Stabil på stabil medisinering

[adhoc]

Jeg kjenner meg godt igjen i mange innlegg om ambivalens hva medisinering angår. Og jeg har autoseponert et par ganger tidligere. Jeg var lenge skeptisk til både diagnose (BP) og til medisinering. 

For meg var innleggelsen jeg hadde for et par år siden en wakeupcall. Jeg innså at så dårlig kan jeg faktisk bli uten medisiner, samme hvor mye jeg forsøker å ta meg sammen 

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har klart å kvitte meg med den ambivalensen. Jeg ligger nå og vaker opp mot hypomanien (åpenbart), men tror jeg akkurat klarer å holde det i sjakk med nytt medisinregime.

Ville egentlig ikke si annet enn at jeg føler meg veldig heldig som har fått hjelp til å akseptere både diagnose og medisinering. Kanskje kommer jeg aldri hundre prosent i vater, men jeg tror jeg med nåværende hjelp kan få et godt liv.

Endret 20. juli av adhoc