å bli gitt opp av psykiatrien når man bare er 25år

[AnonymBruker]

å bli gitt opp av psykiatrien når man bare er 25år, er ikke det helt feil??

En kvinne jeg vet om ble gitt opp når hun bare var 25år, hun fikk ikke mer tilbud noe sted i psykiatrien. Hun hadde sterk anoreksi. Hun endte opp død

 

Hvordan i alle dager kan psykiatrien gi opp en pasient når pasienten bare er 25?? det er grotesk

Anonymkode: b9f18...73b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

å bli gitt opp av psykiatrien når man bare er 25år, er ikke det helt feil??

En kvinne jeg vet om ble gitt opp når hun bare var 25år, hun fikk ikke mer tilbud noe sted i psykiatrien. Hun hadde sterk anoreksi. Hun endte opp død

 

Hvordan i alle dager kan psykiatrien gi opp en pasient når pasienten bare er 25?? det er grotesk

Anonymkode: b9f18...73b

25 år er selvsagt tidlig, men hva om alle tilgjengelige behandlingsmetoder var blitt brukt på henne uten effekt? 

Anonymkode: 53918...ab6

[nachnoo]

Den gang jeg ledet en avdeling der vi tvangsbehandlet de alvorligste anorektikerne, var det minst et par ganger vi fikk pasienter fra andre deler av landet som faktisk var gitt opp, og som ventet på å dø. Med alle klarte vi å få dem ut av den livstruende tilstanden og opp i en BMI der det var mulig å sette inn og nyttiggjøre seg tradisjonell anoreksibehandling. Jeg husker at flere av dem etter endt behandling tok utdannelse og kom i jobb. Men lett er det ikke ........

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (5 minutter siden):

Den gang jeg ledet en avdeling der vi tvangsbehandlet de alvorligste anorektikerne, var det minst et par ganger vi fikk pasienter fra andre deler av landet som faktisk var gitt opp, og som ventet på å dø. Med alle klarte vi å få dem ut av den livstruende tilstanden og opp i en BMI der det var mulig å sette inn og nyttiggjøre seg tradisjonell anoreksibehandling. Jeg husker at flere av dem etter endt behandling tok utdannelse og kom i jobb. Men lett er det ikke ........

Så det finnes tydeligvis håp for de som er gitt opp.

Det er synd hun som døde ikke fikk hjelp på slutten av hennes liv. Det er en skam

Anonymkode: b9f18...73b

[AnonymBruker]

Hvis man ønsker å dø og ikke vil ha noe hjelp heller så er det ingen som kan redde en. De kan ikke forvente å være innlagt i månedsvis og årevis. En eller annen gang så må man nesten klare seg selv. 

Anonymkode: 35219...4fe

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis man ønsker å dø og ikke vil ha noe hjelp heller så er det ingen som kan redde en. De kan ikke forvente å være innlagt i månedsvis og årevis. En eller annen gang så må man nesten klare seg selv. 

Anonymkode: 35219...4fe

Den oppfatningen deler ikke jeg. De alvorligste anorektikerne har en psykotisk fungering og kan dermed ikke ta rasjonelle valg.

Vi reddet flere, selv om det tok måneder og år.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (8 minutter siden):

Den oppfatningen deler ikke jeg. De alvorligste anorektikerne har en psykotisk fungering og kan dermed ikke ta rasjonelle valg.

Vi reddet flere, selv om det tok måneder og år.

Bra! Nå har jeg stor respekt for deg, så fint å høre at noen i psykiatrien ikke gir opp pasientene sine

Anonymkode: b9f18...73b

[AnonymBruker]

3 hours ago, nachnoo said:

Den oppfatningen deler ikke jeg. De alvorligste anorektikerne har en psykotisk fungering og kan dermed ikke ta rasjonelle valg.

Vi reddet flere, selv om det tok måneder og år.

Min erfaring er at mange anorektikere livnærer seg på nettopp å bli reddet gang på gang og holdt i live av helsevesenet. Det er det som driver mange anorektikere. Higet etter å være syk nok, bli reddet og omsorgen man får ut av det. Det jeg har lest er at tidligere anorektikere har fortalt at helsevesenet på mange måter opprettholdt sykdommen på denne måten. Ja hvis man lar de være så vil kanskje 0.5% av de dø, men resten av de vil mest sannsynlig ta seg sammen og begynne å spise for egen maskin. 

Anonymkode: 35219...4fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min erfaring er at mange anorektikere livnærer seg på nettopp å bli reddet gang på gang og holdt i live av helsevesenet. Det er det som driver mange anorektikere. Higet etter å være syk nok, bli reddet og omsorgen man får ut av det. Det jeg har lest er at tidligere anorektikere har fortalt at helsevesenet på mange måter opprettholdt sykdommen på denne måten. Ja hvis man lar de være så vil kanskje 0.5% av de dø, men resten av de vil mest sannsynlig ta seg sammen og begynne å spise for egen maskin. 

Anonymkode: 35219...4fe

Anorexi krever betraktelig mer hjelp enn å "ta seg sammen". 

Anonymkode: b977d...0a0

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Anorexi krever betraktelig mer hjelp enn å "ta seg sammen". 

Anonymkode: b977d...0a0

Ja hjelp til å finne ut hva som gjør at man vil være sykest mulig. Kanskje det er eneste måten de får hjelp på. 

Anonymkode: 35219...4fe

[Sokk]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Ja hjelp til å finne ut hva som gjør at man vil være sykest mulig. Kanskje det er eneste måten de får hjelp på. 

Anonymkode: 35219...4fe

Nei, de må opp i vekt. Når BMI er for lav er de «programmert» til å opprettholde anorexien. Først når vekten er høyere kan man begynne med rasjonelle argumenter. 

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Ja hjelp til å finne ut hva som gjør at man vil være sykest mulig. Kanskje det er eneste måten de får hjelp på. 

Anonymkode: 35219...4fe

Hee ja det kan gjelde diagnoser på personlighetsspekteret også, men man tenker ikke sånn i dag.

Anonymkode: 2b289...ac9

[FjellOgDalar]

Det med å kjøre seg fast i et mønster med å bli reddet gang etter gang tenker jeg på som en del av de vrangforestillingene sykdommen gir. Problemet tror jeg ligger i feil tilnærming og for få ressurser til å sette inn behandling som virkelig hjelper.

Dessverre er det et trist faktum at man ikke kan redde alle som blir syke. Det være seg kreft, hjerte- og karsykdom, spiseforstyrrelser, ruslidelser, eller depressiv suicidalitet. Men det betyr ikke at man skal gi opp pasienten, for det tror jeg faktisk er noe av det mest destruktive man kan gjøre i ganske mange tilfeller. Man kan tenke at systemet gir meg opp, da gjør jeg det og.

F.eks. innen rus har jeg sett personer som var så heldige å komme seg bort fra et system som hadde gitt de opp, og inn i et opplegg der ingen ga dem opp. I dag har de et verdig liv med god fungering.