Hva gjør ingen hos de som ikke blir friske av angst og depresjon?

[Drømmeautomat]

SoloSuper skrev (42 minutter siden):

Jeg ser på min psykdom som fysisk. Dvs. at jeg har abnormale emosjonelle reaksjonsmønstre på normale ting som skaper mye krøll for meg. Jeg klarer ikke å endre dette til tross for veldig mange forsøk med eksponering ol. Så jeg håper jo på at det vil komme behandling som kan hjelpe hjernen å overstyre disse mønstrene så jeg kan få et bedre liv.

Har ellers helt gitt opp å finne behandling som faktisk hjelper meg å fungere bedre

Har du forsøkt terapi som ikke bare jobber med tanker, språk og eksponering, men som også inkluderer kropp og følelser? Mitt inntrykk er at det er det siste de som behandler traumer nå fokuserer på. 

[SoloSuper]

Drømmeautomat skrev (På 31.7.2025 den 16.05):

Har du forsøkt terapi som ikke bare jobber med tanker, språk og eksponering, men som også inkluderer kropp og følelser? Mitt inntrykk er at det er det siste de som behandler traumer nå fokuserer på. 

Jeg har forsøkt det ja, og det har hjulpet mye, men det når ikke dypt nok til å ta unna det som kjører meg i grøfta igjen og igjen. Eneste som virker er å holde meg unna det som aktiverer og bare utsette seg i små doser. Og det begrenser jo mye av hva jeg kan gjøre

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (På 30.7.2025 den 12.46):

Ja vet det. Men det hjelper ikke å få fakta eller beskjeder når hjernen er på ett nivå som ikke tar i mot dette.

Si til en mann med brukket ankel og smertehelvete at behandlingen han får er å vite at det går over og at han blir bra bare ved å endre tankesett🥲

Derfor siste og viktigste punkt: Manglende god behandling.

Men heldigvis peker nyeste forskning på hvor mye psykologene og psykiateren generelt har bæsja på leggen. Blir nok gode endringer med nye diagnosekriterier, at psykologer blir mer sett på samtalepartnere enn behandlere for de psykeste og at generelt psykiaterien er smått i ferd med å endre seg. 
 

Den som venter på noe godt osv psv

Men det du mener er at da metakognitiv terapi feks ikke er så egnet som de skal ha det til?

at det er bedre med terapier som går på følelser og kropp og slikt?

Anonymkode: f1eb6...ad8

[SoloSuper]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

at det er bedre med terapier som går på følelser og kropp og slikt?

100%. Følelser snur ikke bare fordi man tenker annerledes. Man må erfare nye ting i dypere hjernestrukturer utenfor de bevisste delene hvor vi aktivt kan gå inn og endre ting med tankene våre

Kognitiv terapi har bommet totalt på rekkefølgen på hvordan ting skjer hos mennesker

 

Det er:

1. Følelse

2. Tanke/handling

Sosial angst skjer f. eks ofte før du begynner å tenke, men siden du har angst over tid så får du gjerne engstelige tanker som en konsekvens. Følelsene dine preger hvordan tankelivet ditt blir, ikke motsatt.

[AnonymBruker]

SoloSuper skrev (På 31.7.2025 den 15.17):

Hva sier forskningen om hjernestimulering? Er drt optimisme rundt denne type behandling? Jeg ser på min psykdom som fysisk. Dvs. at jeg har abnormale emosjonelle reaksjonsmønstre på normale ting som skaper mye krøll for meg. Jeg klarer ikke å endre dette til tross for veldig mange forsøk med eksponering ol. Så jeg håper jo på at det vil komme behandling som kan hjelpe hjernen å overstyre disse mønstrene så jeg kan få et bedre liv.

Har ellers helt gitt opp å finne behandling som faktisk hjelper meg å fungere bedre

Hvilke normale ting er det du reagerer på?

Anonymkode: 67dea...5db

[nachnoo]

Det solosuper skriver, er ikke en sannhet, men vedkommendes egen overbevisning. 

[Drømmeautomat]

nachnoo skrev (3 timer siden):

Det solosuper skriver, er ikke en sannhet, men vedkommendes egen overbevisning. 

Grunnleggeren av kognitiv terapi, Aaron Beck, var ganske klar: "Cognitive therapy is based on the idea that cognition is the principal determinant of emotion and behavior."

Men nyere nevrovitenskap og affektteori viser at følelsesreaksjoner oftest kommer før tanker. CBT bygger med andre ord på en grunnantakelse som ikke stemmer.

 

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Men det du mener er at da metakognitiv terapi feks ikke er så egnet som de skal ha det til?

at det er bedre med terapier som går på følelser og kropp og slikt?

Anonymkode: f1eb6...ad8

Hva som er anbefalt av behandling kommer totalt an på hva som skal behandles. Men:

Kroppen er smartere enn hjernen.

Så jeg vil påstå at signaler fra kroppen bør ha større fokus enn signaler fra hodet (tanker og følelser) i noen behandlingsformer. Noe også forskning viser.

Veien vi har fulgt frem til nå har vært en omvei - men absolutt ikke en bomtur. Det gleder meg å se at mennesker får bedre hjelp og at det finnes håp for mange flere i dag og i fremtiden, med mindre bivirkninger og mer målrettet og med individualisert terapi  

 

[SoloSuper]

nachnoo skrev (16 timer siden):

Det solosuper skriver, er ikke en sannhet, men vedkommendes egen overbevisning. 

Hva sikter du til?

[SoloSuper]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvilke normale ting er det du reagerer på?

Anonymkode: 67dea...5db

Sosiale ting. Kroppen spenner seg veldig. Jeg har også noe traumereaksjojer knyttet mot blikkontakt som skaper veldig vonde følelser om det blir trigget. Dette har jeg jobbet med i mange, mange år og jeg har fått reaksjonene til å bli svakere og ikke fullt så lettaktiverte, men de er fortsatt tilstede på et sånt nivå at de skaper funksjonssvikt

 

[nachnoo]

SoloSuper skrev (1 time siden):

Hva sikter du til?

Blant annet din og et par andres påstander om at det ikke hjelper å jobbe med tanker og tenkesett, men at det er følelser og kropp man må jobbe med. 

[SoloSuper]

nachnoo skrev (1 time siden):

Blant annet din og et par andres påstander om at det ikke hjelper å jobbe med tanker og tenkesett, men at det er følelser og kropp man må jobbe med. 

Da leste du meg svart/hvitt. Man må jobbe meg begge deler, men forståelsen om at tankene er grunnlaget for mine psykiske problemer er helt feil. De ligger primært i følelsesdelen av hjernen og forplanter seg videre opp i det kognitive.

Mye av min terapeutiske reise har handlet om å slutte og gjøre tolkninger og gjøre kognitive konklusjoner basert på følelsesmessige ting som oppstår i meg. Fordi følelsene er bare en lært respons, ingen absolutt sannhet. Men selv om jeg ikke lenger tror på følelsene mine som faktiske størrelser som forteller noe om hvordan verden reelt sett er, så fortsetter de å skape mye psykisk smerte.

Det vil altså si at selv om jeg har ryddet opp kognitivt og sluttet å gjøre bastante konklusjoner om ting så fortsetter følelsene mine å skape smerte.

Det vil jeg si er et ganske godt anekdotisk bevis på at hovedteorien bak CBT som ble referert til over her i mitt og mange andre tilfeller ikke er korrekt

Jeg opplever egentlig CBT på mange måter som ganske sårende fordi den legger til grunn at jeg vil få det bedre om jeg bare endrer måten jeg tenker på. Og at jeg da på mange måter er skyld i egen lidelse når jeg ikke blir bedre

Endret 3. august av SoloSuper

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (18 timer siden):

Hva som er anbefalt av behandling kommer totalt an på hva som skal behandles. Men:

Kroppen er smartere enn hjernen.

Så jeg vil påstå at signaler fra kroppen bør ha større fokus enn signaler fra hodet (tanker og følelser) i noen behandlingsformer. Noe også forskning viser.

Veien vi har fulgt frem til nå har vært en omvei - men absolutt ikke en bomtur. Det gleder meg å se at mennesker får bedre hjelp og at det finnes håp for mange flere i dag og i fremtiden, med mindre bivirkninger og mer målrettet og med individualisert terapi  

 

Jeg er enig

fint å se andre her inne også tenke det

føler det bare blir lagt frem som en sannhet at (meta)kognitiv terapi er den hellige gral og alt annet er tull. Jeg tror mer på å behandle følelser 

Anonymkode: f1eb6...ad8

[AnonymBruker]

SoloSuper skrev (5 timer siden):

Da leste du meg svart/hvitt. Man må jobbe meg begge deler, men forståelsen om at tankene er grunnlaget for mine psykiske problemer er helt feil. De ligger primært i følelsesdelen av hjernen og forplanter seg videre opp i det kognitive.

Mye av min terapeutiske reise har handlet om å slutte og gjøre tolkninger og gjøre kognitive konklusjoner basert på følelsesmessige ting som oppstår i meg. Fordi følelsene er bare en lært respons, ingen absolutt sannhet. Men selv om jeg ikke lenger tror på følelsene mine som faktiske størrelser som forteller noe om hvordan verden reelt sett er, så fortsetter de å skape mye psykisk smerte.

Det vil altså si at selv om jeg har ryddet opp kognitivt og sluttet å gjøre bastante konklusjoner om ting så fortsetter følelsene mine å skape smerte.

Det vil jeg si er et ganske godt anekdotisk bevis på at hovedteorien bak CBT som ble referert til over her i mitt og mange andre tilfeller ikke er korrekt

Jeg opplever egentlig CBT på mange måter som ganske sårende fordi den legger til grunn at jeg vil få det bedre om jeg bare endrer måten jeg tenker på. Og at jeg da på mange måter er skyld i egen lidelse når jeg ikke blir bedre

Helt enig!!

Anonymkode: f1eb6...ad8