vet ikke.. 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Moren min er syk med bipolar lidelse og har ikke kunnet ta seg av meg. Pappa har jeg et litt komplisert forhold til grunnet ting som har skjedd tidligere, men er glad i ham:) 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

Jeg forstår. Det at legen skriver at du burde ha en langvarig behandling hos en psykolog, betyr som du sikkert vet selv at du hadde hatt godt av å ha en trygg relasjon over lengre tid i ditt liv. Dette for at du skal kunne oppleve trygghet og forutsigbarhet.  Mange som har diagnosen Borderline personlighetsforstyrrelse har opplevet å bli forlatt av sine nære omsorgspersoner.

En annen mulighet er at du kommer deg inn på en arbeidsplass og får såkalt tilrettelagt arbeid. Mange arbeidsplasser ønsker å hjelpe mennesker med å bli integrert inn i samfunnet. Mulig du må ha noen timer til psykolog først da.  

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (4 minutter siden):

Jeg forstår. Det at legen skriver at du burde ha en langvarig behandling hos en psykolog, betyr som du sikkert vet selv at du hadde hatt godt av å ha en trygg relasjon over lengre tid i ditt liv. Dette for at du skal kunne oppleve trygghet og forutsigbarhet.  Mange som har diagnosen Borderline personlighetsforstyrrelse har opplevet å bli forlatt av sine nære omsorgspersoner.

En annen mulighet er at du kommer deg inn på en arbeidsplass og får såkalt tilrettelagt arbeid. Mange arbeidsplasser ønsker å hjelpe mennesker med å bli integrert inn i samfunnet. Mulig du må ha noen timer til psykolog først da.  

Takk for svar:) Setter stor pris på det:) 
Ja, jeg forstår hva du mener. Jeg håper på å kunne ha en langvarig relasjon til behandler og oppleve trygghet i hverdagen. Ja, mulig at tilrettelagt arbeid er en løsning:) Jeg har også fysiske utfordringer så det er nok ikke dumt med tilrettelagt. Har god erfaring med det fra tidligere. 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

[AnonymBruker]

Dumt av meg å skrive på et forum når jeg er så sårbar som dette, så tror kanskje jeg skal finne senga nå:) Ønsker dere alle en fin dag og håper dere kan tenke litt på at det sitter en person bak hvert innlegg som leser det og som kanskje har det vondt med seg selv. Et skritt i riktig retning er jo faktisk å innrømme at man har problemer og søke råd. Jeg forstår nå at det var dumt å gjøre det på et forum. 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

[Sokk]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Moren min er syk med bipolar lidelse og har ikke kunnet ta seg av meg. Pappa har jeg et litt komplisert forhold til grunnet ting som har skjedd tidligere, men er glad i ham:) 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

Du sier moren din er bipolar, ble du selv grundig utredet for bipolar?

Det du opplever i sommer, har det vært sånn hele tiden, eller er det noe som har skjedd mer i det siste?

Konkret: for å få hjelp med langvarig psykologbehandling for de diagnosene du har fått, så går du til fastlegen som skriver en grundig henvisning til avtalespesialist. Den blir så vurdert på felles henvisningsmottak på DPS, så det er viktig at henvisningen er godt begrunnet. Når du først er inne hos avtalespesialist kan du gå i terapi lenger enn man kan hos DPS.

Jeg kjenner meg forresten veldig igjen i en del av tingene du beskriver. Jeg har fått både diagnosene bipolar 2 og blandet pf med overvekt av eupf (men reelt sett har de sistnevnte symptomene bare vært der i 2,5 år). Jeg er stemplet som at jeg ikke har nytte av individualterapi og jeg har opplevd vonde avvisninger i psykiatrien. Nå har jeg begynt i gruppeterapi som siste håp (i tillegg til medisiner for bipolar).

Ønsker deg alt vel. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Dumt av meg å skrive på et forum når jeg er så sårbar som dette, så tror kanskje jeg skal finne senga nå:) Ønsker dere alle en fin dag og håper dere kan tenke litt på at det sitter en person bak hvert innlegg som leser det og som kanskje har det vondt med seg selv. Et skritt i riktig retning er jo faktisk å innrømme at man har problemer og søke råd. Jeg forstår nå at det var dumt å gjøre det på et forum. 

Anonymkode: 6fcfa...4b2

Hva skjedde?

Anonymkode: 2f012...153

[AnonymBruker]

Sokk skrev (1 time siden):

Du sier moren din er bipolar, ble du selv grundig utredet for bipolar?

Det du opplever i sommer, har det vært sånn hele tiden, eller er det noe som har skjedd mer i det siste?

Konkret: for å få hjelp med langvarig psykologbehandling for de diagnosene du har fått, så går du til fastlegen som skriver en grundig henvisning til avtalespesialist. Den blir så vurdert på felles henvisningsmottak på DPS, så det er viktig at henvisningen er godt begrunnet. Når du først er inne hos avtalespesialist kan du gå i terapi lenger enn man kan hos DPS.

Jeg kjenner meg forresten veldig igjen i en del av tingene du beskriver. Jeg har fått både diagnosene bipolar 2 og blandet pf med overvekt av eupf (men reelt sett har de sistnevnte symptomene bare vært der i 2,5 år). Jeg er stemplet som at jeg ikke har nytte av individualterapi og jeg har opplevd vonde avvisninger i psykiatrien. Nå har jeg begynt i gruppeterapi som siste håp (i tillegg til medisiner for bipolar).

Ønsker deg alt vel. 

Takk for svar og gode ønsker:) 
Det har egentlig vært sånn i mange år nå. Jeg har fått beskjed av en psykiater om at jeg kanskje er et sted på det bipolare spekteret. Mistenker at jeg kanskje har bipolar type 2 og har venner som mener jeg er bipolar, men siden jeg er altfor god på selvdiagnostisering er jeg redd for å ikke bli tatt alvorlig om jeg lufter dette. Vet ikke om jeg har fått en grundig utredning uten å helt ha fått det med meg. Eller om det er noe å nevne for legen. Godt at du kjenner deg igjen, samtidig som det er trist å høre at du har opplevd vonde avvisninger i psykiatrien❤️ Håper gruppeterapi er noe som kan hjelpe for deg. Jeg har hørt veldig mye positivt om gruppeterapi. Heier skikkelig på deg! Time hos fastlegen er bestilt og jeg skal skrive ned viktige punkter før jeg kommer dit. Kanskje er det et lite håp likevel. 

Ønsker deg masse lykke til med gruppeterapi!🤗

Anonymkode: 6fcfa...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva skjedde?

Anonymkode: 2f012...153

Det var kanskje dumt av meg. Kanskje jeg overreagerte på noen av kommentarene jeg fikk🙈

Anonymkode: 6fcfa...4b2

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Trodde nå at engstelig unnvikende pf var uforenlig med å drive med flørting for å få oppmerksomhet fra menn... Det er noe som ikke rimer helt her. 

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du må ta ansvar for egen utvikling som menneske og ikke strande i en diagnose. Dps fikk du ikke nok utbytte av, da kan du ikke sitte som en propp i systemet deres. Du må jobbe med vanskene dine, daglig, selv om det er ukomfortabelt. Bli voksen, ta ansvar, ikke sett deg ned og sutre og forvent at et system skal endre deg. Du kan endre deg selv. 

Anonymkode: 3558d...b5c

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det var kanskje dumt av meg. Kanskje jeg overreagerte på noen av kommentarene jeg fikk🙈

Det syns jeg ikke. Kommentarene jeg har sitert over er dessverre alt for vanlige på dette forumet. Kommentarer som har et skinn av å mane til personlig ansvar eller lignende, men der intensjonen først og fremst er å angripe og få folk i en sårbar situasjon til å føle seg enda dårligere. 

[AnonymBruker]

Har omtrent samme diagnose og kjenner meg igjen. Men med den lille selvinnsikten jeg har så har det over en periode på 2 år vært umulig å få noen tillit til noen av behandlerne mine. Selv med en time i uka føltes som å møte en ny person hver gang og den eneste tryggheten jeg opplevde var at jeg lærte litt bedre å kjenne reaksjonsmønsteret til de jeg møtte, men noen form for allianse var det ikke og jeg tror egentlig ikke noe på at det faktisk finnes.

Jeg har ingen behov for omsorg eller ivaretakelse slik det sies om diagnosen, om noe har jeg behov for stabile personer som jeg kan stole på og som ikke er ute etter meg. Det virker som at psykiatrien selv stigmatiserer borderline og ganske enkelt ikke vil ta i disse pasientene men nå lever vi i en verden der alle er konstant redde for å ikke passe inn og går umiddelbart til angrep på det de oppfatter som annerledes hos andre mens den største forskjellen er at de aldri ble fortalt stopp! og har en overdreven tro på at de er normalen. For sannheten er at det er ikke du som er problemet fordi du ikke setter grenser - alle andre har ikke antennene til å skjønne det å er avhengige av å hele tiden strekke dem og trå på deg, og selv ikke da skjønner de hvor grensen går. Hah, nei og så blir liksom de sint på deg og kutter kontakten.

Anonymkode: b643a...ea8