Mistenker jeg har angst, men...

[AnonymBruker]

Jeg mistenker at jeg har angst men siden jeg har så dårlig følelsesliv og kontakt med følelsene mine så kjenner jeg ikke på typiske angst-symptomer men heller så blir jeg veldig sliten. Høres dette bare ut som en tullete teori fra min side eller kan det være det henger sammen på den måten?

Anonymkode: d280a...655

[ISW]

Det kan godt være at du har angst, og jeg synes du skal få en utredning av dette, så vet du hvorvidt det skal behandles eller ikke. Kan du gi noen eksempler på hvilke situasjoner dette gjelder og hvilke tanker du får?

Generelt kjennetegnes angst av bekymringer og spørsmål som retter seg framover i tid. 

Angående dårlig følelsesliv og kontakt med følelsene sine, dette trenger strengt talt ikke være et så stort problem. Hvis man er sliten er det lett å bli "nummen" følelsesmessig, men jeg tenker at følelser kommer når de kommer og at det ikke nødvendigvis verken hjelper eller er hensiktsmessig å oppsøke følelser. Jeg synes veldig mange føler altfor mye i 2025

[AnonymBruker]

ISW skrev (13 timer siden):

Det kan godt være at du har angst, og jeg synes du skal få en utredning av dette, så vet du hvorvidt det skal behandles eller ikke. Kan du gi noen eksempler på hvilke situasjoner dette gjelder og hvilke tanker du får?

Generelt kjennetegnes angst av bekymringer og spørsmål som retter seg framover i tid. 

Angående dårlig følelsesliv og kontakt med følelsene sine, dette trenger strengt talt ikke være et så stort problem. Hvis man er sliten er det lett å bli "nummen" følelsesmessig, men jeg tenker at følelser kommer når de kommer og at det ikke nødvendigvis verken hjelper eller er hensiktsmessig å oppsøke følelser. Jeg synes veldig mange føler altfor mye i 2025

Det er spesielt i sosiale situasjoner, og spesielt der jeg skal bli kjent med ukjente eller nye mennesker. I selve situasjonen er hjernen ganske tom men i ettertid så overtenker jeg situasjonen, føler meg mislykket, tenker på det feile jeg sa, tenker de ikke liker meg, er redd for avvisning osv. Dette har gjort at jeg ikke har klart å få nye venner siden barneskolen. 

Anonymkode: d280a...655

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.8.2025 den 19.35):

Det er spesielt i sosiale situasjoner, og spesielt der jeg skal bli kjent med ukjente eller nye mennesker. I selve situasjonen er hjernen ganske tom men i ettertid så overtenker jeg situasjonen, føler meg mislykket, tenker på det feile jeg sa, tenker de ikke liker meg, er redd for avvisning osv. Dette har gjort at jeg ikke har klart å få nye venner siden barneskolen. 

Anonymkode: d280a...655

Vil gjerne også legge til at når hjernen blir tom så er det bare vanskelig å tenke også. Er ikke så lett å forklare så godt men... 

Anonymkode: d280a...655

[skogbrann]

Kan jo være at du rett og slett ikke vet hva du skal si, hvordan du skal gå frem eller reagere i sosiale settinger? Da blir det også naturlig å overtenke situasjonen i ettertid. 

[AnonymBruker]

skogbrann skrev (På 17.8.2025 den 21.02):

Kan jo være at du rett og slett ikke vet hva du skal si, hvordan du skal gå frem eller reagere i sosiale settinger? Da blir det også naturlig å overtenke situasjonen i ettertid. 

Mener du at jeg pga angst ikke vet hva jeg skal si osv eller mener du at jeg ikke har angst, men bare ikke helt vet hva jeg skal si osv? Ble bare litt usikker på hva du mente, så spør derfor.

Anonymkode: d280a...655

[psykedeliker]

Hvor gammel er du?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Hvor gammel er du?

30 år. Hvorfor spør du?

Anonymkode: d280a...655

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvorfor spør du?

Fordi det kan være relevant ift. hvilke muligheter du har hatt til å bli kjent med folk i forskjellige sosiale miljøer med forskjellige sosiale koder. Jeg lurer også på hva slags strategier du har for å finne nye venner, siden du skriver at du ikke har klart å få noen nye venner siden barneskolen.

Endret 20. august av psykedeliker

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

Fordi det kan være relevant ift. hvilke muligheter du har hatt til å bli kjent med folk i forskjellige sosiale miljøer med forskjellige sosiale koder. Jeg lurer også på hva slags strategier du har for å finne nye venner, siden du skriver at du ikke har klart å få noen nye venner siden barneskolen.

Aha, skjønner. Jeg har deltatt på litt forskjellige hobbyer samt at jeg også har hatt forskjellige jobber og jeg forsøker alltid være åpen og imøtekommende, smile og si hei osv. 

Anonymkode: d280a...655

[Drømmeautomat]

ISW skrev (På 16.8.2025 den 6.22):

Angående dårlig følelsesliv og kontakt med følelsene sine, dette trenger strengt talt ikke være et så stort problem. Hvis man er sliten er det lett å bli "nummen" følelsesmessig, men jeg tenker at følelser kommer når de kommer og at det ikke nødvendigvis verken hjelper eller er hensiktsmessig å oppsøke følelser. Jeg synes veldig mange føler altfor mye i 2025

Jeg tror det er motsatt, i 2025 føler de fleste alt for lite  Det vil si, mange føler noe diffust, eller har vondt i musklene, men veldig mange bruker mye energi på å fortrenge basale følelser som sinne, sorg og til og med glede og begeistring. I stedet for å kjenne følelsene direkte i kroppen går energien med på forsvar eller sekundærfølelser som angst og skam, noe som i seg selv kan være årsaken til mange psykiske problemer. Jmf. affektfokuserte terapiformer og Malan's triangle of conflict.

Ingen av posisjonene våre kan imidlertid enkelt valideres empirisk, så her må man innta standpunkt etter egen intuisjon. 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg har deltatt på litt forskjellige hobbyer samt at jeg også har hatt forskjellige jobber og jeg forsøker alltid være åpen og imøtekommende, smile og si hei osv.

Selv om man gjør seg selv tilgjengelig og viser vanlig høflighet, kan det likevel ta en stund før man finner noen man opplever dypere fellesskap med. Har du gjort noe aktivt utover dette?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (19 minutter siden):

Selv om man gjør seg selv tilgjengelig og viser vanlig høflighet, kan det likevel ta en stund før man finner noen man opplever dypere fellesskap med. Har du gjort noe aktivt utover dette?

Nei, jeg har aldri turt å spørre om noen vil ta en kaffe, finne på noe o.l for jeg er så redd for å bli avvist. 

Anonymkode: d280a...655

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, jeg har aldri turt å spørre om noen vil ta en kaffe, finne på noe o.l for jeg er så redd for å bli avvist. 

Det virker veldig påtatt å gjøre det på den måten. Kontakten oppstår av seg selv dersom det er grunnlag for det.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Det virker veldig påtatt å gjøre det på den måten. Kontakten oppstår av seg selv dersom det er grunnlag for det.

Hva mener du?

Anonymkode: d280a...655

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva mener du?

At det er bedre å jobbe med seg selv for å bli en person andre ønsker å tilbringe tid med.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

At det er bedre å jobbe med seg selv for å bli en person andre ønsker å tilbringe tid med.

Ja, må nok jobbe med meg selv en del. Jeg har veldig dårlig selvtillit og selvbilde og folk merker vel det?

Anonymkode: d280a...655

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har veldig dårlig selvtillit og selvbilde og folk merker vel det?

Ja, det gjør de.

[skogbrann]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mener du at jeg pga angst ikke vet hva jeg skal si osv eller mener du at jeg ikke har angst, men bare ikke helt vet hva jeg skal si osv? Ble bare litt usikker på hva du mente, så spør derfor.

Anonymkode: d280a...655

Jeg mener at det er godt mulig at du ikke vet hvordan du skal reagere, hva du skal gjøre eller si disse situasjonene, og dermed får angst og overtenker i etterkant av situasjonene. Hvis jeg har vært i en situasjon jeg ikke har visst hvordan jeg skal forholde meg til har jeg også kjent på angst, og overtenkt i etterkant. Som sannsynligvis er en helt naturlig reaksjon. Siden du har vært slik siden barneskolen er det kanskje mer sannsynlig at du er usikker fordi du ikke helt vet hva du skal si/gjøre, enn at hjernen blir «tom» som følge av angst. Man føler seg jo «tom» i hodet når man ikke vet hvordan man skal forholde seg til eller reagere i en situasjon. Hadde noen bedt meg sette opp et klesskap uten å ha gitt meg en bruksanvisning (eller latt meg søke det opp) hadde det stått stille i mitt hode for å si det slik. 

At dette kun skyldes angst virker rett og slett litt usannsynlig når dette har vedvart siden tidlig barndom. Særlig fordi du ikke har klart å få deg venner siden barneskolen som følge av dette. Jeg vil også anta at du ville blitt diagnostisert med sosial angst for mange år siden hvis du hadde hatt det. 

Tror nesten bare du burde pushe deg selv til å ta mer initiativ. Hva legger du i å prøve å være åpen og imøtekommende, smile og si hei? Går du bort og slår av en prat eller sier du hei til en person som enten sa hei til deg først, eller tidligere har hilst på deg? Viker du unna øyekontakt, og/eller gir korte svar? Spør du mye spørsmål og deltar aktivt  i samtalen, eller venter du bare på å bli spurt, for å så svare relativt kort uten å stille spørsmål tilbake? Engasjerer du deg i samtalen og viser tydelig interesse for personen(e) du snakker med? Spør du om deres liv (ikke gravende spørsmål) interesser og hobbyer? Det funker ikke å bare si hei eller smile, du må starte en samtale. Sannsynligvis hadde du hatt utbytte av å trene opp dine sosiale ferdigheter. Jeg sier ikke at det er lett, men du kan faktisk bare lære av andre. Du trenger ikke å tenke så mye i sosiale situasjoner engang, det er ikke verre enn å «følge» andre. Du kan også bare  si/gjøre det som faller deg inn, og satse på det beste. Folk bryr seg faktisk ikke om du sier eller gjør noe dumt eller rart. Jeg skriver dette basert på erfaring, jeg sier mye «rart», men folk synes bare at jeg er litt artig, interessant, naturligvis også litt sær, men på en kul måte. Så jeg bryr meg egentlig ikke, for det gjør ingen andre heller. I tillegg har jeg ingen fjerneste anelse om hva folk faktisk tenker, med mindre de sier det, og da kan jeg like gjerne bare anta det beste. Hvis en person ikke skulle like meg, så har jeg ingen grunn til å like vedkommende, og da er det ingenting å være lei seg over heller. Jeg ligger på grensen mellom å ha autisme og ikke (det litt usikkert hvilken side av grensen jeg ligger på), så jeg føler meg relativt kvalifisert til å si dette. 

[AnonymBruker]

skogbrann skrev (På 20.8.2025 den 21.10):

Jeg mener at det er godt mulig at du ikke vet hvordan du skal reagere, hva du skal gjøre eller si disse situasjonene, og dermed får angst og overtenker i etterkant av situasjonene. Hvis jeg har vært i en situasjon jeg ikke har visst hvordan jeg skal forholde meg til har jeg også kjent på angst, og overtenkt i etterkant. Som sannsynligvis er en helt naturlig reaksjon. Siden du har vært slik siden barneskolen er det kanskje mer sannsynlig at du er usikker fordi du ikke helt vet hva du skal si/gjøre, enn at hjernen blir «tom» som følge av angst. Man føler seg jo «tom» i hodet når man ikke vet hvordan man skal forholde seg til eller reagere i en situasjon. Hadde noen bedt meg sette opp et klesskap uten å ha gitt meg en bruksanvisning (eller latt meg søke det opp) hadde det stått stille i mitt hode for å si det slik. 

At dette kun skyldes angst virker rett og slett litt usannsynlig når dette har vedvart siden tidlig barndom. Særlig fordi du ikke har klart å få deg venner siden barneskolen som følge av dette. Jeg vil også anta at du ville blitt diagnostisert med sosial angst for mange år siden hvis du hadde hatt det. 

Tror nesten bare du burde pushe deg selv til å ta mer initiativ. Hva legger du i å prøve å være åpen og imøtekommende, smile og si hei? Går du bort og slår av en prat eller sier du hei til en person som enten sa hei til deg først, eller tidligere har hilst på deg? Viker du unna øyekontakt, og/eller gir korte svar? Spør du mye spørsmål og deltar aktivt  i samtalen, eller venter du bare på å bli spurt, for å så svare relativt kort uten å stille spørsmål tilbake? Engasjerer du deg i samtalen og viser tydelig interesse for personen(e) du snakker med? Spør du om deres liv (ikke gravende spørsmål) interesser og hobbyer? Det funker ikke å bare si hei eller smile, du må starte en samtale. Sannsynligvis hadde du hatt utbytte av å trene opp dine sosiale ferdigheter. Jeg sier ikke at det er lett, men du kan faktisk bare lære av andre. Du trenger ikke å tenke så mye i sosiale situasjoner engang, det er ikke verre enn å «følge» andre. Du kan også bare  si/gjøre det som faller deg inn, og satse på det beste. Folk bryr seg faktisk ikke om du sier eller gjør noe dumt eller rart. Jeg skriver dette basert på erfaring, jeg sier mye «rart», men folk synes bare at jeg er litt artig, interessant, naturligvis også litt sær, men på en kul måte. Så jeg bryr meg egentlig ikke, for det gjør ingen andre heller. I tillegg har jeg ingen fjerneste anelse om hva folk faktisk tenker, med mindre de sier det, og da kan jeg like gjerne bare anta det beste. Hvis en person ikke skulle like meg, så har jeg ingen grunn til å like vedkommende, og da er det ingenting å være lei seg over heller. Jeg ligger på grensen mellom å ha autisme og ikke (det litt usikkert hvilken side av grensen jeg ligger på), så jeg føler meg relativt kvalifisert til å si dette. 

Jeg skjønner hva du mener, godt poeng. Og ja, du har nok rett i at jeg nok hadde blitt diagnostisert for lenge siden hvis jeg faktisk hadde hatt angst.

Jeg er ikke så god på å starte samtaler selv, for jeg er så redd for negative reaksjoner. Men snakker noen til meg forsøker jeg alltid mitt beste å svare godt og utdypende samt spille samtalen videre og stille spørsmål tilbake. Jeg skulle ønske jeg kunne tenke som deg, for for meg betyr det mye om andre liker meg eller ikke.

Anonymkode: d280a...655