Deprimert eller normalt?

[stjernestøv]

Lurer på om jeg er deprimert, eller kan jeg bli tom og energiløs av familiesituasjonen? Klarer ikke lenger gå ti tusen skritt og trøstespiser mye. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Definisjonen kommer vel an på varighet og intensitet. Har det vart i over to uker sammenhengende?

Anonymkode: bfc48...efe

Tror ikke det har vart i to uker, kanskje en uke. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Tristhet og sorg som kommer som naturlig reaksjon på stressende situasjoner i familie regnes ikke som depresjon, med mindre det vedvarer over 6 uker eller deromkring. Det har f.eks. litt å gjøre med at kan ikke bli sykmeldt for depresjon ved naturlig død (i høyere alder), men kan få velferdspermisjon.

Av hva jeg har lest du skriver før håper jeg virkelig situasjonen din blir bedre snart! ❤️

Du har, eller påtar deg, mye ansvar, så det er kanskje ikke mulig for deg å distansere deg?

Anonymkode: 21a26...6a9

Ok, får vel se det an noen uker da. 

jo takk for det ❤️ 

må nok bare stå i det nå  og verre skal det bli. 

[nachnoo]

Jeg tror det er en del av grunnlidelsen din. Trøstespisingen har nok også sine konsekvenser.

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Grunnlidelsen din først og fremst, samtidig virker familiesituasjonen din også inn. Husk på alt du har overlevd gjennom livet, det er ikke lite. Du er faktisk beinsterk. Minn deg selv på det. Kjøp deg et billig lydbok abbonement (mange gratis prøveperioder), plugg i noen ørepropper og begynn å gå. Aktivitet hjelper deg når du har det slik som nå. Et helv.... tiltak å komme i gang med det hjelper. Kanskje klarer du ikke 10 tusen, men du klarer kanskje 5 eller 8. Alt hjelper og du trenger koble av fra familegreiene akkurat nå.

Anonymkode: 1112d...767

ja den står i full blomst nå tror jeg, er engstelig hele tiden. jo takk for det, det er mye å stå i nå. skulle ønske jeg klarte å koble av. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dersom det er minst to uker vedvarende lavt stemningsleie med både grubling, og enten triste, eller likegyldige følelser er det gjerne depresjon. Dersom det er en klar ytre årsak, f.eks. dødsfall i familien, samlivsbrudd, eller en annen form for tap kan det være typ sorg. Forsøk å kartlegge litt hvordan du føler deg fra dag til dag. Kanskje med en skala fra 1-10. 

Anonymkode: bfc48...efe

ok. Er også veldig engstelig, får se det litt an. livet tar på. 

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Dersom det er minst to uker vedvarende lavt stemningsleie med både grubling, og enten triste, eller likegyldige følelser er det gjerne depresjon. Dersom det er en klar ytre årsak, f.eks. dødsfall i familien, samlivsbrudd, eller en annen form for tap kan det være typ sorg. Forsøk å kartlegge litt hvordan du føler deg fra dag til dag. Kanskje med en skala fra 1-10. 

Anonymkode: bfc48...efe

Tilnærmingen er fornuftig og riktig når man skal vurdere om en frisk har fått en depresjon.

Når det gjelder en person med schizoaffektiv lidelse, blir det en noe annerledes vurdering.

[stjernestøv]

nachnoo skrev (7 timer siden):

Jeg tror det er en del av grunnlidelsen din. Trøstespisingen har nok også sine konsekvenser.

ok. Ja det får vel konsekvenser. 

[stjernestøv]

samtidig har jeg hatt flere migreneanfall så de har økt på, våknet med et i natt. det er ikke noe kjekt. 

[Stormwind]

stjernestøv skrev (På 10.8.2025 den 17.39):

Lurer på om jeg er deprimert, eller kan jeg bli tom og energiløs av familiesituasjonen? Klarer ikke lenger gå ti tusen skritt og trøstespiser mye. 

Nære relasjoner har stor påvirkningskraft på oss. Det er greit å skille mellom hva som er ditt ansvar og hva du kan gjøre noe med og hva du ikke kan gjøre noe med. Jeg kjenner ikke til historien da. 

[frosken]

stjernestøv skrev (17 timer siden):

samtidig har jeg hatt flere migreneanfall så de har økt på, våknet med et i natt. det er ikke noe kjekt. 

Jeg tenker at det er å forvente både nedstemthet, oppgitthet og økning i migreneanfall, når familiesituasjonen er som den er. Du har jo en betydelig økt sårbarhet som følge av din psykiske lidelse, og egentlig tenker jeg at du takler situasjon oppsiktsvekkende godt når jeg vet hvor krevende det er for deg å ta tak i familiesituasjonen slik den er nå. 

Når våre foreldre blir så skrøpelige at de ikke klarer seg selv, så blir livet ganske krevende for de fleste av oss når det pågår over lang tid. Du har i tillegg et par brødre, som forverrer situasjonen betraktelig. 

Synes du kan være stolt av deg selv og hvordan du manner deg opp til å stoppe utnyttelsen av dine foreldre. Men kanskje du kan prøve å finne en måte å unngå overspisning på, siden det jo forverrer hvordan du føler deg. Ikke prøv å gå ned i vekt nå, men spis i stedet "ordentlig" mat - og prøv å unngå for mye av det som ofte medfører overspisning. Dårlig kosthold kan forverre psykisk uhelse, og samtidig er det slik at psykisk lidelse ser ut til å øke behovet for "dårlig" mat - så det kan være vanskelig å få til et godt kosthold. 

[stjernestøv]

Stormwind skrev (12 timer siden):

Nære relasjoner har stor påvirkningskraft på oss. Det er greit å skille mellom hva som er ditt ansvar og hva du kan gjøre noe med og hva du ikke kan gjøre noe med. Jeg kjenner ikke til historien da. 

ok. nei det er jo mye jeg ikke får gjort noe med, det er utenfor min makt. 

[stjernestøv]

frosken skrev (11 timer siden):

Jeg tenker at det er å forvente både nedstemthet, oppgitthet og økning i migreneanfall, når familiesituasjonen er som den er. Du har jo en betydelig økt sårbarhet som følge av din psykiske lidelse, og egentlig tenker jeg at du takler situasjon oppsiktsvekkende godt når jeg vet hvor krevende det er for deg å ta tak i familiesituasjonen slik den er nå. 

Når våre foreldre blir så skrøpelige at de ikke klarer seg selv, så blir livet ganske krevende for de fleste av oss når det pågår over lang tid. Du har i tillegg et par brødre, som forverrer situasjonen betraktelig. 

Synes du kan være stolt av deg selv og hvordan du manner deg opp til å stoppe utnyttelsen av dine foreldre. Men kanskje du kan prøve å finne en måte å unngå overspisning på, siden det jo forverrer hvordan du føler deg. Ikke prøv å gå ned i vekt nå, men spis i stedet "ordentlig" mat - og prøv å unngå for mye av det som ofte medfører overspisning. Dårlig kosthold kan forverre psykisk uhelse, og samtidig er det slik at psykisk lidelse ser ut til å øke behovet for "dårlig" mat - så det kan være vanskelig å få til et godt kosthold. 

Ok. Ja det er vel å forvente. 

skal prøve å ikke overspise da. takk.