Hvorfor lever jeg ikke?

[AnonymBruker]

Jeg lever ikke. Denne "verdenen" er en dimensjon av den ekte verdenen. Og jeg savner den ekte verdenen. Savner å være en del av psykiatrien der. Psykiatrien i denne dimensjonen er ikke like bra. Og selve meningen med livet her er ikke like godt. Jeg har det vondt. Og ingen forstår liksom.

At jeg i tillegg er dømt til TPH hjelper i hvert fall ikke. I mange år har jeg måttet leve på institusjon. Får ikke leve ute i samfunnet som mange andre TPH-dømte personer. De mener jeg er for ustabil, for farlig, osv.

Jeg skulle ønske at jeg fortsatt levde, og at jeg ikke var dømt til TPH. Fordi livet som det er nå, er ganske uutholdelig. Hjertet mitt lider og tankene mine skriker; jeg vil heller dø nå enn å leve resten av livet slikt.

Hva synes dere jeg burde gjøre? Jeg skal selvfølgelig ikke begå selvmord -- det er uaktuelt. Men når livet er så vanskelig og uforståelig, hva gjør en? Lide i stillhet?

 

Anonymkode: 8c19e...f7f

[Sokk]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg lever ikke. Denne "verdenen" er en dimensjon av den ekte verdenen. Og jeg savner den ekte verdenen. Savner å være en del av psykiatrien der. Psykiatrien i denne dimensjonen er ikke like bra. Og selve meningen med livet her er ikke like godt. Jeg har det vondt. Og ingen forstår liksom.

At jeg i tillegg er dømt til TPH hjelper i hvert fall ikke. I mange år har jeg måttet leve på institusjon. Får ikke leve ute i samfunnet som mange andre TPH-dømte personer. De mener jeg er for ustabil, for farlig, osv.

Jeg skulle ønske at jeg fortsatt levde, og at jeg ikke var dømt til TPH. Fordi livet som det er nå, er ganske uutholdelig. Hjertet mitt lider og tankene mine skriker; jeg vil heller dø nå enn å leve resten av livet slikt.

Hva synes dere jeg burde gjøre? Jeg skal selvfølgelig ikke begå selvmord -- det er uaktuelt. Men når livet er så vanskelig og uforståelig, hva gjør en? Lide i stillhet?

 

Anonymkode: 8c19e...f7f

Det er i hvert fall bedre å lide i stillhet enn å la det gå utover andre mennesker.

Du kan bruke tiden til å reflektere over det du har gjort og hvorfor det kanskje gjør det enklere for deg å holde deg utenfor denne verden, fordi det hadde vært mer uutholdelig å sitte i vår felles verden og måtte leve med det du har gjort.

Uten at jeg kan vite med sikkerhet hva du har gjort eller hvem du er.

Jeg synes det er veldig merkelig at fokuset ditt er at psykiatrien var bedre i den ekte verden, og ikke at du savner foreldre, søsken, venner etc. Hvis jeg hadde havnet i en annen dimensjon, tror jeg psykiatrien hadde vært ganske underordnet i min bevissthet.

Jeg vet ikke om det finnes noen løsning på problemet ditt. Du kan ta medisiner (du får kanskje det allerede, uten at de har tilstrekkelig effekt), gå i samtaler, komme ut av psykosen, forsøke å be om unnskyldning og gjøre bot for handlingene dine. Men det er ikke nødvendigvis enkelt og du vil kanskje oppleve like mye lidelse som der du er nå.

Jeg er egentlig ikke tilhenger av å psykologisere psykoser, men her prøver jeg meg likevel: Det kan hende du ikke klarer å være tilstede i vår felles verden og virkelighet, fordi den sannheten du da møter er uutholdelig for deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg lever ikke. Denne "verdenen" er en dimensjon av den ekte verdenen. Og jeg savner den ekte verdenen. Savner å være en del av psykiatrien der. Psykiatrien i denne dimensjonen er ikke like bra. Og selve meningen med livet her er ikke like godt. Jeg har det vondt. Og ingen forstår liksom.

At jeg i tillegg er dømt til TPH hjelper i hvert fall ikke. I mange år har jeg måttet leve på institusjon. Får ikke leve ute i samfunnet som mange andre TPH-dømte personer. De mener jeg er for ustabil, for farlig, osv.

Jeg skulle ønske at jeg fortsatt levde, og at jeg ikke var dømt til TPH. Fordi livet som det er nå, er ganske uutholdelig. Hjertet mitt lider og tankene mine skriker; jeg vil heller dø nå enn å leve resten av livet slikt.

Hva synes dere jeg burde gjøre? Jeg skal selvfølgelig ikke begå selvmord -- det er uaktuelt. Men når livet er så vanskelig og uforståelig, hva gjør en? Lide i stillhet?

 

Anonymkode: 8c19e...f7f

Gjør som de fleste andre som er syk, jobber med å bli bedre.

Anonymkode: 8020a...5d2

[AnonymBruker]

Ta i mot medisiner slik at du kan komme deg ut av din vrangforestilling. Da vil du få det bedre.

Anonymkode: 46599...26e