Når drømmene er tankekjør!

[AnonymBruker]

Flere som opplever det? At man sover, men drømmene er som bare tåke og tankekjør og kverning/grubling som på en måte fortsetter  i drømmene, ? 

Anonymkode: 99451...920

[AnonymBruker]

Velkommen tilbake!

Anonymkode: 8e4d4...7d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Flere som opplever det? At man sover, men drømmene er som bare tåke og tankekjør og kverning/grubling som på en måte fortsetter  i drømmene, ? 

Anonymkode: 99451...920

Det er vel mer normalen enn unntaket i perioder av livet når man er stressa. Opplever det hele tiden når jeg har eksamen  Da sover jeg ekstra mye, det hjelper veldig.

Anonymkode: 9ef35...4b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er vel mer normalen enn unntaket i perioder av livet når man er stressa. Opplever det hele tiden når jeg har eksamen  Da sover jeg ekstra mye, det hjelper veldig.

Anonymkode: 9ef35...4b0

Ja det er kanskje det ja! Syns det blir veldig traumatisk å sove når det er sånn

Anonymkode: 99451...920

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ja det er kanskje det ja! Syns det blir veldig traumatisk å sove når det er sånn

Anonymkode: 99451...920

Jeg synes ikke det. Det er jo bare et tegn på at hodet jobber og trenger hvile, og så går ting seg til igjen etterhvert. 

Anonymkode: 9ef35...4b0

[cilie]

Jeg vet ikke helt om det er det samme, men jeg opplever nå i ferien at jeg stort sett drømmer negativt rundt jobben. 

[Sokk]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Flere som opplever det? At man sover, men drømmene er som bare tåke og tankekjør og kverning/grubling som på en måte fortsetter  i drømmene, ? 

Anonymkode: 99451...920

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er vel mer normalen enn unntaket i perioder av livet når man er stressa. Opplever det hele tiden når jeg har eksamen  Da sover jeg ekstra mye, det hjelper veldig.

Anonymkode: 9ef35...4b0

Jeg har aldri før skjønt hva Ab …920 har ment med tankekjør i søvne, men nå skjønner jeg at jeg også opplever dette i tiden før og etter en eksamen. Da løser jeg umulige og noen ganger absurde eksamensoppgaver og forsøker å repetere pensum i hodet, og jeg klarer ikke skru det av, så jeg gruer meg til å sove og har det generelt ganske fælt.

Men hos meg er dette situasjonsbetinget og det er jo et veldig spesifikt tema. Det har av og til skjedd rundt andre temaer. Jeg blir fanget et sted mellom våken og drømmende tilstand.

Jeg vet ikke om det er noen triks for å begrense det, det hadde nok vært nyttig å lære hvordan jeg kunne stanset det. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (2 timer siden):

 

Jeg har aldri før skjønt hva Ab …920 har ment med tankekjør i søvne, men nå skjønner jeg at jeg også opplever dette i tiden før og etter en eksamen. Da løser jeg umulige og noen ganger absurde eksamensoppgaver og forsøker å repetere pensum i hodet, og jeg klarer ikke skru det av, så jeg gruer meg til å sove og har det generelt ganske fælt.

Men hos meg er dette situasjonsbetinget og det er jo et veldig spesifikt tema. Det har av og til skjedd rundt andre temaer. Jeg blir fanget et sted mellom våken og drømmende tilstand.

Jeg vet ikke om det er noen triks for å begrense det, det hadde nok vært nyttig å lære hvordan jeg kunne stanset det. 

Hvorfor skal du stanse det? Dette er hodet og kroppen din sinhelt normale reaksjon på eksamensstresset? Ubehagelig, ja, men på samme tid fanske fint å se hvordan hjernen funger og jobber for å hjelpe deg gjennom eksamen  hodet vårt jobber overtid … Jeg blir så fascinert av det. For meg hjelper det med powernapper på dagtid. Sover når jeg er trøtt, og jeg er mye trøtt i slike situasjoner fordi kvaliteten på søvnen er ikke alltid så bra. 
 

Eller så kan man jo såklart bare unngå skole, unngå eksamen, unngå nye jobbsituasjoner, unngå relasjoner, unngå alt som skaper stress. Unngå å leve. 

Anonymkode: 9ef35...4b0

[skogbrann]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Hvorfor skal du stanse det? Dette er hodet og kroppen din sinhelt normale reaksjon på eksamensstresset? Ubehagelig, ja, men på samme tid fanske fint å se hvordan hjernen funger og jobber for å hjelpe deg gjennom eksamen  hodet vårt jobber overtid … Jeg blir så fascinert av det. For meg hjelper det med powernapper på dagtid. Sover når jeg er trøtt, og jeg er mye trøtt i slike situasjoner fordi kvaliteten på søvnen er ikke alltid så bra. 
 

Eller så kan man jo såklart bare unngå skole, unngå eksamen, unngå nye jobbsituasjoner, unngå relasjoner, unngå alt som skaper stress. Unngå å leve. 

Anonymkode: 9ef35...4b0

Opplever det samme som @sokk og det oppleves ikke som som hjelpsomt. Å prøve og løse f.eks helt absurde likninger som ikke er løselige fordi hjernen bare har «funnet opp» noe som ofte inneholder aspekter som ikke er reelle. Løste masse matriser (rektangulær fremstillinger av diverse matematiske problemer etc) i søvne en periode og alle var totalt uløselige fordi ingen fulgte de faktiske «reglene» eller logikken, ingen kunne løses på en logisk måte og hadde helt absurde egenskaper. Våknet opp hver eneste natt og måtte dra frem notatbøkene mine i full forvirring. Gjorde eksamens-øvingen klart vanskeligere når jeg ble satt tilbake hver natt. 

Ser ikke helt hva du vil frem til i siste avsnitt der. Det er nok ikke så svart/hvitt. Hvorfor skal man enten akseptere og ikke minst, sette pris på å måtte løse det uløselige omtrent hver, eller hver natt (i stressende situasjoner) eller bare unngå å leve? For meg blir det noe absurd. 

For meg har det for øvrig hjulpet å ha noen timer før jeg legger meg hvor jeg utelukkende fokuserer på å først prosessere hva nå enn jeg har holdt på med, og så prøve å legge det fra meg for dagen. Grubler litt, så nekter jeg meg selv å tenke på det. Om jeg så må høre på så høy musikk at jeg ikke hører mine egne tanker. 

Endret 27. juli av skogbrann

[AnonymBruker]

skogbrann skrev (20 minutter siden):

Opplever det samme som @sokk og det oppleves ikke som som hjelpsomt. Å prøve og løse f.eks helt absurde likninger som ikke er løselige fordi hjernen bare har «funnet opp» noe som ofte inneholder aspekter som ikke er reelle. Løste masse matriser (rektangulær fremstillinger av diverse matematiske problemer etc) i søvne en periode og alle var totalt uløselige fordi ingen fulgte de faktiske «reglene» eller logikken, ingen kunne løses på en logisk måte og hadde helt absurde egenskaper. Våknet opp hver eneste natt og måtte dra frem notatbøkene mine i full forvirring. Gjorde eksamens-øvingen klart vanskeligere når jeg ble satt tilbake hver natt. 

Ser ikke helt hva du vil frem til i siste avsnitt der. Det er nok ikke så svart/hvitt. Hvorfor skal man enten akseptere og ikke minst, sette pris på å måtte løse det uløselige omtrent hver, eller hver natt (i stressende situasjoner) eller bare unngå å leve? For meg blir det noe absurd. 

For meg har det for øvrig hjulpet å ha noen timer før jeg legger meg hvor jeg utelukkende fokuserer på å først prosessere hva nå enn jeg har holdt på med, og så prøve å legge det fra meg for dagen. Grubler litt, så nekter jeg meg selv å tenke på det. Om jeg så må høre på så høy musikk at jeg ikke hører mine egne tanker. 

Poenget var egentlig at livet inneholder som regel mange krevende situasjoner, men at vi mennesker klarer å finne måter å håndtere dem på. Og at det i seg selv er ganske fascinerende. Jeg har vært i perioder helt lammet av dette, men har endret syn på det hele og ser noe utrolig fint i det nå. At hodet mitt hjelper til, hodet arbeider på høygir selv om jeg ønsker slappe av. Det er jo egentlug en ganske så normal reaksjon på stress. Helt ufarlig sånnnegentlig. At det faktisk kun handler om måter å håndtere dette stresset på, og så må hver og en finne hva som funker for en selv. 

Anonymkode: 9ef35...4b0

[Sokk]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvorfor skal du stanse det? Dette er hodet og kroppen din sinhelt normale reaksjon på eksamensstresset? Ubehagelig, ja, men på samme tid fanske fint å se hvordan hjernen funger og jobber for å hjelpe deg gjennom eksamen  hodet vårt jobber overtid … Jeg blir så fascinert av det. For meg hjelper det med powernapper på dagtid. Sover når jeg er trøtt, og jeg er mye trøtt i slike situasjoner fordi kvaliteten på søvnen er ikke alltid så bra. 
 

Eller så kan man jo såklart bare unngå skole, unngå eksamen, unngå nye jobbsituasjoner, unngå relasjoner, unngå alt som skaper stress. Unngå å leve. 

Anonymkode: 9ef35...4b0

Nei, dette er ikke en normal reaksjon. Dette er en overdreven og helt klart uhensiktsmessig reaksjon på den aktuelle stressoren. Eksamen er helt ufarlig! Ja, det har konsekvenser om man ikke består, men det står ikke om liv og død.

Det er ikke farlig i seg selv og det har jeg heller ikke hevdet. Jeg har fått en bipolardiagnose (aner ikke om den stemmer) og eksamensstress har tidligere trigget svingninger både opp og ned. Så det hadde vært en fordel om det gikk an å dempe dette stresset. Jeg har ikke foreslått som løsning å unngå alle stressende situasjoner. Men dette er svært ubehagelig å oppleve, sånn at det gir ubehag bare å tenke på at jeg skal måtte oppleve det igjen i fremtiden.

Hjernen min hjelper meg ikke gjennom eksamen med dette. Dette er ikke en god ting. Jeg har opplevd å ha sex i søvne (med en kompis som jeg ba om å sove sammen med meg pga jeg var så redd for at ovnene på rommet mitt skulle begynne å brenne), mens jeg egentlig trodde jeg løste en eksamensoppgave! Jeg gjorde mer og mer for å finne løsningen på oppgaven, men i realiteten hadde jeg sex. Dette er ikke normalt eller noe å feire.

[AnonymBruker]

Sokk skrev (13 minutter siden):

Nei, dette er ikke en normal reaksjon. Dette er en overdreven og helt klart uhensiktsmessig reaksjon på den aktuelle stressoren. Eksamen er helt ufarlig! Ja, det har konsekvenser om man ikke består, men det står ikke om liv og død.

Det er ikke farlig i seg selv og det har jeg heller ikke hevdet. Jeg har fått en bipolardiagnose (aner ikke om den stemmer) og eksamensstress har tidligere trigget svingninger både opp og ned. Så det hadde vært en fordel om det gikk an å dempe dette stresset. Jeg har ikke foreslått som løsning å unngå alle stressende situasjoner. Men dette er svært ubehagelig å oppleve, sånn at det gir ubehag bare å tenke på at jeg skal måtte oppleve det igjen i fremtiden.

Hjernen min hjelper meg ikke gjennom eksamen med dette. Dette er ikke en god ting. Jeg har opplevd å ha sex i søvne (med en kompis som jeg ba om å sove sammen med meg pga jeg var så redd for at ovnene på rommet mitt skulle begynne å brenne), mens jeg egentlig trodde jeg løste en eksamensoppgave! Jeg gjorde mer og mer for å finne løsningen på oppgaven, men i realiteten hadde jeg sex. Dette er ikke normalt eller noe å feire.

Jeg visste ikke at du hadde bipolar og opplevd så mye vondt, jeg snakket egentlig kun om eksamensstress, det var det du kommenterte på  

Jeg hadde helt ekstrem eksamensangst, så mye at jeg unngikk alt av skole. Lysten til å prøve å utdanne meg lå der i mange år, og jeg var på et foredrag om eksamensangst av en som selv hadde slitt med dette. Da snudde egentlig alt for meg. Fra å ligge våken, sjelden sove og når jeg sov så jobbet hodet på ekstrem høygir så mye at jeg var helt utslitt når jeg våknet, har synet på situasjonen endret og dempet mye. Synes det er helt utrolig flott egentlig. De aller fleste studenter har grader av eksamensangst, jeg hadde utvilsomt en av de verste sortene. Det var en kverning uten like. Og nå har ting roet seg og jeg har klart 3 år med utdanning. Fortsatt plaget av angsten i de verste periodene, men føler ikke den tar livet av meg lenger. Det er helt normalt å grue seg og være stressa for en eksamen, tross alt. Det var det jeg mente var normalt. 

Anonymkode: 9ef35...4b0

[Sokk]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg hadde helt ekstrem eksamensangst, så mye at jeg unngikk alt av skole. Lysten til å prøve å utdanne meg lå der i mange år, og jeg var på et foredrag om eksamensangst av en som selv hadde slitt med dette. Da snudde egentlig alt for meg. Fra å ligge våken, sjelden sove og når jeg sov så jobbet hodet på ekstrem høygir så mye at jeg var helt utslitt når jeg våknet, har synet på situasjonen endret og dempet mye. Synes det er helt utrolig flott egentlig. De aller fleste studenter har grader av eksamensangst, jeg hadde utvilsomt en av de verste sortene. Det var en kverning uten like. Og nå har ting roet seg og jeg har klart 3 år med utdanning. Fortsatt plaget av angsten i de verste periodene, men føler ikke den tar livet av meg lenger. Det er helt normalt å grue seg og være stressa for en eksamen, tross alt. Det var det jeg mente var normalt. 

Så bra at du har fått det under kontroll. Jeg er enig i at det er normalt å grue seg. Jeg håper jeg kan få til å dempe det litt, ikke ta det bort, men bare ta vekk de aller verste tingene, sånn som disse marerittaktige nettene.