Hvor dårlig var du da du tok ECT?

[AnonymBruker]

Må man være "døden nær"?

Anonymkode: 343f4...e8f

[Glitter]

Jeg var alvorlig deprimert og akutt suicidal. Lå ikke paralysert i senga liksom.

Det funket veldig bra på meg. Er snart ett år siden og formen er ennå bra. 

Endret 16. august av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Jeg var alvorlig deprimert og akutt suicidal. Lå ikke paralysert i senga liksom.

Det funket veldig bra på meg. Er snart ett år siden og formen er ennå bra. 

Hvor mange behandlinger tok du?

Anonymkode: 343f4...e8f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvor mange behandlinger tok du?

Anonymkode: 343f4...e8f

14 tror jeg. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (8 minutter siden):

14 tror jeg. 

Ok takk. Fikk du hukommelses-problemer?

Anonymkode: 343f4...e8f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ok takk. Fikk du hukommelses-problemer?

Anonymkode: 343f4...e8f

Ja, fikk en del av det. 

[Drikkeflaska]

Jeg har ikke tatt ECT, men fikk tilbud om det da jeg var langt nede og hadde prøvd flere antidepressiva uten effekt. Jeg slet med alvorlig depresjon med psykosenære symptomer på tidspunktet. Men jeg valgt å takke nei og heller prøve andre medisiner. Var veldig redd for hukommelses-problemene man kan få.

[AnonymBruker]

Jeg skulle opprinnelig få det eller ketamin en gang jeg var skikkelig nedfor og hadde null kontroll over følelsesutbruddene mine mens jeg var på lukket avdeling og ville hjem. Selvom jeg var der "frivillig" virket det som ingen reell mulighet til å si nei siden de var tre mot en som nærmest stod og skrek til meg. Men etter at ble overført møtte jeg en annen psykiater som rett ut av det blå sa at jeg ikke er psykotisk, og jeg har fortsatt null idé om hva som egentlig skjedde nå i etterkant og behandleren min har ikke snakket noe om det så jeg tør ikke ta det opp. Det virker helt tilfeldig hva slags diagnose man får eller når man ikke får noen valg.

Anonymkode: 76e5e...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg skulle opprinnelig få det eller ketamin en gang jeg var skikkelig nedfor og hadde null kontroll over følelsesutbruddene mine mens jeg var på lukket avdeling og ville hjem. Selvom jeg var der "frivillig" virket det som ingen reell mulighet til å si nei siden de var tre mot en som nærmest stod og skrek til meg. Men etter at ble overført møtte jeg en annen psykiater som rett ut av det blå sa at jeg ikke er psykotisk, og jeg har fortsatt null idé om hva som egentlig skjedde nå i etterkant og behandleren min har ikke snakket noe om det så jeg tør ikke ta det opp. Det virker helt tilfeldig hva slags diagnose man får eller når man ikke får noen valg.

Anonymkode: 76e5e...ca4

Det høres helt voldsomt ut!

Anonymkode: 343f4...e8f

[Siena]

Jeg var alvorlig deprimert og hadde forsøkt antidepressiva uten effekt. 

[AnonymBruker]

Tror jeg stiller litt i samme kategori som Glitter og Siena har, bare at jeg klarer å maskere og legge til side de vonde følelsene mine til vanlig pluss at en tidligere behandler stoler mer på et tidligere inntrykk av meg enn i en ny akuttsituasjon.

Man må nok ikke være døden nær, men at medisin ikke har hjulpet og det går adskillig utover livskvaliteten, samt setter opp en betydelig risiko for alvorlig skade eller død.

Personlig ville jeg valgt ketamin om jeg hadde fått en slik sjanse igjen.

Anonymkode: 76e5e...ca4

[AnonymBruker]

Hadde alvorlig depresjon med sterk uro og rastløshet (pluss suicidale tanker jeg ikke var sikker på om jeg ville agere på),  og forverring av ulike antidepressiva som ble prøvd. 

Anonymkode: c8751...d96

[FjellOgDalar]

Jeg hadde strevd i årevis, prøvd det meste av medisiner (både ad og ss). Man må ikke være apatisk og sengeliggende. Jeg var agitert og suicidal, og hadde garantert forsøkt om de ikke hadde sagt ja til ECT. Jeg hadde forsonet meg med at det var tiden for å dø, at jeg hadde en sykdom jeg ikke kom til å overleve om det ikke virket. Gud bedre så glad jeg er for at gjorde det!

Tok 11 behandlinger, og det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gjorde det tidligere. Litt mer surrete er jeg blitt, men lever langt bedre med det enn med depresjonen. 

Endret 16. august av FjellOgDalar

[Eva Sofie]

Jeg var deprimert, gråt mye, svært inaktiv, så ikke meningen med noe...

 

Jeg valgte å avbryte ECT-behandlingen etter 8. behandling, fordi det gikk kraftig utover hukommelsen. Men stemningsmessig ble jeg løftet opp fra alvorlig til moderat deprimert, og det var til god hjelp. Jeg hadde valgt det om igjen.

 

Jeg var deprimert omtrent på samme måte ca. 11-12 år senere, og det ble behandlet med avventing og medisinering mens jeg var på lukket avdeling. Det tok 5 måneder - inaktiv, tiltaksløs, ingen glede, avslo besøk etc.