Normalt å få plutselig trang til å selvskade?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri selvskadet jevnlig men litt nå og da når smerten og trangen har blitt for sterk, men jeg har aldri kuttet meg. Men siste årene har jeg fått veldig trang til å kutte meg, og får bare helt plutselig trang til å selvskade, selv når jeg ikke har det psykisk vondt eller noe heller, faktisk også når jeg har det normalt bra. Er dette normalt????? 

Anonymkode: 7f738...fa0

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig ikke normalt å selvskade, men det er veldig vanlig ved noen diagnoser som emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: 4ec5b...39a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er selvfølgelig ikke normalt å selvskade, men det er veldig vanlig ved noen diagnoser som emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: 4ec5b...39a

Jeg har ikke den diagnosen da.

Anonymkode: 7f738...fa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er selvfølgelig ikke normalt å selvskade, men det er veldig vanlig ved noen diagnoser som emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: 4ec5b...39a

Hvilke andre diagnoser er det vanlig ved?

Anonymkode: 7f738...fa0

[nachnoo]

Nei, det er ikke normalt. Det er sykt. 

[FjellOgDalar]

Det er ikke normalt i forstanden friskt.

Men dersom man først sliter/har slitt med selvskading i tilknytning til psykiske problemer, tror jeg ikke dette er uvanlig. Kanskje er det opplevelsen av at det fyller et tomrom, evt. mangel på andre ting å holde seg opptatt med. Man får og et rush med endorfiner når man påfører seg smerter. Dermed tenker jeg slik trang kan sidestilles med russug på mange måter. 

[aa-k-j]

Opplever det selv noen ganger og har heller ikke emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Kan få det uansett hvor bra jeg har det. Er visst vanlig ved flere diagnoser. 

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Hvilke andre diagnoser er det vanlig ved?

Anonymkode: 7f738...fa0

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er vel den eneste som har selvskading som et vanlig symptom. Det kan jo hende du har den, men ikke har blitt utredet for det eller at de ikke har skjønt at du har det. Men hvorfor driver du å selvskader hvis du har det normalt bra? Gjør du det når du kjeder deg eller hva er grunnen? 

Anonymkode: 4ec5b...39a

[AnonymBruker]

Jeg får også trang til å skade meg innimellom, men bare når jeg har det dårlig. Jeg har ikke EUPF, men bipolar. Får som regel trang til å skade meg når jeg er i blandet fase eller depressiv fase med psykotiske eller psykosenære symptomer.

Men jeg tror aldri jeg har opplevd trang til å gjøre det når jeg har det bra. 

Anonymkode: ce72c...9bc

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 12.8.2025 den 22.42):

Hvilke andre diagnoser er det vanlig ved?

Anonymkode: 7f738...fa0

Istedenfor å knytte det opp mot visse diagnoser, tenker jeg det er mer hensiktsmessig å se på hvorfor noen  selvskader. Det er for å håndtere noe uhåndterlig/kaotisk.

 

Som bl.a...

vansker med å holde ut egne følelser.

Ikke lært hvordan regulere egne følelser i oppveksten.

Erstatte en psykisk smerte med en fysisk.

Unngå å føle/tenke - rømme unna med selvskading

Avledning

 

For egen del handlet det om å forsterke egen skyld/skittenhet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.8.2025 den 16.39):

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er vel den eneste som har selvskading som et vanlig symptom. Det kan jo hende du har den, men ikke har blitt utredet for det eller at de ikke har skjønt at du har det. Men hvorfor driver du å selvskader hvis du har det normalt bra? Gjør du det når du kjeder deg eller hva er grunnen? 

Anonymkode: 4ec5b...39a

Fordi jeg får trang til det. Vet ikke helt hvordan ellers jeg skal forklare det, tror ikke jeg forstår helt greia selv.

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

Istedenfor å knytte det opp mot visse diagnoser, tenker jeg det er mer hensiktsmessig å se på hvorfor noen  selvskader. Det er for å håndtere noe uhåndterlig/kaotisk.

 

Som bl.a...

vansker med å holde ut egne følelser.

Ikke lært hvordan regulere egne følelser i oppveksten.

Erstatte en psykisk smerte med en fysisk.

Unngå å føle/tenke - rømme unna med selvskading

Avledning

 

For egen del handlet det om å forsterke egen skyld/skittenhet.

Takk. Det gir mening.

Anonymkode: 7f738...fa0

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 15.8.2025 den 12.47):

Fordi jeg får trang til det. Vet ikke helt hvordan ellers jeg skal forklare det, tror ikke jeg forstår helt greia selv.

Anonymkode: 7f738...fa0

Har du fått noen hjelp til å omgjøre selvskadingsbehovet om til ord? Selv om det kommer svært brått på, oppstår ikke trang til selvskading uten grunn. Det ligger oftest en årsak bak, men selvskadingen forhindrer i å måtte føle etter.

 

Det er det som kan gjøre selvskading forvirrende. En rekker ikke å føle/tenke på det ubehagelige, før det avledes med selvskading. Jeg håper du kan få hjelp så tidlig som mulig og sette ord på det som i dag mangler ord. Få ut følelser og tanker på annen måte...

 

Du må selv finne ut hvordan det fungerer best for deg; tegne, male, høre på musikk, selv synge eller spille, ta/redigere bilder, skrive, snakke inn på lyd, videodagbok, ringe til noen etc. Eller noe helt annet...

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Har du fått noen hjelp til å omgjøre selvskadingsbehovet om til ord? Selv om det kommer svært brått på, oppstår ikke trang til selvskading uten grunn. Det ligger oftest en årsak bak, men selvskadingen forhindrer i å måtte føle etter.

 

Det er det som kan gjøre selvskading forvirrende. En rekker ikke å føle/tenke på det ubehagelige, før det avledes med selvskading. Jeg håper du kan få hjelp så tidlig som mulig og sette ord på det som i dag mangler ord. Få ut følelser og tanker på annen måte...

 

Du må selv finne ut hvordan det fungerer best for deg; tegne, male, høre på musikk, selv synge eller spille, ta/redigere bilder, skrive, snakke inn på lyd, videodagbok, ringe til noen etc. Eller noe helt annet...

Nei, det har jeg aldri fått noe hjelp til. Men kanskje fordi jeg ikke selvskader så alvorlig at jeg trenger helsehjelp? Og at de da tenker det ikke er så farlig med det?

Takk for mange gode forslag.

Anonymkode: 7f738...fa0

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Nei, det har jeg aldri fått noe hjelp til. Men kanskje fordi jeg ikke selvskader så alvorlig at jeg trenger helsehjelp? Og at de da tenker det ikke er så farlig med det?

Anonymkode: 7f738...fa0

Det er en stor misforståelse at bare selvskadingen er alvorlig nok, vil en endelig få god hjelp. Det beste er å formidle muntlig, skriftlig eller via andre, at en strever før selvskadingen har blitt en uvane. Få frem så mye som mulig om hva som er vanskelig..

 

Om selvskadingen er blitt alvorlig, er det primært den (selvskadingen) som gis oppmerksomhet, og ikke det opprinnelig vanskelige i seg selv. Temaer som ligger bak selvskadingen, blir skjøvet i bakgrunnen, siden man alltid behandler det mest akutte først.

 

For min del, tok selvskadingen stor plass i livet mitt i ca. 8 års tid. I ettertid ser jeg på det som 8 år på en "blindvei", en retning som førte til stagnasjon i terapi og egen utvikling. Selvskading er vanedannende.