Psykdom og fattigdom: Er du fattig?

[skogbrann]

UtakknemligDiva skrev (8 timer siden):

Er man ikke fra lavere klasser av en grunn? Man kan og bør gjøre noe med grunnen, med mindre man kanskje bør godta at ikke alle kan være på topp.

Hvilken sosial klasse man tilhører er i hovedsak predeterminert. Man pleier å forbli i klassen man ble født inn i. Barn født av foreldre med lav sosioøkonomisk status må lære seg to «pensum» når de starter på skolen, det faktiske pensumet og de akademiske «rammene». Foreldre med lav sosioøkonomisk status er ofte mye i mindre grad i stand til å hjelpe sine barn med skolegangen, lekser og læring for øvrig. De har ofte mindre fokus på viktigheten av skolegang/utdanning og følger opp skolegangen til deres barn dårligere. De har ofte  mindre fokus på å lære dem å lese, skrive og regne før skolestart i tillegg til dette. Dette er hovedsakelig et resultat av sosialisering innad i klassen. De har gjerne ikke tatt egen skolegang spesielt seriøst (i likhet med sine foreldre igjen), noe som fører til et lavere fokus på barnas skolegang, og naturligvis at barna selv tar skolen mindre seriøst. De ligger uansett bak før de i det hele tatt har startet. Ikke alle kan være på topp, men mye handler om hvilke forutsetninger man blir gitt. 

UtakknemligDiva skrev (9 timer siden):

Noen er naturlig intelligente. Eller vinner det genetiske lotteriet på forskjellige områder. Da har ikke klassen din så mye å si. Husk alt startet et sted.

Gener har selvsagt mye å si for intelligensen, men miljøet spiller også en svært viktig rolle. Sosial klasse og sosialisering er altså av relativt stor betydning. Du har rett i at alt starter et sted, men gener og medfødte evner har ikke alt å si. Hvilken klasse man kommer fra er essensiell. Et eksempel fra min egen barndom er at mine foreldres ønske om at jeg skulle bli god på å lese, og at jeg skulle lese mye. De begynte tidlig med å oppfordre til dette på flere måter, og som følge av deres innflytelse ble jeg svært glad i å lese. Mine leseferdigheter, og lesehastighet strakk seg tidlig langt forbli gjennomsnittet for min aldersgruppe. Barns tidlige leseferdigheter har betydning for senere intelligens. Det samme gjaldt for matematikk (sett bort ifra at jeg hatet det), noe som medførte at jeg lærte matematikk uten å en gang måtte prøve. Jeg hadde allerede lært matematisk «tankegang» tidlig. Naturligvis ga dette meg store fordeler.  Dette spiller også en viktig rolle i utviklingen av intelligens. 

UtakknemligDiva skrev (9 timer siden):

ngenting er vanskelig sånn egentlig. Jeg skylder alltid på nivået av dumskap og intelligens

Det er en forenkling av dimensjoner å skylde på nivået av dumskap og intelligens. Tror du ikke livet er lettere i de høyere sosiale klassene? «Pull yourself up by the bootstraps» er ingenting annet enn en ideologisk illusjon. 

UtakknemligDiva skrev (9 timer siden):

Man kan være tilpasningsdyktig

Tilpasningsdyktig på hvilken måte? Hvilket rom har man for å tilpasse seg når man er begrenset av ufrihet og undertrykkelse? 

UtakknemligDiva skrev (9 timer siden):

Ikke alle lar seg undertrykke. Isåfall ikke meg. Vi får bli en eneste gruppe da, for da er det ingen gruppe å undertrykke. …eller vil det ikke bli noen gruppe på topp?

Jeg har hatt vett til å ikke få barn i det minste. Ett medlem mindre i den mindre smarte klassen. 

Hva mener du at du skal gjøre for å forhindre din egen undertrykkelse? Hva skulle du gjort om du ikke hadde hatt råd til god helsehjelp i et samfunn hvor penger kontrollerer alt? Hva skulle du gjort om du ikke hadde hatt råd til bolig, mat eller diverse andre ting? Du kan for all del begynne å stjele, men da venter en fengselstraff hvor du ville vært begrenset av en enda større ufrihet. Du hadde personlig ikke kunne gjort noe som helst med din egen undertrykkelse. Du lar deg allerede kue av ideologiske illusjoner. 

UtakknemligDiva skrev (9 timer siden):

Man kan velge å stille til valg selv. Hvis man har tenkt å stemme på det mest lønnsomme. Har man tenkt å stemme ulønnsomt så håper selvfølgelig jeg at man velger å ikke «gjøre noe med det»🙃

Hva sikter du egentlig til her? Hva som er «lønnsomt» og «ulønnsomt» er et definisjonsspørsmål, og høyst betinget av perspektivet du ser det fra. 

[GT1]

skogbrann skrev (3 minutter siden):

Hvilken sosial klasse man tilhører er i hovedsak predeterminert. Man pleier å forbli i klassen man ble født inn i. Barn født av foreldre med lav sosioøkonomisk status må lære seg to «pensum» når de starter på skolen, det faktiske pensumet og de akademiske «rammene». Foreldre med lav sosioøkonomisk status er ofte mye i mindre grad i stand til å hjelpe sine barn med skolegangen, lekser og læring for øvrig. De har ofte mindre fokus på viktigheten av skolegang/utdanning og følger opp skolegangen til deres barn dårligere. De har ofte  mindre fokus på å lære dem å lese, skrive og regne før skolestart i tillegg til dette. Dette er hovedsakelig et resultat av sosialisering innad i klassen. De har gjerne ikke tatt egen skolegang spesielt seriøst (i likhet med sine foreldre igjen), noe som fører til et lavere fokus på barnas skolegang, og naturligvis at barna selv tar skolen mindre seriøst. De ligger uansett bak før de i det hele tatt har startet. Ikke alle kan være på topp, men mye handler om hvilke forutsetninger man blir gitt. 

Gener har selvsagt mye å si for intelligensen, men miljøet spiller også en svært viktig rolle. Sosial klasse og sosialisering er altså av relativt stor betydning. Du har rett i at alt starter et sted, men gener og medfødte evner har ikke alt å si. Hvilken klasse man kommer fra er essensiell. Et eksempel fra min egen barndom er at mine foreldres ønske om at jeg skulle bli god på å lese, og at jeg skulle lese mye. De begynte tidlig med å oppfordre til dette på flere måter, og som følge av deres innflytelse ble jeg svært glad i å lese. Mine leseferdigheter, og lesehastighet strakk seg tidlig langt forbli gjennomsnittet for min aldersgruppe. Barns tidlige leseferdigheter har betydning for senere intelligens. Det samme gjaldt for matematikk (sett bort ifra at jeg hatet det), noe som medførte at jeg lærte matematikk uten å en gang måtte prøve. Jeg hadde allerede lært matematisk «tankegang» tidlig. Naturligvis ga dette meg store fordeler.  Dette spiller også en viktig rolle i utviklingen av intelligens. 

Det er en forenkling av dimensjoner å skylde på nivået av dumskap og intelligens. Tror du ikke livet er lettere i de høyere sosiale klassene? «Pull yourself up by the bootstraps» er ingenting annet enn en ideologisk illusjon. 

Tilpasningsdyktig på hvilken måte? Hvilket rom har man for å tilpasse seg når man er begrenset av ufrihet og undertrykkelse? 

Hva mener du at du skal gjøre for å forhindre din egen undertrykkelse? Hva skulle du gjort om du ikke hadde hatt råd til god helsehjelp i et samfunn hvor penger kontrollerer alt? Hva skulle du gjort om du ikke hadde hatt råd til bolig, mat eller diverse andre ting? Du kan for all del begynne å stjele, men da venter en fengselstraff hvor du ville vært begrenset av en enda større ufrihet. Du hadde personlig ikke kunne gjort noe som helst med din egen undertrykkelse. Du lar deg allerede kue av ideologiske illusjoner. 

Hva sikter du egentlig til her? Hva som er «lønnsomt» og «ulønnsomt» er et definisjonsspørsmål, og høyst betinget av perspektivet du ser det fra. 

Man bør uansett gjøre noe med formuesskatten, for den slår urettferdig ut. Jeg vet ikke hva jeg skal stemme på, men dette spørsmålet har litt å bety for meg. Ellers så støtter jeg like muligheter og sosial utjevning.

[cilie]

Sokk skrev (23 timer siden):

Ikke så vondt som det vil kjennes å se Sylvi Listhaug bli statsminister og vite at man stemte på det.

Hva konkret er det hun er så fæl på, mener du? 

[Grendel]

Jeg synes kommentaren om Utøya var såpass smakløs at @nachnoo bare må regne at det smeller tilbake.

[Sokk]

cilie skrev (11 minutter siden):

Hva konkret er det hun er så fæl på, mener du? 

Kommentaren handlet ikke om meg eller hva jeg synes er fælt, men hva jeg antok at forfatteren av kommentaren jeg siterte, ville føle når han så følgene av stemmen hans i valget. Altså en ren retning rundt andre menneskers følelser. Jeg har nemlig hørt en del velgere på høyresiden nettopp være bekymret for at de skal bidra til å stemme frem Sylvi Listhaug som statsminister (men så har de forkastet bekymringen som usannsynlig). 

Jeg trenger ikke studere eller vurdere Sylvi Listhaug i detalj, fordi jeg uansett ikke har tenkt til å stemme på et parti på høyresiden. Hun vekker ikke sterke følelser i meg. For meg er det tilstrekkelig å notere at vi står ganske langt fra hverandre politisk. «Fæl» er ikke riktig ord, men sterkt uenig i, det er mer treffende.

Jeg hadde ikke ønsket meg Erna som statsminister heller, og helt ærlig er det hipp som happ for meg om det blir Erna eller Sylvi. Jeg håper nemlig ikke at noen av dem blir statsminister, fordi de står for ting og uttaler seg på måter som jeg ikke har sansen for.

Erna har mistet min respekt etter at jeg fulgte hennes pålegg og satt inne hjemme hele 30-årsdagen min, mens hun samtidig brøt egne pålegg for å feire 60-årsdag(?) med sushifest på Geilo i februar 2021. Makt- og autoritetspersoner som tror de kan heve seg over andre mennesker har jeg lite til overs for.

Men jeg gleder meg til filmen om Finnes’ aksjetrading i statsministerboligen. Aftenposten melder i dag om rekordlav oppslutning for Høyre. Det overrasker meg ikke Erna «Joe Biden» Solberg burde ikke tviholdt på makten så lenge, hun burde sluppet nye folk til. 

[Babette]

Grendel skrev (9 minutter siden):

Jeg synes kommentaren om Utøya var såpass smakløs at @nachnoo bare må regne at det smeller tilbake.

Hvordan var den smakløs? Støre gjør jo selv et poeng av dette:

https://www.nrk.no/nyheter/store_-_-det-er-fem-i-min-regjering-som-er-overlevende-fra-utoya-1.17251821

[slabbedask]

22 hours ago, Sokk said:

Jens Stoltenberg har faktisk uttalt i intervju med VG i dag at han er villig til å se på formuesskatten,

Hvis AP er avhengig av støtte fra Rødt og SV, stopper det opp der.

22 hours ago, Sokk said:

så lenge man lager ordninger som hindrer at de rikeste blir nullskatteytere.

Hvis det er det viktigste, og man absolutt skal ha formuesskatt, kan det gjøres slik at beregnet formuesskatt avregnes mot betalt inntektsskatt. Betaler du null i inntektsskatt, blir det full formuesskatt. 

22 hours ago, Sokk said:

Mamma har fortalt meg om de rike fruene som leverte barna i barnehagen på gratisplass på begynnelsen av nittitallet fordi de var nullskatteytere. Det var et dobbelttyveri fra fellesskapet.

Jeg er opptatt av å hindre slikt og at de rike også skal gi tilbake, fordi formuene er skapt gjennom f.eks å utnytte arbeidere eller fellesskapets ressurser.

Arbeidere får betalt for arbeidet, og blir ikke "utnyttet". Vi lever ikke lenger på 1800-tallet. Ellers har vi grunnrenteskatt som er en skatt på inntekter fra bruk av felleseide naturressurser. 

22 hours ago, Sokk said:

Jeg vet ikke hvor stort og reelt problemet er med pensjonister som blir jaget fra gård og grunn.

Jeg ser dessuten at dette også kan ha positive sider. Det er ineffektivt at enslige eldre skal sitte i årevis alene i et stort hus med hage som de ikke kan ta vare på, mens barnefamilier med ordinære inntekter må skvises sammen i leiligheter hvor man bor tett i tett. Flere hus på markedet får prisene ned, og kan gjøre hus mer tilgjengelig for dem som trenger hus med hage.

Husene (som behøver ikke nødvendigvis være så store og flotte heller, det holder at beliggenheten er god) kommer tidsnok på markedet . En eventuell prisnedgang, hvis mange pensjonister blir nødt til å selge samtidig pga statens grådighet, blir bare midlertidig.

Ellers er formuesskatten på bolig ren lotto basert på fastsatt formuesverdi. Den skal være 25% av markedsverdi for primærbolig, men som varierer veldig. Jeg hjelp nylig et familiemedlem med å få satt ned formuesverdien (som var på over 40% av antatt markedsverdi), og personen sparer nå mange tusen årlig i formuesskatt. Det er mye penger som en minstepensjonist.

Det interessante er at virkelig dyre boliger (da snakker vi flere 10-talls millioner) svært ofte har en formuesverdi som ligger langt under 25% av markedsverdi. Så nettopp en en bolig på Finn til 30 millioner hvor formuesverdien var på kun 8% av salgsprisen. 

22 hours ago, Sokk said:

Uansett om man finner eksempler på legitime hensyn som blir rammet negativt av en solidarisk økonomisk politikk, så er det bare for å ta oppmerksomheten vekk fra de underliggende realitetene. Høyresiden legger først og fremst til rette for å gjøre rike folk rikere.

Nei, høyresiden legger opp til verdiskapning. Uten at noen skaper verdiene blir det lite å omfordele.

Formuesskatten må bort. Øk heller kapitalskatten (ikke så mange år siden den var på 28% mot 22% nå) og/eller gjeninnfør arveavgiften. Det er en veldig god grunn til at nesten ingen land har formuesskatt.

Formuesskatten er ikke bare urettferdig og gammeldags, men den skader norsk næringsliv, svekker investeringer og bidrar til at kapital og kompetanse forsvinner ut av landet. Formuesskatten er en årlig skatt på allerede beskattede penger. Har du jobbet, betalt inntektsskatt, spart og investert – så blir du likevel straffet med formuesskatt. Det er en straff for ansvarlighet, risikovilje og verdiskaping.

Norske bedriftseiere konkurrerer med utenlandske eiere som ikke betaler formuesskatt i det hele tatt. Det gjør norske eiere mindre konkurransedyktige – og fører til at eierskap og arbeidsplasser flyttes ut av landet. Dette svekker det norske kapitalmarkedet og gjør det vanskeligere å finansiere oppstart og vekstbedrifter her hjemme.

Formuesskatten utgjør en veldig liten andel av statens inntekter (3-4 promille stå vidt jeg husker), men har store negative effekter på økonomien. Den brukes ofte som et symbol på "rettferdighet", men i praksis skaper den skjevheter og hindrer langsiktig økonomisk utvikling. Det er symbolpolitikk på det mest stupide.

AP-regjeringens skatteskjerpelser – ikke bare økt formuesskatt, men også høyere skatt på aksjeutbytte (den effektive skattesatsen er nå 51 %) – jager folk ut av landet. Særlig rammer det bedriftseiere som først må ta ut utbytte for å betale formuesskatten, noe som tapper virksomhetene for kapital. Også gründere, som skulle ha skapt fremtidens arbeidsplasser, presses ut.

Norge er blitt et lavvekstland under dagens regjering. Ifølge OECDs prognose for 2025 ventes norsk økonomi å vokse med bare 0,3 prosent – lavest av alle medlemsland. Det er alvorlig.

https://www.finansavisen.no/politikk/2025/06/20/8272205/oecd-plasserer-norge-pa-bunnen-regjeringen-skrur-opp-skattene

Mens våre konkurrenter posisjonerer seg for fremtidig verdiskaping, velger regjeringen å møte stagnasjonen med høyere skatter og svekkede incentiver. Resultatet? Kapital flyttes ut av landet, investorene mister tillit til Norge – og kronekursen stuper.