Psykdom og fattigdom: Er du fattig?

[FjellOgDalar]

Nei, det vil jeg ikke si. Er heldig stilt mtp. boutgifter, har verken bil eller barn. Om boutgifter/lån hadde vært større i tillegg til ev. barn og bil hadde jeg strevd. 

[UtakknemligDiva]

Sokk skrev (10 timer siden):

Til skrekk og advarsel vil jeg gjerne dele at jeg gikk i denne fella. Jeg tenkte litt arrogant at «uansett hvor syk jeg blir, så er jeg så smart og kreativ og har så mye indre driv at jeg klarer å skaffe meg en god inntektskilde.» Jeg så derfor ikke behovet for at jeg skulle tenke konservativt og sikre meg økonomisk i tilfelle sykdom, fordi «jeg alltid finner en løsning». Jeg hadde dessverre ikke sett for meg at sykdommen skulle ramme både smartheten, kreativiteten, drivkraften og motet mitt.

Og dette var en straff for å ha trua på deg selv? Jeg er så dritt lei av at vi er «arrogante» bare fordi vi tror noe sånt. Jeg mener ikke du er arrogant bare fordi du tenkte dette, for du fremstår ikke som om du er bedre en absolutt alle andre. Dette er grunnen til at jeg sa jeg var enda mer aggressiv og deprimert, slet med å sette pris på det lille som var bra med meg, fordi jeg tenkte at da blir det sikkert snudd på hodet til slutt for man skal jo ikke være fornøyd med noe ved seg selv…

Jeg hadde også blitt veldig sint på den jævla kroppen for å bli syk. Noe jeg også blir for alt jeg ikke klarer.

Sokk skrev (10 timer siden):

Vi kan alle havne i en slik situasjon om vi er uheldige nok. Om skilsmisse

Bare å ikke gifte seg det.

Sokk skrev (10 timer siden):

og arbeidsløshet

Det er her det hadde vært kjekt å ha evnen til å skaffe seg penger utenom det vanlige, men de fleste av oss er vel uheldige nok til å være utviklet innenfor snittet..

Sokk skrev (10 timer siden):

og sykdom eller annet kommer samtidig. Plutselig er livet snudd på hodet.

Kan det snus på hodet for meg snart? Er jo stabilt som det kan være…. virker som dette skjer bare hvis ting kan bli verre… 

Sokk skrev (10 timer siden):

Da er det fint med velferdsordninger som er gode nok til at ikke det å utløse livsforsikringen fremstår som eneste løsning. Der har jeg tidvis vært. Men ikke nå.

Til et annet tema, så går det absolutt an for mange å justere utgiftene hvis inntekten går ned. Men det er vanskelig å leve helt «perfekt» økonomisk. Mange med lav inntekt har mange tilleggsutfordringer som lav utdanning, sykdom, lite nettverk ++ som alle bidrar til å gjøre det ekstra vanskelig å leve perfekt på budsjett. Uforutsette utgifter blir også fort dyrere for dem har lite, de må kanskje benytte kreditt, kan ikke kjøpe mye og få kvantumsrabatt etc. Det er helt urimelig å forvente at en del av befolkningen skal måtte leve «perfekt» bare for å klare seg, mens de fleste skal få leve i overflod.

Er det ikke motsatt? De fleste må leve perfekt, mens noen lever i overflod

Sokk skrev (10 timer siden):

Jeg mener alle må få ha nok til et verdig liv. Særlig er det viktig å ha nok til å gi barna like muligheter som de andre i klassen (fritidsaktiviteter, bursdager etc.). Vi bør gjøre det vi kan for å motvirke at fattigdom går i arv. 

En sterk nok person vil klare å komme seg ut av evt arvelig fattigdom uten at det skal måtte tilrettelegges av noen stat. Men jeg er enig i at det skal være like muligheter.