Lurer på hva jeg gjør feil

[Vendi]

som fører til at jeg stadig får nedturer. Det går ikke mange ukene mellom hver gang. 

Jeg lever et ganske rolig og forutsigbart liv, ruser meg ikke, og alt er liksom "på stell". Unntaket er søvnen som kan kludre det litt til innimellom. 

Lurer likevel på om jeg gjør noe feil, at det er min skyld dette her. Eller om det er noe feil på selve meg, i personligheten min. Jeg klandrer i alle fall meg selv for dette, og hater at jeg er som jeg er 😞

[Vendi]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje du ikke har funnet den "perfekte" medisinkombinasjonen for deg enda?

Anonymkode: f4a3d...660

Det kan jo være. 

[emilie321]

Vendi skrev (2 timer siden):

som fører til at jeg stadig får nedturer. Det går ikke mange ukene mellom hver gang. 

Jeg lever et ganske rolig og forutsigbart liv, ruser meg ikke, og alt er liksom "på stell". Unntaket er søvnen som kan kludre det litt til innimellom. 

Lurer likevel på om jeg gjør noe feil, at det er min skyld dette her. Eller om det er noe feil på selve meg, i personligheten min. Jeg klandrer i alle fall meg selv for dette, og hater at jeg er som jeg er 😞

Tror dette er vanlig for mange, det å klandre seg selv.     Gjør det selv innimellom når det gjelder psyken og jeg gjør det også når det gjelder noe av det fysiske.  Som foreksempel nå når jeg har fått hjerteproblemer igjen, så tenker jeg fort at det er min egen skyld. Har ikke trent nok og har ikke spist sunt nok... osv...     

Tror vi rett og slett bare må godta at sånn er det og så gjøre det beste ut av det vi har. Så lenge vi gjør så godt vi kan og følger rådene vi får, så kan vi ikke gjøre det bedre. Lett å si, men ikke så lett å gjennomføre. 

[stjernestøv]

Jeg tenker man må bare ta livet for det det er, det vil alltid komme utfordringer vi må takle uansett hva vi gjør. 

[ISW]

Jeg tror dette nok er litt tredelt.

For det første, så tror jeg nok du er litt underdosert på Litium (mener du sa at du lå på 0,3-0,4) til å få full effekt. Nå har kanskje behandleren din en plan med hvorfor det er sånn, og du må ikke gjøre endringer selv, men du kunne nok i alle fall hatt en gevinst av en ny vurdering av dette. I tillegg har nok ikke Risperdal helt den samme stemningsstabiliserende effekten som Zyprexa, men her forstår jeg at det er gjort en vurdering for å se effekt opp mot uønskede bivirkninger som vektøkning. Med andre ord kan du muligens ha noe å hente på en medisinvurdering, kanskje en second opinion.

For det andre, så tror jeg litt du forsterker dette ved å være litt ekstra sensitiv og følge med på opp- og nedturene du opplever. Det er lett å tenke når man får en nedtur at den aldri går over, og det er veldig vondt der og da. Men erfaringsmessig når det gjelder deg, så snur det heldigvis ganske raskt. Jeg tror jeg ville prøvd å se på det som en hodepine eller et migreneanfall - det er vondt der og da, men det går over og det kommer mange gode dager før det evt. skjer igjen. Altså prøve å ikke bekymre deg så veldig, eller følge så nøye med på symptomene dine. Da tror jeg også det går raskere over.

For det tredje, så tenker jeg kanskje at man i litt større grad bør ha en aksept for at symptomene kan komme. Jeg vil nok, uten at det er direkte sammenlignbart, kanskje alltid være en litt engstelig person, og på samme måte kan det være at du over tid vil kunne oppleve (små, hvis de er godt behandlet) nedturer og ustabilitet. Behandling løser jo ikke symptomene nødvendigvis 100%, selv om man med riktig behandling kan bli så godt som helt frisk. Dessverre er det jo litt sånn at mest effektive behandling kan ha mer bivirkninger, men jeg synes du er veldig flink nå til å følge opp behandlingen din.

[Vendi]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Bare for å si det så tror jeg absolutt ikke det er noe du selv gjør feil eller at det er noe feil med deg, så den tanken kan du trygt parkere  

Anonymkode: f4a3d...660

Takk for det. 

[Vendi]

emilie321 skrev (11 timer siden):

Tror dette er vanlig for mange, det å klandre seg selv.     Gjør det selv innimellom når det gjelder psyken og jeg gjør det også når det gjelder noe av det fysiske.  Som foreksempel nå når jeg har fått hjerteproblemer igjen, så tenker jeg fort at det er min egen skyld. Har ikke trent nok og har ikke spist sunt nok... osv...     

Tror vi rett og slett bare må godta at sånn er det og så gjøre det beste ut av det vi har. Så lenge vi gjør så godt vi kan og følger rådene vi får, så kan vi ikke gjøre det bedre. Lett å si, men ikke så lett å gjennomføre. 

Ja, det er kanskje vanlig. 

Sant det du sier. Vi får bare fortsette å gjøre det beste vi kan. 

[Vendi]

stjernestøv skrev (10 timer siden):

Jeg tenker man må bare ta livet for det det er, det vil alltid komme utfordringer vi må takle uansett hva vi gjør. 

Sant. 

[Vendi]

ISW skrev (7 timer siden):

Jeg tror dette nok er litt tredelt.

For det første, så tror jeg nok du er litt underdosert på Litium (mener du sa at du lå på 0,3-0,4) til å få full effekt. Nå har kanskje behandleren din en plan med hvorfor det er sånn, og du må ikke gjøre endringer selv, men du kunne nok i alle fall hatt en gevinst av en ny vurdering av dette. I tillegg har nok ikke Risperdal helt den samme stemningsstabiliserende effekten som Zyprexa, men her forstår jeg at det er gjort en vurdering for å se effekt opp mot uønskede bivirkninger som vektøkning. Med andre ord kan du muligens ha noe å hente på en medisinvurdering, kanskje en second opinion.

For det andre, så tror jeg litt du forsterker dette ved å være litt ekstra sensitiv og følge med på opp- og nedturene du opplever. Det er lett å tenke når man får en nedtur at den aldri går over, og det er veldig vondt der og da. Men erfaringsmessig når det gjelder deg, så snur det heldigvis ganske raskt. Jeg tror jeg ville prøvd å se på det som en hodepine eller et migreneanfall - det er vondt der og da, men det går over og det kommer mange gode dager før det evt. skjer igjen. Altså prøve å ikke bekymre deg så veldig, eller følge så nøye med på symptomene dine. Da tror jeg også det går raskere over.

For det tredje, så tenker jeg kanskje at man i litt større grad bør ha en aksept for at symptomene kan komme. Jeg vil nok, uten at det er direkte sammenlignbart, kanskje alltid være en litt engstelig person, og på samme måte kan det være at du over tid vil kunne oppleve (små, hvis de er godt behandlet) nedturer og ustabilitet. Behandling løser jo ikke symptomene nødvendigvis 100%, selv om man med riktig behandling kan bli så godt som helt frisk. Dessverre er det jo litt sånn at mest effektive behandling kan ha mer bivirkninger, men jeg synes du er veldig flink nå til å følge opp behandlingen din.

Takk for et langt og grundig svar fra deg (igjen). Du har tre gode poeng her, som jeg skal ta til meg ❤️

Til alle: Beklager at jeg svarer dere litt kort, men orker ikke å svare noe særlig lengre i dag. Men jeg satte pris på alle svar! Takk for at dere tok dere tid! 

[psykedeliker]

Det er alltid en mulighet for at man kan være påvirket av ukjente eksterne faktorer, så feilen kan ligge et helt annet sted.

[Vendi]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

Det er alltid en mulighet for at man kan være påvirket av ukjente eksterne faktorer, så feilen kan ligge et helt annet sted.

Det har du rett i at kan være en mulighet.