"Virket/likte" du kognitiv terapi?

[AnonymBruker]

Jeg synes det var strukturert, målrettet og nyttig. Savnet litt å gå i dybden. 

Anonymkode: bd610...41d

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hva slags problemstilling du hadde? Jeg fikk avslag på kognitiv terapi fordi jeg var så innesluttet og i alarmberedskap av vonde følelser i møte med nye behandlere.

Anonymkode: 55c1b...f49

[AnonymBruker]

Akutt krise/traumer/tung depresjon/angst ++ , svært god hjelp av metoden.

Anonymkode: 9fe46...8d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan jeg spørre hva slags problemstilling du hadde? Jeg fikk avslag på kognitiv terapi fordi jeg var så innesluttet og i alarmberedskap av vonde følelser i møte med nye behandlere.

Anonymkode: 55c1b...f49

Det var depresjon og unnvikende pf. Hva fikk du i stedenfor?

Anonymkode: bd610...41d

[AnonymBruker]

2 minutes ago, AnonymBruker said:

Det var depresjon og unnvikende pf. Hva fikk du i stedenfor?

Anonymkode: bd610...41d

Jeg ble dårligere av samtaleterapi så jeg skrev meg selv ut da jeg så i journalen min at de hadde vurdert tvangsinnleggelse. Aner ikke hva jeg skal gjøre nå, men kjører på med jobb og håper jeg kan legge det bak meg.

Anonymkode: 55c1b...f49

[krøll9]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ble dårligere av samtaleterapi så jeg skrev meg selv ut da jeg så i journalen min at de hadde vurdert tvangsinnleggelse. Aner ikke hva jeg skal gjøre nå, men kjører på med jobb og håper jeg kan legge det bak meg.

Anonymkode: 55c1b...f49

Hva gikk samtaleterapien din ut på? 

Jeg har også "samtaler" men føler meg også dårligere av dem fordi jeg forteller om at det går ganske dårlig, så prater vi om det og konstaterer at det ikke er bra, et tidsspørsmål før jeg ikke klarer stå i alt, osv. Og så er timen over. "Vil jeg ha ny time?"

Det forsterker følelsen jeg har av at jeg ikke spiller så stor rolle. Riktignok har jeg blitt tilbudt innleggelse, så er vel ikke det at probeleme anses som så små, men jeg vil heller ha behandling der man faktisk jobber med noe konkret enn å bare fortelle noen parallelt med at verden går under, uten at jeg egentlig får noen verktøy til å endre noe. Forstår ikke vitsen med å bare fortelle ting? Det at noen holder ut det jeg sier, eller "container" det som det blir sagt, forstår jeg ikke hvordan skal hjelpe videre... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg ble dårligere av samtaleterapi så jeg skrev meg selv ut da jeg så i journalen min at de hadde vurdert tvangsinnleggelse. Aner ikke hva jeg skal gjøre nå, men kjører på med jobb og håper jeg kan legge det bak meg.

Anonymkode: 55c1b...f49

Vondt å høre. Vet du hva som gjorde deg verre? Kanskje det ble verre før det ble bedre?

Anonymkode: bd610...41d

[AnonymBruker]

4 minutes ago, AnonymBruker said:

Vondt å høre. Vet du hva som gjorde deg verre? Kanskje det ble verre før det ble bedre?

Anonymkode: bd610...41d

Er vel noe med dyp skam som jeg aldri klarte å komme over under stabiliseringa, og å bli utfordret på å snakke ærlig om selve meg og å prøve å gjøre det uten at tårene tok over. Hadde ikke noe i mot behandlerne, men i møte med dem opplevdes de som bare onde og ute etter meg.

Anonymkode: 55c1b...f49

[AnonymBruker]

Dytter litt

Anonymkode: bd610...41d

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (11 timer siden):

Hva gikk samtaleterapien din ut på? 

Jeg har også "samtaler" men føler meg også dårligere av dem fordi jeg forteller om at det går ganske dårlig, så prater vi om det og konstaterer at det ikke er bra, et tidsspørsmål før jeg ikke klarer stå i alt, osv. Og så er timen over. "Vil jeg ha ny time?"

Det forsterker følelsen jeg har av at jeg ikke spiller så stor rolle. Riktignok har jeg blitt tilbudt innleggelse, så er vel ikke det at probeleme anses som så små, men jeg vil heller ha behandling der man faktisk jobber med noe konkret enn å bare fortelle noen parallelt med at verden går under, uten at jeg egentlig får noen verktøy til å endre noe. Forstår ikke vitsen med å bare fortelle ting? Det at noen holder ut det jeg sier, eller "container" det som det blir sagt, forstår jeg ikke hvordan skal hjelpe videre... 

Akkurat sånn føler jeg psykologtimer er og. Kommer jo ikke noen vei og det er ikke noe «behandling»?! Bare konstatere og snakke løst om alt hver gang. Kunne likegjerne snakka med meg selv elleren venn 

Anonymkode: 94596...e11

[krøll9]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2025 den 9.08):

Akkurat sånn føler jeg psykologtimer er og. Kommer jo ikke noen vei og det er ikke noe «behandling»?! Bare konstatere og snakke løst om alt hver gang. Kunne likegjerne snakka med meg selv elleren venn 

Anonymkode: 94596...e11

Ja. Jeg har spurt om det direkte noen ganger. Sist svar jeg fikk var at hun "container" det jeg forteller - altså rommer og tåler det jeg forteller. For meg høres det ut som om jeg skal være glad noen orker høre på hvordan jeg har det? Det er jo greit å ventilere litt, men jeg kan snakke med en venninne, skrive på forum. Hvorfor bruke en psykiaters tid til noe sånt? Fikk forresten beskjed om at jeg trolig får timer frem til jul - da slutter behandler der. Det betyr: 4-6 ganger til å komme å prate med henne, så er jeg "ferdig behandlet" uten å ha mottatt behandling... 

[FjellOgDalar]

For meg har det vært både og. Det jeg synes kan være en utfordring er at jeg ikke opplever at følelser endrer seg selv om jeg endrer tenkemåte. Men det har bidratt til at jeg har håndtert enkelte situasjoner bedre. Tema har vært slikt som ekstrem selvforakt, katastrofetenking, skam... 

I det seinere er det helt banale råd i kombinasjon med å tøye komfortsonen som har hjulpet meg mest. "Hvem skal skammen over fortiden hjelpe?" "Si det som det er når folk stiller spørsmål ved x"